Innst.S.nr.252 (1999-2000)
Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 2001 m.v.

DEL III. Lokaldemokratiet og statlige rammebetingelser

8. Situasjonen for lokaldemokratiet. lokalvalget 1999

8.1 Sammendrag

       Lokalvalget høsten 1999 ble et nytt bunnivå når det gjelder valgdeltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg. Deltakelsen ved kommunevalget kom ned i 60,4 % mens deltakelsen ved fylkestingsvalget var helt nede i 56,8 %. Dette er en fortsettelse på en utvikling med jevn nedgang som har pågått i 20 år. I 1979 var valgdeltakelsen 72,8 % ved kommunevalget.

       I proposisjonen drøftes ulike trekk ved lokalvalget 1999 som valgdeltakelse, direkte ordførervalg, partienes rolle og rikspolitikkens plass i valgkampen. Videre drøftes andre former for deltakelse i lokaldemokratiet, bl.a kommunedelsutvalg, brukermedvirkning og aksjoner.

       For Regjeringen er styrking av lokaldemokratiet et viktig element i arbeidet med å fornye offentlig sektor. Skal offentlige samfunnsinstitusjoner som yter velferd utformes til å bli mer effektive, må også innbyggerne i landet delta på en bredere basis enn hva det nasjonale demokratiet gir anledning til. Kommunene og fylkeskommunene vil da være de institusjonene hvor lokaldemokratiet best kan forankres og hvor bred deltakelse kan muliggjøres. Regjeringen vil her arbeide for at rammevilkårene utformes med sikte på et enda mer levende og styrket lokaldemokrati. På samme måte forventes det at kommunene, folkevalgte organer og administrasjonen, også legger til rette for utviklingen av det lokale demokratiet. Særlig viktig er det at de yngre generasjoner engasjeres og opplæres til demokratisk tenkning, atferd og medvirkning. Her har skolen et særlig ansvar, men også deltakelse fra ungdom inn mot kommunen i form av ulike medvirkningsordninger er viktig og nødvendig.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en av flere forutsetninger for et aktivt lokaldemokrati er en god kommuneøkonomi. I den forbindelse blir overføringene i inntektssystemet sentrale. Flertallet vil understreke viktigheten av et levende lokaldemokrati og vil derfor legge til rette for en solid økonomi i kommunesektoren.

       Flertallet vil videre peke på at ved å endre prinsippene for statlig styring av kommunesektoren fra detaljstyring til mål og resultatstyring stimuleres det lokale demokrati.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til det store behovet for desentralisering av makt og ressurser på ulike politikkområder. Skal lokaldemokratiet oppleves som viktig, må det ha tilstrekkelig handlefrihet og myndighet til å finne gode løsninger som passer lokalt, og lokale forvaltningsmyndigheter må bli tatt på alvor av sentrale myndigheter og på nasjonalt politisk nivå. Strategiske valg i utviklingspolitikken som utformes lokalt eller regionalt, må tillegges større vekt og vil tilføre nasjonalt nivå helt nødvendige korrektiv og innspill i utformingen av overordnet politikk.

       Dette medlem vil peke på det store behovet det er for å gi ungdom enklere tilgang til « stemmeurnene ». Årsaken til lav valgdeltakelse blant unge har ingen enkle forklaringer, men mye tyder på at enklere tilgjengelighet vil øke deltakelsen. Både Ungdommens demokratiforum og Kommunenes Sentralforbund har tatt til orde for slike tiltak. Sosialistisk Venstreparti vil som et av flere tiltak foreslå at det skal gis anledning til å avgi stemme på alle videregående skoler og studiesteder. Det kan f.eks gjøres som en del av forhåndsvalgordningen/poststemmegivningen.

9. Forenkling av regelverket

9.1 Sammendrag

       Regjeringen vil gjennomføre et prosjekt hvor statlig regelverk rettet mot kommunesektoren skal gjennomgås for å gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter til å foreta egne prioriteringer. Prosjektet skal bidra til mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon ved at unødvendige regler som detaljstyrer kommunesektoren fjernes. Prosjektet var en del av Bondevikregjeringens program « Et enklere Norge ». Temaer og avgrensninger i prosjektet er beskrevet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000, St.prp. nr. 69 (1998-1999) kap. 12.1 Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren.

       Regjeringen vil legge stor vekt på forenklinger når det gjelder krav om kommunale handlingsplaner på enkeltområder, særlige regler om tekniske forhold, samt faglige kompetansekrav og bemanningsordninger.

       Regler om at kommunesektoren må ansette kvalifisert personell og sørge for nødvendig opplæring og etterutdanning bør som utgangspunkt avvikles. Når kommunesektoren er tillagt ansvaret for å løse en oppgave, vil kommunene og fylkeskommunene også være ansvarlige for å ansette personell.

       Ut fra behovet for effektiv kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon må det være et siktemål å oppheve eller forenkle regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner og lokaler o.l, herunder særlige vilkår av teknisk karakter for utbetaling av statlige tilskudd.

       Krav om spesifikke rapporteringsordninger skal gjennomgås. Denne gjennomgangen vil inngå som en del av KOSTRA.

       Regjeringen vil arbeide videre med grunnlaget for ett eller flere forsøk med regelverksavvik i noen kommuner og/eller fylkeskommuner. Denne delen av prosjektet vil utvikles i nært samarbeid med Kommunenes Sentralforbund.

       Det er iverksatt flere prosjekter med sikte på forbedring av regelverk, informasjon og administrative rutiner i byggesaksbehandlingen. Disse er nærmere omtalt i proposisjonen.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen vil gjennomføre et prosjekt hvor statlig regelverk rettet mot kommunesektoren skal gjennomgås for å gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter til å foreta egne prioriteringer. Flertallet vil understreke at dette prosjektet må resultere i vesentlige forenklinger i det aktuelle regelverket, slik at de politiske og administrative organer i kommuner og fylkeskommuner gis større mulighet til å se løsninger i et helhetsperspektiv på tvers av ulike sektorer.

       Så vel eldre som nyere regelverk må gjennomgås. Flertallet vil understreke at det store antallet plankrav og andre regler som binder opp ressurser i administrasjon på bekostning av tjenesteproduksjon må gås gjennom spesielt kritisk.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, er derfor enig i at det må legges spesiell stor vekt på forenklinger når det gjelder krav om kommunale handlingsplaner på enkeltområder, særlige regler om tekniske forhold, samt faglige kompetansekrav og bemanningsordninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at plankrav som ikke kan innpasses i kommuneplanen/fylkesplanen eller økonomiplanen, særlige saksbehandlingsregler tilknyttet planer, og særlover om plankrav bør som utgangspunkt kunne bortfalle.

       Det bør videre etter flertallets mening være et utgangspunkt at det ikke skal stilles vilkår om planer for utbetaling av statlige tilskudd. Eventuelle bestemmelser om særlige planer på enkeltområder bør ikke inneholde detaljerte krav til eksempelvis utforming og funksjoner. Flertallet vil også støtte Regjeringens siktemål om forenkling av ulike rapporteringsordninger innen rammen av KOSTRA.

       Flertallet understreker at prinsippene som ligger til grunn for prosjektet må anvendes også på framtidig regelverk.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad for at Regjeringen iflg. proposisjonen følger opp regjeringen Bondeviks program « Et enklere Norge ». Disse medlemmer ser meget positivt på at prosjektet hvor statlig regelverk rettet mot kommunesektoren blir gjennomført. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at prosjektet fører til at det blir mer tjenester og service og mindre administrasjon ved at unødvendige regler som detaljstyrer kommunene, fjernes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til disse medlemmers generelle merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre under debatten om statsråd Ragnhild Queseth Haarstads lokaldemokrati-redegjørelse i Stortinget i mars 1998 fremmet fire forslag for å sette i gang en prosess for forenkling av regelverk og økt lokalt selvstyre. Disse medlemmer oppnådde den gang flertall for:

       Disse medlemmer konstaterer at daværende senterpartistatsråd ikke mente det var nødvendig med en gjennomgang og reduksjon av statens styring av kommunene gjennom sektorregelverket og opprettholdt dette standpunktet helt frem til Stortingets behandling i februar 1999 av et nytt Dok.nr.8-forslag fra Høyre med forslag om å gjennomføre en slik forenklingsprosess. De to øvrige punktene følges opp gjennom planlovutvalget og oppgavefordelingsutvalget.

       Følgende forslag fikk ikke flertall:

       Dette ble likevel vedtatt i desember 1999.

       Disse medlemmer mener de overstående forslagene danner et grunnlag for å arbeide med viktige forenklingsprosesser og er glad for at sentrumsregjeringen til slutt oppga sin motstand mot å iverksette slike prosesser og startet arbeidet med « Et enklere Norge » og at Høyre har fått enstemmig tilslutning til sitt forslag om å iverksette prøveprosjekter med kommunal frihet fra sektorregelverk. Disse medlemmer er likevel skeptisk til om det er mulig å gjennomføre grunnleggende forenklingstiltak i forholdet mellom kommuner og stat, når prosessene skal skje innefor det samme embetsverket som har utarbeidet det eksisterende sektorregelverk og viser til at de foreslo en annen metode i Dok.nr.8:09 (1998-1999).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid ikke på generelt grunnlag støtte fjerning av krav om å ansette kvalifisert personell. Kompetansekrav og krav til arbeidsgivere om aktiv medvirkning til kompetanseheving og etterutdanning er viktige strategiske virkemiddel både for å sikre ønsket kvalitet på offentlige tjenester og for å sikre ønsket samfunnsutvikling mer generelt.

       Disse medlemmer vil påpeke det store behovet det er for bygningsmessig opprustning særlig i skolen. I den forbindelse er krav til luftkvalitet og nok areal svært viktig. Disse medlemmer viser til behovet for en arbeidsmiljølov for elever og studenter og at arbeidet for å bedre det fysiske arbeidsmiljøet i skolen må økes. Disse medlemmer kan se at det i forbindelse med om- og utbygging for eksempel av omsorgsboliger og institusjoner, kan stivbeint regelverk være lite hensiktsmessig og redusere nytteverdien av totalinvesteringen ved at for eksempel antall enheter reduseres. Disse medlemmer vil støtte arbeidet for å gjøre krav til tekniske løsninger mer fleksibel, men vil ikke akseptere at kravene til bedring av arbeidsmiljø og innemiljø verken for elever, ansatte eller brukere av tjenester reduseres.

10. Forsøk med rammefinansiering

10.1 Sammendrag

       I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 ( St.prp. nr. 69 (1998-1999)) ble det lagt fram forslag om å starte et forsøk for perioden 2000-2003 med tildeling av 16 øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner.

       Et viktig formål er å se om overføring av inntekter fra stat til kommune i form av rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er interessant å se om kommunene kan produsere billigere tjenester, og om tjenesteytingen blir mer målrettet i forhold til innbyggernes behov. Forsøkskommunene vil få større handlefrihet enn de øvrige kommunene, og det er derfor også interessant å se om denne økte handlefriheten har en effekt på det lokale demokratiet.

       Departementet mottok våren 1999 om lag 120 søknader fra kommuner som var interessert i å delta. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå ble 20 forsøkskommuner og 20 sammenlikningskommuner valgt.

       I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 var det lagt til grunn at 16 tilskudd skulle inngå i forsøket, men ett tilskudd er nå tatt ut.

       Evalueringen av forsøket er sentral fordi forsøket kan gi kunnskap om alternativer til dagens finansieringssystem med mange øremerkede tilskudd. Evalueringen skal gjennomføres av en ekstern forskningsinstitusjon, og finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet.

       Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om innlemming av en rekke øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Forslaget omfatter flere av tilskuddene som i dag er en del av forsøket med rammefinansiering. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til en omtale av hvilke konsekvenser innlemmingsforslaget kan få for forsøket.

10.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at de 120 søknadene som departementet mottok fra kommunene om å delta i forsøket med rammefinansiering var populært blant kommunene. Disse medlemmer mener det var bra at regjeringen Bondevik tok dette initiativet. Disse medlemmer vil ut fra den store interessen som kommunene viste, be Regjeringen vurdere om det er mulig at flere kommuner kan bli med på forsøket og også gjerne noen fylkeskommuner. Disse medlemmer vil peke på at den store interessen for forsøket understreker viktigheten for kommunene å ha frie midler til disposisjon for å kunne gjøre lokale prioriteringer.

11. Kommuneinndeling og interkommunalt samarbeid

11.1 Sammendrag

       19 kommuner fordelt på seks områder spredt over hele landet utredet i 1998 fordeler og ulemper ved kommunesammenslutning eller et utvidet interkommunalt samarbeid. Hensikten har vært å drøfte disse to virkemidlene som mulige svar på de utfordringene kommunesektoren står overfor. Fellesnevneren er å finne ut hvilket grep som er det beste for å samordne den kommunale virksomheten over dagens kommunegrenser til beste for innbyggerne. Det har hele tiden vært en forutsetning at deltakelsen er basert på at kommunene selv ønsker å delta, og at innholdet i utredningene tar utgangspunkt i lokale behov. Utredningene ble ferdigstilt ved årsskiftet 1998/1999.

       Prosjektet har 1) gitt kunnskaper om hvilke fordeler og ulemper som følger av å endre kommuneinndelingen eller ved et utvidet interkommunalt samarbeid og 2) stimulans til at det blir satt i gang prosesser som kan medføre et utvidet samarbeid eller eventuelle sammenslutninger, dersom kommunene selv ønsker det.

       Det har ikke vært lagt noen bindinger fra departementets side når det gjelder kommunenes videre oppfølging av prosjektet. Når det gjelder de kommunene som etter politisk behandling har ønsket kommunesammenslutning eller å videreutvikle interkommunalt samarbeid, har departementet gått inn med finansiell støtte. Det er i proposisjonen gitt en redegjørelse for hvordan utredningene er fulgt opp i de ulike områdene.

11.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det foregår utredningsarbeid i flere områder i landet med sikte på å finne fram til modeller for interkommunalt samarbeid. Det er viktig at det utvikles gode og overførbare modeller for samarbeid over kommunegrensene til beste for innbyggerne.

       Komiteen ser det som viktig at sammenslåingen mellom Ramnes og Våle kommuner følges opp slik at denne sammenslåingen kan bli en god modell for frivillige kommunesammenslåinger.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til sine merknader i kap. 6.10.2 der disse medlemmer støtter forslaget om at rammeoverføringene opprettholdes til kommuner som slår seg sammen i en 10-årsperiode.

       Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at kommunene benytter interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig for best mulig å utnytte de økonomiske og menneskelige ressursene som finnes i kommunene. Disse medlemmer vil understreke at interkommunalt samarbeid i mindre kommuner vil kunne gi mer interessante fagmiljøer og bidra til at fagpersoner forblir lenger ute i distriktene i stedet for å forflytte seg til regionsentra og større byer.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av å initiere midler til prosjekter for interkommunalt samarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i hovedsak vise til disse medlemmers generelle merknader.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at fylkeskommunen er klar for nedleggelse. Dette vises ved at fylkeskommunen ikke er i stand til å løse de oppgaver som den er satt til å forvalte. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til den krisen som er ved mange av landets sykehus. Disse medlemmer er av den oppfatning at fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende tredjeledd i norsk forvaltning. Disse medlemmer ser positivt på at den sittende regjering har satt seg som mål å foreta en rasjonalisering av dette forvaltningsnivå. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at fylkeskommunene medfører en ekstrakostnad på om lag 3 mrd. kroner, dersom man holder sykehus og skoler utenfor. Disse medlemmer mener at en nedleggelse av fylkeskommunene vil bidra til å styrke primærkommunenes rolle som forvaltningsorgan.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til tidligere behandlinger av spørsmålet om nedlegging av fylkeskommunen. Disse medlemmer mener fylkeskommunen bør avvikles ved at ansvaret for sykehusene blir statlig, og at de fleste andre oppgaver kan overføres til primærkommunene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at de fleste inneklemte byer i løpet av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet fikk løst sine problemer. Stavangerområdet gjenstår som et byområde som fortsatt har store problemer med en funksjonell kommunestruktur i forhold til helhetsplanleggingen, arealdisponering og næringsutvikling. Stavanger kommune har ikke særlige ekspansjonområder igjen innenfor kommunegrensene. I regionen vil det også fremover være behov for store omstillinger knyttet til forberedelsen til at oljealderen som grunnlag for sysselsettingen vil avta.

       Etter flertallets mening er det behov for å iverksettes en prosess initiert fra statens side for å se på løsningene for Nord-Jæren.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil gå inn for at staten iverksetter et arbeid for å finne frem til løsninger for kommunestrukturen på Nord-Jæren, der en inviterer aktuelle kommuner til analyser både av modeller med sterkere interkommunalt samarbeid og eventuelle grensejusteringer. Et slikt analysearbeid må gjøres i samarbeid med berørte kommuner og ha til hensikt å legge frem et beslutningsgrunnlag for kommunene i forhold til fremtidige forpliktende samarbeidsmønstre eller sammenslåinger.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at initiativ for å vurdere endring av kommunestrukturen skal være lokalt initiert. Disse medlemmer viser til plan for byutvikling for Nord-Jæren, jf Innst.S.nr.151 (1998-1999). Disse medlemmer vil peke på den selvmotsigelse som ligger fra flertallet i forslaget om et statlig utvalg for å finne løsninger på kommunestrukturen på Nord-Jæren, når flertallet andre steder i denne innstillingen tar til orde for å styrke det lokale selvstyret.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den forrige regjeringen nektet å godta den vedtatte arealplanen for Stavanger. Dersom Stavanger skal kunne løse sine arealproblemer er det disse medlemmers oppfatning at byen må få anledning til å utnytte sine arealer til boligformål i den grad byens egne organer ønsker. Disse medlemmer stiller seg positive til at staten iverksetter et arbeid for å finne frem til løsninger for kommunestrukturen på Nord-Jæren, både med modeller med sterkere interkommunalt samarbeid og ulike kommunesammenslåinger, men presiserer at kommunesammenslåinger etter Fremskrittspartiets oppfatning bare bør finne sted dersom det er flertall gjennom folkeavstemning i samtlige av de enkeltkommunene som er involvert. Et analysearbeid må kun ha til hensikt å legge frem et beslutningsgrunnlag som de berørte kommunene kan bruke i deres videre vurderinger av aktuelle samarbeidsforhold, eventuelt sammenslåinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er stort behov for arbeid for å forbedre kommune- og statsforvaltningens service. Dette kan for eksempel gjøres ved at kommuner og fylkeskommuner utarbeider serviceerklæringer og forbrukergarantier til publikum om kvalitetsmål for saksbehandlingen, herunder forventet saksbehandlingstid. Alle statlige etater skal innen utgangen av 2000 ha utarbeidet serviceerklæringer. Stortinget har sagt seg fornøyd med Regjeringens innføring av serviceerklæringer. Tilsvarende bør det innføres serviceerklæringer og forbrukergarantier i kommunal forvaltning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forbrukergarantier vil gi rettigheter til brukerne av offentlige tjenester. Eksempel på forbrukergarantier i kommunal forvaltning er Oslo Sporveiers reisegaranti. Dersom svikt i Sporveiens tilbud fører til at en kommer mer enn 20 minutter for sent frem, dekker Sporveien drosjeregningen med inntil 300 kroner. I løpet av 1999 fikk Oslofolk refundert drosjeregninger for 1,2 mill. kroner. Det er offensivt å forplikte seg i forhold til brukerne av kommunens tjenester, og nå innfører andre europeiske storbyer reisegaranti etter mønster fra Oslo.

