| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Sissel Dagslet og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Elsa Skarbøvik og Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J Jakobsen, og fra Venstre, Harald Hove, slutter seg til Regjeringen forslag til bevilgning.
Flertallet mener at det vil bli
aktuelt med ytterligere bevilgninger til tidligere Jugoslavia og Albania.
Flertallet mener at slike bevilgninger må behandles på ordinær måte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, minner om de erfaringene som er gjort etter to verdenskriger. De viser nødvendigheten av at andre land bidrar til gjenoppbygging av krigsområder og at man også hjelper krigens tapere slik at det legges grunnlag for framtidig demokrati og forsoning. På Balkan har det vært varierende grad av krig i ti sammenhengende år, en situasjon som kuliminerte med krigen i Kosovo. Nå er oppgaven å vinne freden. Norge må som en av deltakerene i krigshandlingene og et av verdens rikeste land, bidra til finansieringen av både akutt nødhjelp og en langsiktig gjenoppbyggingsplan for Balkan, en « Marshallplan ».
Det er, slik det ble påpekt i rapporten « When the dust settles: Regional and long term perspectives on the Kosovo refugee crisis », av The International Crisis Group, ingen selvfølge at flyktninger vender frivillig tilbake. Mange av dem befinner seg i dag langt unna sine hjem. Hjemvending tar tid og mange forhold må være på plass. Selv om det er for tidlig å komme med alle detaljer i en gjenoppbyggingsplan, synes det klart at den som et minimum må inneholde følgende elementer:
| - | Hjelp til å vende tilbake til sine hjem. |
| - | Hjelp til identifikasjon og dokumentasjon. |
| - | Fysisk gjenoppbygging, boliger, veier, skoler osv. |
| - | Trygging av omgivelsene, blant annet med hensyn til landminer, ueksploderte bomber og miljøskader. |
| - | Hjelp til demokratisering, inkludert konfliktløsende arbeid på tvers av etniske grenser. |
Det vil ta tid å gjennomføre en gjenoppbyggingsplan for Balkan. Den vil også kreve store ressurser. Etter dette medlems oppfatning, vil ikke 350 mill. kroner være tilstrekkelig for å dekke selv den akutte nødhjelpen. Norges bidrag bør økes vesentlig og i det minste tilsvare utgiftene til mottak av flyktninger fra Balkan i Norge. Raske og store norsk bidrag er viktig fordi det kan utløse større givervilje i andre land.
Derfor fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Det foreslåtte beløp økes med 650
mill. kroner, slik at det totalt bevilges 1 mrd. kroner til en
gjenoppbyggingsplan for Balkan.
Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med planer for og rapport om bruken av disse pengene. »