| |
En fungerende offentlig forvaltning er avhengig av at en stor mengde informasjon effektivt samles inn fra næringsliv og privatpersoner.
Statistisk informasjon er også nyttig av hensyn til overordnet planlegging, og som underlag for beslutninger i de politiske organer. På dette området er det likevel nødvendig med en særlig kritisk holdning til fordelene med informasjonsinnhenting - i forhold til kostnadene.
Det er åpenbart at denne omfattende innsamlingen av informasjon også har betydelige kostnader.
Et grunnleggende problem i denne informasjonsinnhentingen er at bare en liten del av kostnadene ved dette bæres av det organ som bestemmer omfanget av innhentingen og måten den utføres på. Den største delen bæres av næringslivet. Dette er bakgrunn for at næringslivet bør ha større innflytelse på omfanget av informasjonsinnhentingen.
Ulike beregninger er gjort av hvor mye skjemaveldet koster norsk næringsliv. En utredning anslo kostnadene til rundt 30 mrd. kroner årlig, en annen har beregnet at kostnadene ligger rundt 36 mrd. kroner. De statlige skjemaene som oppgaveregisteret i Brønnøysundregistrene har registrert, påførte bedriftene 7.200 årsverk i 1999, antallet registrerte skjemaer økte fra 628 til 649 (ifølge Næringslivets Ukeavis fredag 11. februar 2000).
De betydelige kostnadene som er vist til ovenfor, tyder også på at innsparings potensialet ved å forenkle og redusere skjemaveldet er betydelig.
Det ser ut til å være en gryende tverrpolitisk enighet om en generell aktsomhet med å innhente opplysninger der kostnadene er store i forhold til nytten. Dette ser imidlertid ikke ut til å være nok til å begrense skjemaveldet. Andre tiltak må settes i verk.
Forslagsstillerne mener at politisk behandling er påkrevet for å skape den nødvendige oppmerksomhet om de negative følgene skjemaveldet får for verdiskapningen i bedriftene.
Det er ønskelig med en ordning der den enkelte fagstatsråd skal ansvarliggjøres sterkere og mer direkte enn i dag. Dette kan gjøres ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig, ved sitt navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til bedriftene.
En tilsvarende ordning kan tenkes innført i de enkelte statsetatene.
Forslagsstillerne vil også mene at det bør foretas en grundigere økonomisk analyse/utredning av skjemaenes økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Forslagsstillerne fremmer følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig, ved sitt navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.
Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der den øverste leder i statsetatene personlig, ved sitt navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som etaten skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.
Stortinget ber Regjeringen innføre et system med økonomisk analyse/utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet. Det bør beregnes et eksakt kronebeløp for innføringen av hvert skjema. »