| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen, viser til vedlagte brev fra landbruksministeren datert 18. april 2001 der det redegjøres for det arbeidet som gjøres for å øke produksjonen av økologiske produkter. Blant annet er det i løpet av 1999 og 2000 utarbeidet strategier og handlingsplaner for økologisk landbruk på sentrale områder som forskning og markedsutvikling. Komiteen har merket seg at tilskuddsordningene rettet mot de økologiske produsentene er evaluert og at evalueringen konkluderer med at ordningene nå har en hensiktsmessig innretning. Ifølge departementet har man en forholdsvis god oversikt over hvilke grep som det er nødvendig å ta framover for å nå målsettingen om 10 % økologisk areal innen 2010. Komiteen har for øvrig merket seg at statsråden i forbindelse med årets jordbruksoppgjør vil gå inn for å styrke satsingen på økologisk landbruk.
Etter komiteens syn er målet om 10 % økologisk areal innen 2010 et ambisiøst mål innenfor det distribusjonssystemet vi har i dag og det vil kreve at en i perioder støtter produksjonsvekst som ikke har et fullgodt markedssystem. Et godt distribusjonssystem vil kreve at den økologiske produksjonen kommer på et høyere nivå.
Komiteen er enig i at det bør legges til rette for økt utbredelse av økologisk landbruksproduksjon i Norge. Komiteen viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 19 (1999-2000) skisserte en målsetting om at ti % av det totale jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk areal i løpet av en tiårsperiode. I Innst.S.nr.167 (1999-2000) sluttet komiteen seg til dette, men la til grunn at arealmålet måtte vurderes i forhold til utviklingen på markedssiden. Komiteen mente samtidig at en merpris i markedet er en forutsetning både for utvikling av det økologiske landbruket og for produsentenes økonomi. Komiteen slutter seg til dette og forutsetter at det er etterspørselen og markedsmulighetene både i Norge og utlandet som i siste instans blir styrende for størrelsen på det økologiske landbruksarealet. Komiteen viser til vedlagte brev fra statsråden, hvor det påpekes at « I den opptrappingsperioden vi nå er inne i, må vi imidlertid være villige til å godta at det kan oppstå tidvis ubalanse mellom tilbud og etterspørsel ».
Komiteen vil framheve tradisjonelt landbruks fortrinn med relativ lavt forbruk av sprøytemidler mot skadedyr, relativt allsidige produksjoner, en spredt husdyrproduksjon som reduserer risiko for smittespredning og en god utnytting av utmarka som økologiske fortrinn som norsk landbruk må ta vare på og profilere seg på overfor norske forbrukere. En mer generell økologisering av det tradisjonelle jordbruket ville derfor kanskje gitt større miljøeffekter enn å rendyrke den økologiske filosofien for de få. I forbindelse med statsbudsjettet fram til 2010 bør regjeringen gi årlige rapporter om framdriften mot målet for økologisk produksjon og målet om en mer miljøvennlig konvensjonell landbruksproduksjon.
Komiteen er for øvrig enig med statsråden i at hele verdikjeden fra jord/fjord til bord må sees i sammenheng og at det er en målsetting at landbruket gjennom en aktiv miljø- og ressurspolitikk skal utvikles med sikte på å oppnå økologisk bærekraft. Komiteen har videre merket seg at det er utarbeidet en egen miljøhandlingsplan for næringen.
Komiteen ser det ikke hensiktsmessig med en egen melding om økologisk landbruk på det nåværende tidspunkt. Komiteen ber imidlertid om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet gir en vurdering om hvordan en kan økologisere norsk matproduksjon samtidig som en arbeider mot målet om at 10 % av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010. Et viktig arbeid med økologiseringen må være å redusere energibruken i matproduksjonen og sikre « kortreist norsk mat » til norske forbrukere.
I flere regioner av Norge vil det ikke være økonomisk grunnlag for å lage logistikk for både en økologisk produksjon og en konvensjonell. Den økologiske produksjonen har også innenfor dagens effektivitetskrav biologiske utfordringer med hensyn til å finne godt nok plantemateriale som kan nyttes i den subarktiske sonen. Komiteen viser til sine merknader i forbindelse med St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon - jf. Innst.S.nr.167 (1999-2000) - der en framhever behovet for et studium innen arktisk landbruk og naturbruk ved universitetet i Tromsø:
| « ... Et slikt studium vil være viktig for å komme i gang med en rekke FOU-oppgaver relatert til nordområdenes spesielle klimatiske forhold, rettighetsspørsmål og utfordringer innen forvaltning av utmarka i hele den cirkumpolare område i Barentsregionen. » |
Komiteen ber Regjeringen vurdere mulighetene for å iverksette det nevnte studiet ved Universitetet i Tromsø fra høsten 2001.