| |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, er opptatt av å legge forholdene til rette for næringslivet, ved å ikke påføre unødvendige ulemper gjennom eksempelvis utfylling av skjemaer. Disse medlemmer er også kjent med at man i Nærings- og handelsdepartementet jobber med de samme utfordringene knyttet til denne problemstillingen. Disse medlemmer mener dette er en viktig problemstilling. Disse medlemmer vil også påpeke at dette er en viktig del av regjeringens prosjekt fornyelsen av offentlig sektor.
Disse medlemmer finner det ikke hensiktsmessig at den enkelte statsråd skal godkjenne og signere ethvert nytt skjema som departementet skal benytte i forhold til næringslivet. Disse medlemmer mener at en slik praksis vil være svært komplisert og ikke ivaretar de riktige ansvarsforhold mellom departementets politiske ledelse og byråkrati. Disse medlemmer mener at en mer målrettet og riktig løsning vil være å sette fokus på det regelverket som ligger til grunn for skjemaene. Disse medlemmer er kjent med at man i Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet en veileder i arbeidet med offentlige reformer, regelverk og tiltak. I tillegg er disse medlemmer kjent med det at samme departementet har gjennomført et pilotprosjekt med testpanel for å høre næringslivet i forkant av regelendringer. Disse medlemmer er kjent med at erfaringene med disse forsøkene så langt har vært gode.
Disse medlemmer er opptatt av næringslivets rammevilkår, herunder bruken av skjemaer. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Stortinget sitt enstemmige vedtak den 18. mars 1999:
| « Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å redusere omfanget av lover og forskrifter som næringslivet må forholde seg til. Stortinget ber regjeringen spesielt om å vurdere alle økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet før nye lover å forskrifter innføres. » |
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti den gang stemte for vedtaket,
og finner det derfor unødvendig at Stortinget nok en gang fatter et
tilsvarende vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, og fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til at skjemaveldet påfører næringslivet store kostnader. Spesielt rammer skjemaveldet små- og mellomstore bedrifter, som må bruke uforholdsmessig mye tid og ressurser på å svare på de samme oppgavene som større bedrifter. Skjemabelastningen på norske bedrifter tilsvarer over 7.000 årsverk. Næringslivets hovedorganisasjon har anslått at norske bedrifters møte med offentlig byråkrati og skjemavelde koster ca 30 mrd. kroner hvert år.
Disse medlemmer har merket seg at det pr. 31. desember 2000 var registrert 649 ulike statlige skjemaer ved Oppgaveregisteret. Arbeidet med å redusere skjemaveldet har så langt ikke gitt resultater. De siste årene har det vært en netto økning i antallet statlige skjemaer.
Disse medlemmer viser til at det i Dok.nr.8:87 (1999-2000) fremmes forslag om at den enkelte statsråd personlig skal godkjenne og signere ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til næringslivet. Til grunn for statsrådens godkjenning skal det for hvert nytt skjema utarbeides en analyse av skjemaets økonomiske konsekvenser for næringslivet. Hensikten er å øke den politiske oppmerksomheten om de negative følger skjemaveldet får for verdiskapningen i bedriftene, og heve terskelen for å innføre nye skjemaer. Tilsvarende foreslås det at øverste leder i statsetatene personlig skal godkjenne og signere ethvert nytt skjema som etaten skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.
Disse medlemmer viser til at både Bedriftsforbundet og NHO har gitt uttrykk for støtte til forslagene. Bedriftsforbundet har pekt på at de samme kravene også bør stilles ved revisjon av eksisterende skjemaer.
Disse medlemmer mener andre tiltak også vil være nødvendige for å redusere skjemaveldet. Disse medlemmer vil peke på følgende:
| - | Som en hovedregel skal ethvert forslag om et nytt skjema, lov eller forskrift ledsages av forslag om å fjerne et annet. Dersom særlige hensyn tilsier at dette ikke er mulig, skal det begrunnes i hvert tilfelle. |
| - | I forbindelse med den årlige fremleggelsen av statsbudsjettet, skal det for hvert departementet utarbeides en oversikt over antall skjemaer, lover og forskrifter næringslivet må forholde seg til. |
Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Dok.nr.8:01 (1999-2000) fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Ansgar Gabrielsen om å be Regjeringen iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet og antall lover og forskrifter næringslivet må forholde seg til. Flertallet avviste da dette forslaget jf. Innst.S.nr.47 (1999-2000) og sa seg fornøyd med Regjeringens arbeid på dette området.
Disse medlemmer viser imidlertid til at Regjeringens arbeid så langt ikke har redusert skjemaveldet, og mener derfor at det er nødvendig å iverksette tiltak i tråd med forslagene i Dok.nr.8:87 (1999-2000) og Dok.nr.8:01 (1999-2000).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber departementet
iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet i tråd med forslagene i
Dok.nr.8:87
(1999-2000). »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, viser til at sentrumsregjeringen i 1999 lanserte programmet « Et enklere Norge ». Programmet omfattet tre satsningsområder: en opprydding og forenkling i regel- og forskriftsverket, enklere forvaltning og økt frihet for kommunene. Disse medlemmer merket seg at da den første avrapporteringen ble foretatt i januar 2000, var fremdriften på enkelte viktige prosjekter for næringslivet ikke god nok, men at forenklingsarbeidet sett under ett hadde betydelig « trykk » i sentralforvaltningen. Disse medlemmer har merket seg NHOs rapport « Et enklere BedriftsNorge? - ord eller handling - hva har skjedd? » der hovedkonklusjonen er at etter at regjeringen Stoltenberg overtok i mars 2000, og innlemmet « Et enklere Norge » i « denne regjeringens prosjekt om fornyelse av offentlig sektor », har det forenklingsarbeidet som er viktig for bedriftene, stoppet opp eller blitt svært forsinket.
Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen innfører et system med økonomisk analyse/utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Disse medlemmer mener at forslaget om at statsråden personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til næringslivet kan være en måte å redusere skjemaveldet på, men at det bør være opp til Regjeringen å vurdere hvor vidt de vil organisere arbeidet på den måten. Dette samme gjelder statsetaten. Disse medlemmer mener at arbeidet med en opprydding og forenkling i regel og forskriftsverket må intensiveres og at Stortinget blir orientert om dette arbeidet på egnet måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen raskest
mulig gjennomføre forenklingsarbeid som er viktig for bedriftene gjennom
delprosjekter i « Et enklere Norge », som er skrinlagt eller sterkt
forsinket. »