| |
Regjeringen ber i proposisjonen Stortinget bevilge ytterligere 350 mill. kroner til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo. For å sikre Regjeringen nødvendig handlerom over sommeren i forbindelse med håndteringen av krisen i Kosovo, foreslås det videre i proposisjonen at Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å samtykke i at løpende utgifter i forbindelse med krisen i Kosovo blir dekket og utgiftsført med den forutsetning at nødvendige tilleggsbevilgninger blir gitt. Hvert departement må redegjøre for nødvendige beløp på sine områder når det fremmes forslag om tilleggsbevilgning høsten 1999.
Det vises i proposisjonen til at det siden mars 1999 fra norsk side er bevilget 225 mill. kroner til humanitær bistand i Kosovos nærområder. Det er dessuten bevilget 1,2 mrd. kroner for å ta imot 6.000 flyktninger i Norge. I tillegg er ca 300 mill. kroner bevilget til militære og humanitære tiltak i regi av Forsvaret. Den norske humanitære bistanden på 225 mill. kroner er i hovedsak kanalisert via FN og norske frivillige organisasjoner. Til sammen var 216 mill. kroner av bevilgningen på 225 mill. kroner disponert pr. ultimo mai 1999.
Det vises videre til at Regjeringen i Innst.S.nr.149 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 56 (1998-1999) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo, ble bedt om å komme tilbake til eventuelle ytterligere endringer i bevilgningsnivået etter å ha foretatt en gjennomgang av behovet.
Det fremholdes at en slik gjennomgang må ta utgangspunkt i at situasjonen i regionen er ytterst labil og uoversiktlig. Det er store variasjoner i antallet flyktninger som kommer ut av Kosovo til nabolandene. Behovet for nødhjelp inne i Kosovo er uklart, men de foreløpige rapporter fra FNs humanitære koordinator tyder på at den humanitære situasjonen også der er ytterst alvorlig.
Når det gjelder vurderingen av behovet for bistand i tiden fremover, mener Regjeringen det vil være riktig å legge til grunn følgende forutsetninger:
| - | At antallet flyktninger og fordrevne holder seg omtrent på samme nivå, dvs. at størrelsen på det humanitære behovet vil være om lag som i dag. |
| - | At det må være en rimelig byrdefordeling giverlandene imellom. |
| - | At det i nærmeste fremtid ikke vil være mulig å komme i gang med økonomiske gjenoppbyggingstiltak. Innsatsen må fortsatt konsentreres om ulike former for humanitær bistand og budsjettstøtte til landene i regionen. |
| - | At en rimelig og fornuftig planleggingshorisont utover de nærmeste månedene ikke er mulig. |
Skulle disse forutsetningene endre seg i vesentlig grad, vil Regjeringen vurdere behovet på nytt. Gitt de manglende muligheter for å planlegge over tid, vil Regjeringen uansett komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 1999.
Når det gjelder det økonomiske behovet i tiden fremover, fremholdes det i proposisjonen at anslagene fra FN og andre internasjonale organisasjoner er preget av den samme usikkerhet når det gjelder omfanget og varigheten av konflikten.
Etter en samlet vurdering vil Regjeringen foreslå at det til humanitær bistand i regionen i de nærmeste måneder bevilges ytterligere 350 mill. kroner. Dette innebærer at den samlede norske humanitære bistanden vil komme opp i 575 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 0192 Fred, forsoning og demokrati, post 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, økes med 350 mill. kroner. Beløpet dekkes ved å redusere avsetninger til tilleggsbevilgninger under kap. 2309 Tilfeldige utgifter i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 1999.
Det opplyses at Regjeringen som hittil vil kanalisere hovedtyngden av bistanden gjennom FN-systemet og de frivillige organisasjonene. For å sikre en mest mulig effektiv innsats, vil Regjeringen legge særlig vekt på FNs koordinerende rolle og legge til grunn at de frivillige organisasjoners aktiviteter samordnes med det Verdensorganisasjonen gjør. Videre vil det i en viss utstrekning fortsatt bli gitt budsjettstøtte til enkelte land i regionen.
Regjeringen vil høsten 1999 komme tilbake til Stortinget med en fornyet vurdering av behovet for humanitær bistand, samt økonomisk støtte til gjenoppbyggingstiltak hvis forholdene skulle ligge til rette for det.