| |
Det er fortsatt et svært høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren, og veksten i 1999 anslås til 3,4 %. I 1998 og 1999 har investeringene i særlig grad vært knyttet til gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorg.
Kommunesektorens løpende utgifter økte nominelt med 8 % i 1999. Lønnskostnadene økte med 7,2 %, renteutgiftene økte med 32 % i 1999, og skyldes at renteøkningen i 1998 slo sterkere ut i lånerentene i 1998 enn i 1999. Investeringsutgiftene m.m. økte med om lag 11 % i 1999 eller i underkant av 2,5 mrd. kroner. Det høye investeringsnivået har sammenheng med investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger knyttet til handlingsplanen for eldre.
Nominelt økte kommunesektorens løpende inntekter med 6,5 % i 1999. Rammeoverføringene økte med 5,4 %, mens de øremerkede overføringene innenfor kommuneopplegget økte med 18,2 %. Omlegging til delvis innsatsstyrt finansiering av sykehusene og opptrapping av handlingsplanen for eldre forklarer mye av den sterke veksten i de øremerkede overføringene. Reelt økte inntektene i det samlede kommuneopplegget med 1,2 % i 1999. De frie inntektene anslås å gå ned med reelt 0,4 % fra 1999.
Foreløpige tall for kommunene viser at netto driftsresultat utgjorde 2,2 % av driftsinntektene i 1999. Dette er om lag det samme som for 1998. Beregningene er gjort på grunnlag av 393 kommuner, og viser at kommunenes netto driftsresultat fortsatt ligger svært lavt.
Den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene ble ytterligere forverret i 1999. Samlet hadde fylkeskommunene et netto driftsresultat som utgjorde -0,8 % av driftsinntektene i 1999. Dette er en nedgang på 1,2 prosentenheter fra året før. Nedgangen har sammenheng med en sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene.
Også investeringsutgiftene økte i 1999. Fylkeskommunenes likviditet ble dårligere i 1999, samtidig som disposisjonsfondene ble redusert, noe som gjør fylkeskommunene mer sårbare overfor uforutsette endringer. Antall fylkeskommuner med akkumulerte underskudd økte fra fem i 1998 til ni i 1999. Fylkeskommunenes langsiktige lånegjeld økte i 1999, og bryter med den positive trenden vi har hatt de siste årene med en nedgang i den langsiktige gjelda sett i forhold til driftsinntektene.
Foreløpige regnskapstall for 1999 viser et underskudd før lånetransaksjoner på 11 mrd. kroner. Til sammenligning var underskuddet 6,2 mrd. kroner i 1998. Økningen i underskuddet kan forklares med at aktiviteten økte med 3,4 % i 1999, mens inntektene reelt økte med 1,7 %. En betydelig økning i investeringene bidrar til økningen i underskuddet. I tillegg bidrar økt sysselsetting og utgifter til produktinnsats.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at aktiviteten økte mer enn inntektene i kommunesektoren i 1999. Dette understreker behovet for et bedre samsvar mellom inntekter og de oppgaver som kommunesektoren er satt til å løse.
Det generelle inntrykket er at på
1990-tallet har ressursinnsatsen økt og det leveres flere tjenester til
befolkningen enn tidligere.
Kommunale tjenester
| - | Veksten i antall årsverk innenfor pleie- og omsorgssektoren fortsetter. Fra 1997 til 1998 økte årsverksinnsatsen pr. 100 innbygger over 67 år med 4 %. Antall plasser i alders- og sykehjem har imidlertid gått ned i perioden 1993-1998 både relatert til befolkningen over 80 år og i faktiske antall plasser. I 1993 fikk 27 % av de eldre over 80 år et tilbud om institusjonsopphold, mens i 1998 var prosentandelen 23. Noe av denne nedgangen kan tilskrives en omlegging i kommunene, fra å drive aldershjem til sykehjemsvirksomhet. |
| - | Barnetallet er på vei oppover igjen, og antall klasser har økt. Når det gjelder antall årsverk pr. klasse har dette holdt seg relativt stabilt på 1990-tallet, med en svak økning i 1999. |
| - | I
1998 fikk 62 % av alle barn mellom 1 og 5 år et tilbud om barnehageplass. Dette
er en svak økning fra 1997, og i alt ble det om lag 3.400 nye barnehageplasser
i 1998. For de aller minste barna (1-2 år) er dekningen på 39 %. For å oppnå
full barnehagedekning for aldersgruppen 1-5 år tyder anslag på at det er behov
for 25.000 nye plasser. |
Fylkeskommunale tjenester
| - | Årsverksinnsatsen i somatiske sykehus har økt gjennom hele 1990-tallet. I 1998 utgjorde antall årsverk pr. 1.000 innbyggere i somatiske sykehus 12,5, noe som er en økning på 16 % sammenlignet med 1991. Selv om antallet sengeplasser i sykehusene er redusert noe i perioden, har både antallet utskrivninger og antallet polikliniske konsultasjoner økt årlig. |
| - | I perioden 1991-1998 økte årsverksinnsatsen innen psykiatrien med 9 %, og 1998 var det 3,6 årsverk i psykiatriske institusjoner pr. 1.000 innbyggere. Antall heldøgnsplasser i institusjoner målt i forhold til antall innbyggere har imidlertid gått ned i samme periode med 20 %. Det har vært en sterk økning i antall polikliniske konsultasjoner på 1990-tallet, og årsverkveksten må derfor sees i sammenheng med dette. |
| - | I inneværende skoleår har elevtallet i skoler under lov om videregående opplæring blitt redusert. Dette har både sammenheng med mindre ungdomskull og at antallet elever som er eldre enn 16-18 år synker. |
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på den viktige rollen fylkeskommunen har for å kunne gi et helhetlig og godt kollektivtilbud. Rammetilskuddet er statens bidrag til dette viktige området. Utviklingen innen lokal rutetrafikk, billettpriser, tilgjengelighet og miljøkonsekvenser på dette området, er derfor en direkte konsekvens av de rammer som blir stilt til disposisjon. Tilskudd til dette er en del av rammetilskuddet og i flere år ble det gjennomført sjablonmessige kutt i dette tilskuddet med begrunnelse i innsparingspotensial ved bruk av anbud. På tross av denne klare begrunnelsen og et uttalt politisk ønske om å øke kollektivandelen av transportbehovet - er det ikke gitt noen tilbakemelding eller rapportering på verken effekt eller omfang. Disse medlemmer vil påpeke at fylkeskommunen har ansvaret for skolebarntransport, syketransport, transportordningen for funksjonshemmede i tillegg til lokale ruter. Dette er helt avgjørende samferdselsoppgaver som må løses. Disse medlemmer vil også vise til at det er et eget kriterium for lokale ruter i inntektssystemet. I brev til kommunalkomiteen av 2. juni 2000 skriver Regjeringen at det er under utførelse to forskningsprosjekter der det ene skal foreta en full gjennomgang av kriteriet for lokale ruter (kollektivtrafikk). Dette må bety at også Regjeringen mener det er viktig å finne ut hva en får av tjenester på dette området og at det må bli mulig å få informasjon om utviklingen på samferdsel så vel som på andre områder.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å få rapporter på dette området i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen og ber om at det for framtiden gis informasjon slik at sammenhengen mellom tjenester og rammetilskudd blir mer synlig. Disse medlemmer vil også peke på at rapporter fra TØI viser at kollektivtransporten i Norge har svært lite offentlige tilskudd og at norske byer er blant de byene i Europa som får lavest tilskudd. Dette påvirker selvsagt både hyppighet, pris, kvalitet og tilgjengelighet. Disse medlemmer mener det er riktig miljø-, trafikksikkerhets-, helse- og sosialpolitikk å ha et tilgjengelig kollektivtilbud med rimelige priser over hele landet. Det krever en helt annen statlig finansiering enn det som er i dag.
Kommunal- og regionaldepartementet har i tidligere kommuneøkonomiproposisjoner orientert om KOSTRA-prosjektet. Siktemålet med KOSTRA er å forbedre eksisterende datagrunnlag om ressursforbruk og produserte tjenester i kommunal sektor. For regnskaps- og rapportåret 1999 har 108 kommuner rapportert etter KOSTRA-modellen. I proposisjonen vises rapportering fra oppvekstsektoren for åtte kommuner basert på KOSTRA-data fra 1999.
Rapportering etter KOSTRA-modellen vil bli obligatorisk f.o.m. regnskaps- og rapportåret 2001, dvs. for den rapportering som skal finne sted tidlig i 2002. Opplæringsprogrammet om KOSTRA som er igangsatt for kommuner og fylkeskommuner vil bli videreført for de kommuner og fylkeskommuner som kommer med i siste fase. For kommunene er regional statsforvaltning (fylkesmann, fylkeslege og utdanningskontor) ansvarlig for opplæringen og veildedning i bruk av KOSTRA-data.
I 2000 utvides prosjektet til å omfatte om lag 220 kommuner som tidlig i 2001 vil rapportere data for 2000 etter KOSTRA-malen. De resterende 215 kommuner inngår fra 2001. Se for øvrig « http://kostra.dep.no/ »
(på internettet)I 1999 deltok fylkene Sør-Trøndelag, Nordland, Buskerud, Oppland og Finnmark. For 2000 deltar også Møre og Romsdal og Hedmark. De resterende fylkeskommuner deltar fra 2001.
