| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til forslaget om å oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av vågehvalprodukter. Komiteen viser til at Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC)) i 1982 vedtok et kommersielt hvalfangstforbud som skulle gjelde fra 1986, et vedtak Norge reserverte seg mot. Norske myndigheter bestemte imidlertid i 1987 at vågehvalfangsten skulle stilles i bero, inntil sikrere bestandsvurderinger forelå. Etter at nye bestandsvurderinger viste at bestanden var innenfor sikre biologiske rammer ble fangsten gjenopptatt fra 1993. Vitenskapelige bestandsvurderinger som har vært foretatt av vitenskapskomiteen i IWC slår fast at de sentral- og nordatlantiske vågehvalbestandene som Norge beskatter på ingen måte kan betraktes som utrydningstruede. Komiteen mener på denne bakgrunn det er forsvarlig å fortsette uttak av vågehval. Det sikrer samtidig en bedre økologisk balanse innenfor viktige oppvekstområder for fisk.
Komiteen viser til at Norge reserverte seg mot vedtaket av 1983 under Konvensjonen vedrørende internasjonal handel med truede arter (CITES) om å liste vågehval som utrydningstruet. I 1993 innførte Fiskeridepartementet likevel krav om lisens for eksport av hvalprodukter. Samtlige søknader om eksportlisens er senere blitt avslått.
Komiteen mener det er avgjørende at Norge fastholder prinsippet om at fangst og annen økonomisk utnyttelse av fornybare naturressurser innenfor sikre biologiske rammer er en fullt ut legitim næringsvirksomhet. Dersom dette prinsippet fravikes for hvalfangst, risikerer man at høstingen av de øvrige levende marine ressursene settes i fare. Når solid faglig dokumentasjon bekrefter at vågehvalbestanden er positiv og innenfor sikre biologiske rammer, mener komiteen tiden er inne for å åpne for tillatelse til eksport av norske hvalprodukter. Eksport av vågehvalprodukter kan utgjøre en viktig del av fiskerinæringen i flere kystområder. En forutsetning for verdiskaping er imidlertid at produktene kan omsettes.
Komiteen har derfor med tilfredshet registrert at Regjeringen 16. januar 2001 varslet at den ville åpne for eksport av norske vågehvalprodukter. Komiteen har videre merket seg at eksport bare tillates til land som gir importlisens, og som kan foreta DNA-testing av importerte produkter gjennom et lignende system som det vi har under etablering i Norge. For at eksport av vågehvalprodukter snarest skal bli en realitet ber komiteen Regjeringen sørge for at etableringen av et DNA-register for vågehval sluttføres så snart som mulig. Erfaringene fra utviklingen av det norske registeret bør samtidig gjøres tilgjengelig for land som ønsker å utvikle et system til DNA-testing av importerte vågehvalprodukter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
« Dok.nr.8:79 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Vidar Kleppe, Terje Knudsen, Harald T Nesvik, Lodve Solholm og Jørn L Stang om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av vågehvalprodukter - vedlegges protokollen. »