       Hvis vi som innbyggere ikke overholder de frister kommunen har satt, har det konsekvenser i form av straffegebyrer eller tilleggsregninger. Overholder du ikke en søknadsfrist satt av det offentlige, blir søknaden avvist. Da er det ikke urimelig at dette også går andre veien, hvis kommunen ikke leverer de tjenester det er rimelig å forvente. Eksempler på dette kan være:

       Disse medlemmer vil også vise til at arbeidet med å få etablert offentlige servicekontorer må trappes opp.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Oppgavefordelingsutvalgets skal avgi sin innstilling i 2000. Dette medlem vil avvente innstillingen fra utvalget før en tar stilling til geografiske strukturer og delspørsmål.

       Sosialistisk Venstrepartis utgangspunkt for oppgavefordeling og kommunestruktur er behovet for demokratiske reformer som øker befolkningens deltaking og mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen og som setter forvaltningsnivåene i stand til å løse velferdsoppgavene på en bedre måte enn i dag.

       Reformene må ha som mål å styrke mangfoldet, fortrinnene og utviklingsmulighetene som finnes i ulike deler av landet. Lokalt folkestyre må få handlingsrom for utøving av politisk skjønn og for tilpassing til lokale forhold og verdier. Et « liksomdemokrati » uten myndighet eller mulighet til å ta egne beslutninger har ingen mening og ødelegger folks respekt og forståelse for politisk arbeid.

       Dette medlem vil påpeke at områder som krever nasjonal styring må sikres gjennom en lovgivning eller gjennom minstestandarder. Statens ansvar og finansiering av disse tjenestene må klargjøres.

       Politisk styring i en globalisert og åpen verden er svært krevende og forutsetter at nasjonalt nivå konsentrerer seg om overordnede nasjonale og internasjonale målsettinger. Utvikling av politiske løsninger må i langt større grad enn i dag delegeres til kommune og fylkesnivå. Større frihet på disse områdene vil få fram kreativitet og breit, mangfoldig erfaringsgrunnlag og utvikle politiske løsninger som nasjonalt nivå er helt avhengig av.

       Dette medlem mener at en styrking av lokaldemokratiet krever store reformer og en kraftig desentralisering av makt til lokalnivået. Makt må flyttes fra Storting, departement, direktorat og statlige regionale kontorer til et nivå som er direkte folkevalgt.

       Det kreves en geografisk inndeling som passer de oppgavene de skal løse og som tar hensyn til dagens naturlige arbeidsmarkedsregioner og samferdselsmønster. Antall kommuner og fylker kan endres.

       Alle utviklede land har ett eller flere nivåer med folkevalgt styrte enheter mellom primærkommune og staten.

       Spørsmålet er ikke om vi skal ha et regional politisk nivå, men om beslutninger og initiativ på dette nivået skal tas av statlig embetsverk, folkevalgte politikere eller interkommunale samarbeidsordninger.

       For Sosialistisk Venstreparti er det viktig at beslutninger som innebærer politisk skjønn og prioriteringer skal tas av folkevalgte organer.

       Dette medlem mener at fylkesnivået er modent for reformer, først og fremt når det gjelder oppgaver og i noen tilfeller geografi. Fylkesnivået har verken fått delegert nok myndighet til å kunne ivareta de oppgaver de er pålagt og har heller ikke sjøl klart å tilrive seg en sterkere rolle som kunne gitt nivået legitimitet. Reformer må ha som mål å etablere et sterkt og potent fylkesnivå som kan drive fram utviklingsarbeid og velferdsløsninger med lokal tilpassing og forankring.