KOSTRAs fagarbeidsgrupper arbeider løpende med å vurdere rapporteringens omfang og innretning på de ulike kommunale og fylkeskommunale tjenesteområdene. Her tas det hensyn til både statens og kommunenes behov for styringsinformasjon ved at departementer, kommuner og Statistisk sentralbyrå er representert i gruppene.
KOSTRA-prosjektet er en del av arbeidet med å fornye offentlig sektor og er etter departementets vurdering det viktigste verktøyet for samordning og forenkling av statlige rapporteringskrav og forbedret grunnlag for sammenligning av kommuner og derved økt mulighet for læringseffekt.
Det er en grunnleggende forutsetning for samarbeidet mellom staten og kommunesektoren i KOSTRA-prosjektet at dette skal gi styringsinformasjon til nytte for både staten og kommunesektoren. For kommuner og fylkeskommuner vil KOSTRA-data gi et bedre grunnlag for planlegging og budsjettering - ved at nøkkeltallene gir mulighet for å vurdere måloppnåelse i forhold til politiske prioriteringer, og ved at man kan identifisere områder av kommunens virksomhet der det er behov for omstillings- og effektiviseringstiltak.
Komiteen tar dette til orientering.
Som nevnt i St.prp. nr. 69 (1998-1999) Om kommuneøkonomien 2000, er det forutsatt at det i kommuneøkonomiproposisjonen gis en årlig rapportering om utviklingen i den lokale kirkeøkonomien, med vekt på forholdet til kommunene.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 gjorde Stortinget vedtak om å be Regjeringen legge fram for Stortinget en samlet vurdering av Kirkens økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning, jf B.innst.S.nr.12 (1998-1999). Denne redegjørelsen inngår i en Stortingsmelding om Kirkens økonomi som ventes lagt fram i høsten 2000.
De samlede utgiftene til fellesrådene var nær 1,8 mrd. kroner i 1998. Det sammenliknbare tallet for fellesrådenes utgifter i 1997 var nær 1,6 mrd. kroner. Utgiftsveksten fra 1997 til 1998 var 186 mill. kroner, eller nær 12 %.
Utgiftene til drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder utgjorde 67 % av fellesrådenes samlede utgifter i 1998, mens utgiftene til administrasjon utgjorde 27 %.
De samlede inntektene til fellesrådene var i 1997 1.628 mill. kroner, som økte til 1.765 mill. kroner i 1998, dvs. en økning på vel 8 %. Bidraget fra kommunene representerer ca 80 % av fellesrådenes samlede inntekter.
Det kommunale bidraget til fellesrådene, inklusive verdien av den kommunale tjenesteytingen, var i 1997 på 1.312 mill. kroner. I 1998 var bidraget 1.382 mill. kroner. Dette representerer en økning på 70 mill. kroner, eller 5,3 %.
Det kommunale bidraget målt pr. innbygger er avtagende med økende kommunestørrelse. Dette har særlig sammenheng med at utgiftene til kirker og kirkegårder, som kommunene har utgiftsansvaret for, naturlig vil være mindre målt pr. innbygger i folkerike kommuner hvor det vil være færre kirker og kirkegårder i forhold til folketallet.
Komiteen tar dette til orientering.
I 1993 startet departementet et forsøk med rapportering fra fylkesmannsembetene om bruk av delegert myndighet. I 1994 gikk man over til fast og pålagt rapportering. I proposisjonen presenteres resultatene fra rapporteringen for 1998 på fire områder:
| - | Behandling av kommunale budsjettvedtak, jf kommuneloven § 45 |
| - | Godkjenning av kommunale låneopptak, jf kommuneloven § 50 |
| - | Godkjenning av kommunale garantier, jf kommuneloven § 51 |
| - | Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59. |
I denne sammenhengen presenteres også enkelte tall for tilsvarende rapportering for 1994-1997 for å illustrere utviklingen i denne perioden.
Grunnen til at departementet spesielt ber om rapportering om løsningen av disse oppgavene, er at disse utgjør basisaktiviteten i statens styring av enkeltkommuner i spørsmål vedrørende økonomi og kommunal saksbehandling. Disse opplysningene gir også indikasjoner på den økonomiske situasjonen i kommunene (dette gjelder særlig behandlingen av kommunale budsjettvedtak). Arbeidet med disse sakene er også forankringen for mye av den juridiske og økonomiske veiledningen fylkesmannen driver i forhold til kommunene.
Videre gis en omtale av et prosjekt om utvikling av et forventningsbrev fra fylkesmennene til kommunene som ble redegjort for i fjorårets kommuneøkonomiproposisjon og som departementet nå har avsluttet.
Departementet understreker at fylkesmennene står fritt til om de vil benytte forventningsbrev, eller om de velger andre metoder for politikkformidling og samordning overfor kommunene.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under pkt. 11.2 om dette medlems syn på redusert regional statlig forvaltning og en styrking av de folkevalgte nivåene.