| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Kristelig
Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Høyre, Annelise Høegh og
Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ida Marie Løvlien, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, vil påpeke de positive intensjonene som
framkommer fra forslagsstillerne når det gjelder opprettelsen av oppsøkende
og forebyggende hjemmesykepleie. Komiteen noterer seg også de positive
erfaringene som det er vist til fra Danmark angående tilsvarende ordning
der.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil påpeke at man i Danmark gjennom en årrekke også har hatt
positive erfaringer med fastlegeordningen, som på samme måte kan bidra til å
sikre også den eldre befolkning forutsigbarhet og trygghet såvel i
oppfølgingen av manifeste sykdommer, samt som ledd i forebyggelsen av
framtidig sykdom. Det er derfor etter flertallets syn rimelig å se
innføringen av en oppsøkende og forebyggende hjemmebasert omsorg i
sammenheng med fastlegeordningen, for samlet sett å oppnå en best mulig og
mest mulig målrettet ressursutnyttelse innenfor helsevernet.
Komiteen noterer seg at det i Sverige
er tatt initiativ til et større statsfinansiert forsøk med oppsøkende
forebyggende hjemmebesøk i 21 svenske kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at resultatet av det svenske programmet ikke vil
foreligge før mot slutten av 2002. Flertallet mener videre utredning bør
bygge på resultater fra land som Sverige, Danmark og England.
Komiteen mener at det også i Norge vil
være nyttig å høste erfaringer med en slik ordning i visse kommuner før man
eventuelt tenker seg ordningen gjennomført som en generell ordning.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil derfor gå mot selve forslaget som forslagsstillerne
fremmer i dokumentet, men finner det tjenlig at det arbeides videre med en
kartlegging av eventuell nytte av en hjemmebasert oppsøkende og forebyggende
hjemmebasert omsorg som beskrevet av forslagsstillerne.
Komiteen vil i den forbindelse anføre
at man ved gjennomføring av forsøk bør finne fram til kommuner av ulik
størrelse og med varierende omfang av hjemmebaserte tjenester fra før, slik
at det kan høstes erfaring med hvor ressurskrevende en slik tjeneste vil
være, og også i hvor stor grad denne typen oppgaver vil kreve et økt
ressurstilfang for den hjemmebaserte omsorgen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at siden fastlegeordningen trer i kraft fra 1. juni 2001, og hver innbygger, også brukere av den hjemmebaserte omsorgen, vil ha tilbud om fast lege etter dette, er det helt naturlig å utvikle samarbeidsmodeller mellom den hjemmebaserte omsorgen og de ulike fastlegene.
Dermed kan man ut fra flertallets syn nyttiggjøre seg forebyggende tiltak i hjemmesituasjonen i større omfang enn om den hjemmbaserte omsorgen alene står for disse, fordi man da også får iverksatt medisinske behandlingstiltak ut fra de funn som gjøres. På noen områder vil det også foreligge faglige diskusjoner om hvilke undersøkelser som skal foretas av hvilke helsepersonellgrupper, og ut fra hvilke kvalitetskriterier undersøkelsene skal foretas.
De fleste studier knyttet til
blodtrykksbehandling baserer seg eksempelvis ikke på hjemmemålinger, men på
sittende målinger på legekontoret. Hvordan slike hjemmemålinger foretatt av
annet personell enn den legen som skal forestå behandlingen, skal tolkes og
nyttiggjøres, krever faglige diskusjoner og større ressurser enn de den
hjemmebaserte omsorgen alene besitter. Slike spørsmål avklares dermed etter
flertallets syn best gjennom et tett samarbeid mellom faggruppene, slik at
den hjemmebaserte omsorgen og de ulike fastlegene kan tjene brukerne av
tjenestene i fellesskap.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne anfører at det også i Norge er gjort forsøk med forebyggende hjemmebesøk etter dansk modell, og at erfaringen med dette skal være god. Komiteen ser det som nyttig at det også innhentes referansemateriale knyttet til disse erfaringene i Norge, siden disse så langt ikke er presisert nærmere av forslagsstillerne.
Det er anført av forslagsstillerne at
det norske tiltaket har gått ut på at hjemmesykepleien tilbyr alle over 80
år i kommunen som ikke har regelmessige tjenester fra hjemmebasert omsorg,
et besøk en gang hvert år, og at eventuelle funn så medfører videre tiltak.
Tiltakene som for øvrig beskrives, synes fornuftige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at forslagsstillerne angir små kostnader for å gjennomføre tiltaket ut fra at det i Danmark er normert 2 timer pr. besøk. Selv om man forutsetter at tilbudet bare vil berøre tredjedelen av personer over 80 år (ut fra forutsetningen om at resten enten er på institusjon, eller allerede ivaretas av den hjemmebaserte omsorgen uten behov for ekstra ressursinnsats), vil altså et tilbud som skissert av forslagsstillerne kreve vel 3.000 årsverk innenfor en sektor som i dag preges av mangel på personell.
Hvor innsatsen skal settes inn innenfor denne sektoren, blir dermed et spørsmål om prioritering, såvel når det gjelder personell som når det gjelder økonomiske ressurser. Flertallet er dermed uenig med forslagsstillerne i at « kostnadene med å gjennomføre tiltaket er små, ... ».
Flertallet er likevel åpen for at en slik ressursinnsats kan være fornuftig, forutsatt at den både settes inn i en sammenheng der den fungerer innenfor en organisert ramme sammen med det øvrige kommunale helsetjenestetilbudet, samt at tjenestetilbudet først startes som forsøk, og gjøres til gjenstand for en evaluering.
Flertallet understreker at kommunene
selv kan ta initiativ til oppsøkende virksomhet under henvisning til
kommunehelsetjenesteloven og/eller sosialtjenesteloven. Flertallet mener
det er viktig å vurdere om det er riktig med en detaljregulering av det
kommunale tjenestetilbudet, og vil understreke at behovet for forebyggende
tiltak og tjenester varierer mellom ulike kommuner.
Komiteen finner det formålstjenlig å sette i gang et prøveprosjekt med oppsøkende forebyggende hjemmebasert eldreomsorg i et representativt utvalg av kommuner, slik at man får anledning til å vurdere de fordeler som oppstår, både for de eldre personer som mottar tiltak, og for offentlig helse- og omsorgsvesen.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen igangsette prøveprosjekt med oppsøkende, forebyggende hjemmebasert eldreomsorg i et representativt utvalg av kommuner. »