12. Kommunal og fylkeskommunal ressursbruk

12.1 Sammendrag

       I kommuneøkonomiproposisjonen for 2000 ble det gitt en kort oppsummering av et utredningsprosjekt som SNF og Allforsk gjennomførte for Finansdepartementet om effektivitet, ressursbruk og konkurranseutsetting i kommunesektoren ( St.prp. nr. 69 (1998-1999) kap. 13). Hensikten med prosjektet var å danne et samlet bilde av, og til en viss grad kvalitetskontrollere, studier som er gjort av effektiviseringsmuligheter og konkurranseutsetting innenfor ulike delsektorer av kommunesektoren.

       Studiene indikerer at det på flere områder er vesentlige forskjeller i kostnadseffektivitet mellom kommunene. Dersom en forutsetter at alle kommuner driver like effektivt som den mest effektive kommunen det er naturlig å sammenlikne med, vil det være muligheter for innsparinger. Det er imidlertid svakheter ved undersøkelsene knyttet både til datagrunnlaget og måling av variasjoner i kvalitet, som gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner om størrelsen på innsparingspotensialet.

       Analysene gir i liten grad forklaring på årsakene til de observerte effektivitetsforskjellene, og dermed heller ikke grunnlag for å si noe sikkert om i hvilken grad og hvordan en kan oppnå mer effektiv ressursbruk. Dette krever nærmere undersøkelser i kommuner og fylkeskommuner med ulik effektivitet. Det er også usikkert hvor raskt effektiviseringspotensialet kan realiseres.

12.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, tar dette til orientering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til tabell 23.3 som viser at fra 1998 til 1999 var det området skole som hadde en aktivitetsnedgang. Øremerking av midler til store reformer innenfor eldreomsorg og helse har systematisk gått ut over skolens tiltak for barn og unge. Når en ser på investeringer var nedgangen enda mer markant. På tross av at reformen med 10-årig grunnskole er gjennomført, er det stort behov for bygnings- og uteareal. På utstyrsida er det stort behov for investeringer i PC-er og annet utstyr.

13. Rapport om forsøksloven

13.1 Sammendrag

       Lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr 87 gir muligheter for forsøksvirksomhet i forvaltningen, også der hvor gjeldende lovgivning ikke åpner for det. Forsøk kan derfor være et viktig element i fornyelsen av offentlig sektor.

       Antall forsøk med hjemmel i forsøksloven er likevel relativt begrenset: foreløpig ni ikke-avsluttede forsøk ved utgangen av 1999. Likevel bor ca halvparten av landets befolkning i kommuner som på en eller annen måte berøres av forsøk som har hjemmel i forsøksloven. Ingen av forsøkene som har funnet sted eller er igangsatt siden 1993 er « rent statlige », men flere involverer statsforvaltningen.

       En gjennomgang av forsøkene som har funnet sted eller er i gang, viser klart lovens eksistensberettigelse. Disse forsøkene kunne ha blitt gjennomført uten forsøksloven - men det hadde krevd større ressurser dersom en hadde måttet gå andre veier for å gi dem et juridisk grunnlag.

       En undersøkelse blant samtlige departement viser at forsøksloven er lite kjent i departementene. Det må være hovedårsaken til at forsøksloven ikke har blitt brukt etter statlig initiativ. Manglende kjennskap til loven antas å føre til mindre enn optimal bruk. Ideelt sett er det en rekke tilfelle hvor bruk av forsøksmetoden burde vurderes, og hvor den ikke blir det. Departementet har derfor planlagt informasjonstiltak for 2000 i forbindelse med ajourføring av rundskriv om forsøksloven. Kjennskap til lovens eksistens antas å være atskillig bedre i kommunene og fylkeskommunene. I proposisjonen er det gitt en oversikt over forsøk pr. desember 1999.

13.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.