| |
Avgjerd i EØS-komiteen nr. 100/2000 av 10. november 2000 gjeld innlemming i EØS-avtala av Fellesskapet sitt program for forvaltingsnett (IDA-programmet). Programmet blei skipa ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1719/1999/EF av 12. juli 1999 om eit sett retningslinjer, medrekna fastlegging av prosjekt av felles interesse, på området transeuropeiske nett for elektronisk datautveksling mellom forvaltingar og europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 1720/1999/EF av 12. juli 1999 om eit sett tiltak og åtgjerder for å sikre samverknadsevne mellom og tilgang til transeuropeiske nett for elektronisk datautveksling mellom administrasjonar (IDA). IDA er EU-programmet som skal lette den elektroniske utvekslinga av data mellom forvaltingane i EU og med institusjonane i EU. Dette skjer delvis ved tilskot til utvikling av nye telematikkløysingar innanfor prioriterte fagsektorar og politikkområde, og ved framskaffing av felles kommunikasjonsnett og tenester.
IDA-programmet, som varar i 5 år og tok til å gjelde 3. august 1999, byggjer på to rettsakter frå Europaparlamentet og Rådet, som vert viste til som sektorvedtaket eller vertikale tiltak med retningslinjer for prosjekt av felles interesse (europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1719/1999/EF av 12. juli 1999) og interoperabilitetsavgjerda eller fellestiltak av horisontal karakter (europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 1720/1999/EF av 12. juli 1999). Statar utanfor EU vil og kunne ta del med status som observatør når dei gjev økonomisk støtte til IDA.
EFTA-statane i EØS vart med i det førre IDA-programmet mot slutten av den tida det varte, så seint som i 1997. I ein interimperiode med utfasing av det gamle programmet og førebuingar til nytt IDA-program har Noreg teke del med observatørstatus. På mange av dei sektorområda som får støtte av det nye IDA-programmet, medverkar Noreg gjennom EØS-avtala.
Norsk deltaking i rammeprogrammet fører med seg ei plikt til å løyve midlar over fleire år. Då EØS-komiteen vedtok å innlemme programmet i EØS-avtala, informerte Noreg difor dei andre avtalepartane om at forfatningsrettslege krav må vere stetta i Noreg før avgjerda vil verte bindande.
Føremålet med IDA-programmet er å ta i bruk ein moderne infrastruktur og felles tenester for utveksling av informasjon mellom forvaltingane i EU anten dei er nasjonale eller regionale, og eventuelt mellom desse forvaltingane og felleskapsorgan. Programmet skal lette datautvekslinga på ei rekkje prioriterte sektorområder, t.d. innanfor statistikk, helse- og lækjemiddelkontroll, veterinærkontroll, trygd og pensjon, arbeidsmarknad, miljøvern m.m. Programmet støttar opp under dei sektorvise løysingane med ei rekkje horisontale tiltak, m.a. felles kommunikasjonsløysingar og tenester som alle sektorane kan bruke, t.d. e-post og sikker dokumentutveksling.
EU vil evaluere programmet sitt annakvart år.
I Noreg blir det lagt opp til at forvaltingsnettet til EU i utgangspunktet skal få eitt tilkoplingspunkt til det statlege tverrsektorielle nettet hos Statens forvaltingsteneste.
Som eit ledd i det innbyrdes samarbeidet i EØS vedtok EØS-komiteen 10. november å endre protokoll 31 til EØS-avtala om deltaking for EFTA/EØS-statane i Fellesskapet sitt program for forvaltingsnett.
Avgjerda tek til å gjelde 15. desember 2000, på det vilkåret at EØS-komiteen har fått melding om at alle forfatningsrettslege krav for godkjenning av avgjerda er stetta.
IDA støttar ei rekke prosjekt på sektorområde der Noreg tek del i EØS-samanheng, og der kommunikasjonsnett og datautveksling er ein føresetnad. Det er viktig for Noreg å delta i dette programmet fordi vi ved utvidingar av samarbeidet med EU tidlegare har hatt røynsle med at det har meldt seg vanskar i tingingane på nye sektorområde når det har vore uklart om Noreg tek del i IDA-programmet.
IDA-programmet har hatt ei budsjettramme på 24 mill. euro pr. år. EU vil truleg halde ei tilsvarande ramme for slutten av programmet. Dette inneber at den norske delen av kostnadene vil verte på om lag 3,4 mill. kroner pr. år medrekna kostnader til ein nasjonal sakkunnig.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for den norske deltakinga i programmet.