| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad og Ola T Lånke, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, viser til at formålet med endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om deltaking fra EFTA/ EØS statene i Fellesskapets program for forvaltningsnett (IDA-programmet), er deltakelse i et sett retningslinjer, medregnet fastlegging av prosjekter av felles interesse på området transeuropeiske nett for elektronisk datautveksling mellom forvaltninger. IDA er EU-programmet som skal lette den elektroniske utvekslingen av data mellom forvaltningene i EU og med institusjonene i EU. Dette skal delvis skje ved å skaffe felles kommunikasjonsnett og tjenester. Stater utenfor EU vil kunne delta med status som observatør når de gir økonomisk støtte til IDA. Norge har deltatt med observatørstatus gjennom EØS-avtalen.
Komiteen har merket seg at formålet med IDA-programmet er at det skal lette data-utveksling på en rekke prioriterte sektor-områder, for eksempel innenfor statistikk, helse og legemiddelkontroll, veterinærkontroll, trygd og pensjon, arbeidsmarked, miljøvern og lignende. Dette skal gjøres ved å ta i bruk felles tjenester for utveksling av informasjon og moderne infrastruktur som for eksempel e-post og sikker dokumentutveksling. Statens forvaltningstjeneste skal ha ansvaret i Norge.
Komiteen viser til at IDA-programmet skal vare i 5 år, og startet 3. august 1999. Den norske delen av kostnadene blir ca 3.4 mill. kroner pr. år.
Komiteen viser til at AAD mener det er nødvendig og formålstjenlig for Norge å være knyttet til den samme infrastrukturen for datautveksling innenfor EU slik nettet ble utviklet i nært samarbeid med våre naboland.