| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt
fremskridende eller alvorlig periodontitt etter modell av og på nivå med den
svenske ordningen. »
Forslagsstillerne uttaler at det er et stort behov for å komme i gang med økonomiske tiltak for de med spesielt høye utgifter til tannbehandling. Som begrunnelse for forslaget framholdes bl.a at periodontitt er blant de mest utbredte og vanlige bakterielle infeksjoner hos mennesker. En rekke studier viser at i de vestlige land har mer enn 50 % av alle personer over 40 år mild til moderat periodontitt, mens 7-10 % har de alvorlige variantene av sykdommen.
Forslagsstillerne framholder at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom alvorlige former for periodontitt og andre infektiøse tilstander som behandles av leger med refusjon fra trygdesystemet.
Det redegjøres i dokumentet for dagens betalingsordning.
Det framholdes at det finnes ca 90 norske spesialister som er trent til å behandle vanskelige tilfeller av periodontitt, og at storparten av behandlingen av de alvorlige periodontitter foretas hos denne spesialistgruppen. Forslagsstillerne mener egenandelen bør reduseres til et nivå som er mer akseptabelt for folk flest, og anbefaler den svenske modellen som ble etablert 1. januar 1999 som dekker 60 % av utgiftene til både behandling av sykdommen og rehabilitering av tannsettet, fratrukket et karensbeløp på kr 3.500. Utgiftene i Sverige er ca 400 mill. kroner pr. år og kan dermed anslås til ca 200 mill. kroner i Norge.
Forslagsstillerne mener at ved å innføre denne modellen samtidig som man fjerner utbetalingene av smårefusjoner til alle former av mild til moderat periodontitt, vil søknadsmassen til trygdekontorene reduseres betydelig, og det vil bli spart betydelig arbeid for behandlende tannlege og rådgivende tannleger ved trygdekontorene. Forslagsstillerne mener denne omlegging vil bety økte muligheter for å komme til eller komme tidligere til adekvat behandling, noe som vil bety mindre omfattende skader og mindre fysiske eller psykiske følgetilstander som ellers i ikke uvesentlig grad blir dekket over trygdekontorene og sosialkontorene.
Forslagsstillerne viser til at materialet om finansiering av tannhelsetjenester i EU-land og Norden som den internasjonale tannlegeforeningen (FDI) har samlet inn, viser at Norge er sist i Europa når det gjelder trygdefinansiering av tannbehandling. Forslagsstillerne mener at 200.000 nordmenn unnlater å gå til tannlegen på grunn av økonomien, og at en andel av de regelmessige tannlegesøkerne må avstå fra behandling av samme grunn.
Det uttales at erfaringer fra andre land viser at innføring av trygdefinansieringsordninger øker etterspørselen, men at generelle ordninger har liten effekt hvis hensikten er å nå dem med stort behandlingsbehov og underforbruk av tjenester. Hvis støtteordningene gis selektivt har man ifølge forslagsstillerne oppnådd god effekt.
Forslagsstillernes syn er at bruken av folketrygdmidler til tannhelsetjenester må utvides, men at en finansiering ikke skal være altomfattende, men selektiv slik at trygdefinansiering gir mulighet til å stimulere den type tannhelsetjenester som er ønskelig, men for lite etterspurt.
Forslagsstillerne konstaterer at det er et stort behov for å komme i gang med økonomiske tiltak for de med spesielt høye utgifter til tannbehandling, og mener dette med fordel kan gjennomføres ved en streng styring med finansieringen gjennom refusjon fra folketrygden knyttet til periodontitt som årsaksfaktor.