Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.194 (2000-2001)
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, John I Alvheim og Harald T Nesvik om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt


oversikt første forrige neste

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, vil anmerke at tannhelsetilbudet til befolkningen i dag i vesentlig grad er basert på at den enkelte selv må dekke kostnadene til behandlingen, med svært sparsomme innslag av offentlige refusjoner. Komiteen mener at det skille som eksisterer mellom tannhelse og øvrig helse, framstår som kunstig, fordi sykdommer i munnhulen påvirker den allmenne helsetilstanden på linje med, og noen ganger også i større grad, enn ved annen sykdom. Følgetilstander av tannsykdommer kan for eksempel være feilernæring, vekttap, generelle infeksjonssykdommer og hjerteinfarkt.

       Komiteen vil anmerke at tannbehandling kan innebære så betydelige kostnader at dårlig økonomi blir til hinder for at tannbehandlingen gjennomføres. Dårlig tannstatus vil, i tillegg til redusert selvfølelse, over tid medføre økt disposisjon for infeksjoner i munnhulen, og kan også lede til dårlig ernæringstilstand gjennom reduserte muligheter for et normalt matinntak når tennene ikke lenger fungerer. Når følgetilstandene gir økonomiske rettigheter knyttet til den medisinske behandlingen, synes det etter komiteens syn ulogisk at behandlingen av sykdommer direkte relatert til tannstatusen ikke gjør det.

       Komiteen vil vise til at den offentlige tannhelsens oppgaver er beskrevet i Lov om tannhelsen av 3. juni 1983 nr. 54. I § 1-3 heter det:

       « § 1-3. (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten)
       Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til:
aBarn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
bPsykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
cGrupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
dUngdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.
eAndre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan jf. § 1-4.
       I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell i samsvar med vedtatt plan for fylket.
       Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene skal denne prioritering følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling. »

       Komiteen vil vise til at ovenstående beskriver ansvarsområdet for den offentlige tannhelsetjenesten og dermed også ytelser til befolkningen som det primært ikke skal betales egenandeler for. Siden opplistingen innebærer en innbyrdes prioritering mellom grupper, vil tjenesteytingen være avhengig av at det finnes et tilstrekkelig offentlig tannhelsetilbud. I motsatt fall vil tilbudet utgå. Komiteen viser til at det offentlige har ansvar for at disse gruppene får nødvendig tilbud om behandling. Komiteen vil understreke at på de områder hvor det offentlige ikke har tilstrekkelig kapasitet, må det offentlige inngå samarbeid med privatpraktiserende tannleger der dette er mulig. Et ulikt tilbud i det offentlige tannhelsetilbudet til befolkningen medfører også store ulikheter når det gjelder kostnadene til tannhelse for de gruppene som er omtalt i § 1-3.

       Komiteen vil vise til at refusjoner til tannhelse også er regulert i Forskrift til Folketrygdens § 5-6 Stønad ved helsetjenester; Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom. I kapittel I; Regler § 1 opplistes de tilstander som gir rett til stønad. Normal tannbehandling, uten at helt spesielle forutsetninger foreligger (jf. § 1 i nevnte forskrift), gir ingen stønadsrettigheter fra folketrygden.

       Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det via folketrygden bør ytes større grad av bistand til sykdommer i munnhulen enn det gjøres i dag, og at periodontitt er en tilstand som bør falle inn under en utvidet refusjonsordning. Komiteen merker seg at forslagsstillerne tar til orde for dekning av utgifter til raskt framskridende eller alvorlig periodontitt, mens forslagsstillerne anbefaler at utbetalinger av smårefusjoner til alle former for mild til moderat periodontitt utgår. Komiteen forstår forslagsstillernes begrunnelse for en slik begrensning av ordningen, men vil påpeke at denne grenseoppgangen vil være vanskelig å praktisere, fordi det vil være vanskelig å trekke presise grenser mellom mild, moderat og alvorlig periodontitt. Derimot vil det være fullt mulig for tannlegen å presisere hvorvidt behandlingen som gjennomføres, har relasjon til periodonitt eller andre tannsykdommer.

       Komiteen mener det bør være kostnadene til tannbehandlingen som bør vektlegges, der kostnader over en viss størrelse til periodontittbehandling refunderes uten ytterligere krav til differensiering av den foreliggende tilstanden i mild, moderat eller alvorlig periodontitt.

       Komiteen vil bemerke at det synes å foreligge et behov for en gjennomgang av alle eksisterende ordninger for refusjon av tannbehandling, og at man ved en utvidelse av refusjonsordningen bør finne fram til et system som er mindre byråkratisk og lettere å håndtere enn dagens system med søknad til Rikstrygdeverket og påfølgende refusjon. Komiteen vil i den forbindelse vise til de refusjonsregler som gjelder ved behandling hos privatpraktiserende lege eller legevaktslege med refusjonsavtale med folketrygden, der refusjonen finner sted i et direkteoppgjør mellom lege og Rikstrygdeverket, uten at pasienten selv må søke om slik refusjon. Der det utarbeides refusjonsordninger for tannsykdommer, bør det etter komiteens syn tilstrebes tilsvarende ordninger. Dermed vil også forslagsstillernes intensjon om at saksbehandlingsmengden ved de ulike trygdekontorer ikke øker, ivaretas.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om trygdefinansiering for pasienter som lider av periodontitt i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker dessuten å få vurdert refusjonsmuligheter for forebygging og behandling av sykdommer i munnhulen generelt, og ikke bare av alvorlig periodontitt. Dette medlem viser til sine merknader i innstillingen til Dok.nr.8:60 (1999-2000) om utvidelse av refusjonsordningen for forebygging og behandling av sykdommer i munnhulen.



oversikt første neste


Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon