Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.36 (2000-2001)
Innstilling frå kommunalkomiteen om tilleggsløyving på statsbudsjettet for 2000 til kommunar og fylkeskommunar vedrørande auka utgifter til feriepengar og ny arbeidstidsavtale for lærarar


oversikt første forrige neste

Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, frå Kristeleg Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle, frå Høgre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og frå Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen, viser til forslag om ei samla tilleggsløyving til kommunesektoren på 1.474,125 mill. kroner fordelt med 1.006 mill. kroner til kommunane og 468,125 mill. kroner til fylkeskommunane. Dette gjeld auka kostnader til feriepengar og ny arbeidstidsavtale for lærarar. Løyvinga er ein kompensasjon for to ekstra feriedagar i 2001 og for to ekstra lønstrinn til lærarane i 2000. Komiteen seier seg samd i at slik kompensasjon vert gitt. Komiteen viser også til at det ikkje vert gitt kompensasjon for to lønstrinn i justeringsforhandlingane pr. 15. juli 2000. Grunngjevinga for dette frå Kommunal- og regionaldepartementet er at det ikkje er tradisjon for at staten kompenserer kommunesektoren for auka lønskostnader.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at Kommunenes Sentralforbund har laga utrekningar for lønskostnader som viser eit beløp som er 68 mill. kroner høgare enn dei anslag som departementet har lagt fram, og at desse utrekningane baserer seg på kommunane sine rekneskap. KS har rekna kostnadene med utvida ferie til å vera 20 mill. kroner meir enn departementet.

       Komiteen viser vidare til brev til komiteen frå kommunane Stavanger og Sandnes, der det framgår eit misforhold mellom kommunane si forståing av meirkostnader og departementet sine utrekningar.

       Komiteen viser til brev av 24. oktober 2000 frå Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden der ho kommenterer Stavanger og Sandnes sine synspunkt, og der det m.a. blir sagt at det « hefter usikkerhet » ved både KRD og KS sine måtar å laga anslag på.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til dette, og vil vidare understreke at det er Stortinget gjennom handsaminga av Rekrutteringsmeldinga, jf Innst.S.nr.120 (1999-2000), St.meld. nr. 12 (1999-2000) som har initiert dei særskilde lærarlønsforhandlingane, og vil ut frå det tilrå at desse vert tilførte 88 mill. kroner meir.

       Fleirtalet gjer slikt framlegg:

       « I statsbudsjettet for 2000 gjerast følgjande endringar:

Kap. Post Formål: Kroner
571   Rammetilskot til kommunar  
  60 Innbyggjartilskot/utgiftsutjamning, vert auka med 1.066.000.000
    frå kr 29.483.608.000 til kr 30.549.608.000  
572   Rammetilskot til fylkeskommunar  
  60 Innbyggjartilskot/utgiftsutjamning, vert auka med 496.125.000
    frå kr 15.672.543.000 til kr 16.168.668.000 »


       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at grunnlaget for departementets beregninger er tall fra Det sentrale tjenestemannsregisteret for skoleverket (STS) pr. 1. september 1999. STS skal gi et totalt bilde av antall ansatte i skoleverket. De beregninger som er foretatt av merkostnadene ved to ekstra lønnstrinn gir derfor et så godt anslag over de totale kostnadene som det er mulig å gi. Disse medlemmer mener det ikke er grunnlag for å si at KS sine tall er mer sikre enn departementets.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

Utgifter:
Kap. Post Formål: Kroner
571   Rammetilskudd til kommuner  
  60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med 1.006.000.000
    fra kr 29.483.608.000 til kr 30.489.608.000
572   Rammetilskot til fylkeskommuner  
  60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med 468.125.000
    fra kr 15.672.543.000 til kr 16.140.668.000 »


       Komiteen viser til korrespondanse med departementet som gjer det klart at det ikkje vert gjeve kompensasjon til private skular og til folkehøgskular. Dette inneber at desse skulane vil kunna få vanskar med å få budsjettet i år til å gå i hop.

       Komiteen vil peika på at lærarar i desse skuleslaga i sine avtalar har høve til å krevja løns- og arbeidstilhøve tilsvarande dei som ekstraordinært er forhandla fram i år i det offentlege.

       Komiteen vil tilrå at også alle private skular og alle folkehøgskular får kompensasjon i samsvar med den tilskotssatsen som elles gjeld. Det vises til svarbrev frå Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden (datert 21. november 2000) der det framgår at dette inneber ei ekstra løyving på 5,5 mill. kroner til folkehøgskulane og 22 mill. kronar til dei private skulane.

       På denne bakgrunn gjer komiteen slikt framlegg om endringar i statsbudsjettet for 2000:

       « I statsbudsjettet for 2000 gjerast følgjande endringar:

Kap. Post Formål: Kroner
240   Private skular m.v.  
  70 Tilskot, overslagsløyving, vert auka med 22.000.000
    frå kr 1.061.115.000 til kr 1.083.115.000  
253   Folkehøgskular  
  60 Tilskot til fylkeskommunale folkehøgskular, kan nyttast under post 70, vert auka med 800.000
    frå kr 38.838.000 til kr 39.638.000  
  70 Tilskot til andre folkehøgskular, kan nyttast under post 60, vert auka med 4.700.000
    frå kr 329.249.000 til kr 333.949.000 »


oversikt første neste


Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon