| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inga Balstad, Aud Blattmann, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Jens Arnfinn Brødsjømoen og Hilde Frafjord Johnson, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, har merka seg at Olje- og energidepartementet tar sikte på å legge til rette for en omlegging av kraftutvekslingen mellom Norge og Danmark. Begrunnelsen for omleggingen er i hovedsak endringer mot mer åpne kraftmarkeder på kontinentet og den nordiske elbørsen Nord Pool ASA sin etablering av prisområde i Danmark.
Komiteen har spesielt merket seg de økonomiske virkningene omleggingen vil få for Statnett SF, Statkraft SF, de øvrige 17 norske selskapene som er med i Elsam-avtalen, og sentralnettet sine kunder. Statnett vil nå ta over hele ansvaret for den fysiske kraftutvekslingen over Skagerakkablene og kabelanleggene blir lagt inn i sentralnettsordningen. Kostnaden og tapene ved kabelanleggene vil derfor bli dekket av sentralnettsordningen.
Komiteen har vært opptatt av hvordan denne økningen vil slå ut for kundene i sentralnettet. Komiteen vil peke på at omleggingen skjer samtidig med endringene i fordelingen av sentralnettstariffen der forbrukerne får økt sin andel fra 50 til 60 %. Komiteen ser imidlertid at forbrukerne vil kunne tjene på at Skagerakkabelen åpnes, hovedsakelig fordi prisbufferen som i dag begrenser kraftutvekslingen forsvinner. På denne måten vil kraftmarkedet bli mer effektivt.
Komiteen mener forbrukerne er best tjent med et mest mulig effektivt og velfungerende nett, helt frem til den enkelte forbruker. En harmonisering av tariffene med de nordiske land må derfor ikke svekke forbrukernes interesser og arbeidet for et effektivt kraftmarked.
Komiteen legger til grunn at
kostnadene ved kablene fordeles mellom Norge og Danmark etter prinsipper som
gjelder på nettgrensene mellom Norge-Sverige og Norge-Finland og at den
norske delen inngår i det norske sentralnettet. At Statnett er eier av
kabelen frem til Danmark bør likevel ikke medføre annet kostnadsgrunnlag for
det norske sentralnettet enn for andre mellomriksforbindelser, - kostnader
for kabelen må derfor deles mellom Norge og Danmark slik
St.meld. nr. 9 (2000-2001) legger opp til. Komiteen forutsetter at NVE gir
Statnett inntektsramme for den del som inngår i sentralnettet etter samme
prinsipper som for øvrige norske netteiere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at meldingen foreslår en omlegging av kraftutvekslingen mellom Danmark og Norge, og at bakgrunnen for omleggingen er endringer mot mer åpne kraftmarkeder på kontinentet. Samtidig registrerer dette medlem at import av kullkraft fra Danmark jevnlig presenteres som et argument for behovet for å bygge gasskraftverk i Norge, noe dette medlem er kraftig imot, av årsaker som har vært gjort rede for i andre sammenhenger.
Dette medlem registrerer også at markedet for « grønn el » - dvs. kraft som er produsert ved hjelp av miljøvennlig kilder, som vind, vann eller andre fornybare energikilder - er voksende mange steder, deriblant Danmark og Sverige. Dette vil si at forbrukere kan etterspørre kraft fra en bestemt type kraftkilde.
Dette medlem hadde sett det som meget positivt dersom denne typen handel hadde vært mulig ikke bare mellom produsent og forbruker i ett land, men også i handelen som foregår mellom nasjoner. Dette medlem ber derfor Regjeringen om å utrede en omlegging av kraftutvekslingen mellom Danmark og Norge slik at det er kun er mulig å importere kraft produsert av fornybar energi fra Danmark eventuelt andre land. Dette for å unngå økt produksjon og import av sterkt forurensende kullkraftverk.
Dette medlem foreslår følgende:
« Stortinget ber Regjeringen å utrede miljømessige avgrensninger knyttet til kjøp og import av kraft, slik at bl.a import av kraft produsert av sterkt forurensende kullkraftverk kan unngås. »