| |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin
Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar
Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og representanten
Terje Knudsen, vil innledningsvis bemerke at den ikke kan slutte seg til
forslagsstillernes noe negative beskrivelse av dagens norske
landbruksproduksjon og næringsmiddelindustri. Etter flertallets syn er det
ikke grunnlag for å hevde at det fokus som har vært på pris og volum har
ført til svekket norsk matkultur og gitt oss dårligere produktkvalitet. Det
er heller ikke dekning for påstanden om at utviklingen de siste årene har
svekket garantien for at den maten vi spiser er ren og trygg. Næringens
forskjellige aktører har alltid vært opptatt av å produsere trygg mat, noe
som fortsatt er tilfelle. Flere undersøkelser viser da også at norske
forbrukere har stor tillit til norsk mat. Allerede i dag er det grunnlag
for å framheve Norge som et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat.
Flertallet viser til
St.meld. nr. 19 (1999-2000) om norsk landbruk og matproduksjon, framlagt av
regjeringen Bondevik. Flertallet kan ikke se at meldingen inneholder
opplysninger som gir grunnlag for forslagsstillernes konklusjoner med hensyn
til kvalitet og sikkerhet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Randi Karlstrøm, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, lederen Morten Lund, og representanten Terje Knudsen, viser til departementets brev av 10. mai 2001 (vedlagt) der det bl.a pekes på at det nye verdiskapingsprogrammet har til formål å fremme utviklingen av spesialiserte matvarer av høy kvalitet. Det framgår av brevet at programmene innenfor Konkurransestrategier for norsk mat skal tilpasses verdiskapingsprogrammets strategi, og at det samtidig legges opp til en evaluering av konkurransestrategiene i forkant av jordbruksoppgjøret i 2002. Etter flertallets syn vil verdiskapingsprogrammet på en tilfredsstillende måte kunne ivareta forslagsstillernes ønske om et nytt samordningsprogram. Dette programmet har også som mål å identifisere og fjerne flaskehalser i systemet og på den måten medvirke til at « stivbeint » regelverk hindrer oppstart av småskala næringsmiddelproduksjon. Flertallet vil imidlertid understreke at et regelverk som har til hensikt å sikre trygg mat må være strengt.
Flertallet viser også til Ot.prp.nr.85 (2000-2001) angående hjemmel for norsk merkeordning for landbruksprodukter. Etter flertallets syn vil også innføringen av en merkeordning bidra til å fremme nisjeproduksjon av høy kvalitet med basis i lokalt råstoff. Dette arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med Statens Næringsmiddeltilsyn.
Flertallet mener at formålet med merkeordningen er å skape merverdier som i hovedsak skal tilfalle primærprodusentene samtidig som forbrukerne skal få bedre valgmuligheter og bedre informasjon om matvarens opprinnelse og kvalitet.
Flertallet deler forslagsstillernes syn på behovet for å legge til rette for økt nisjeproduksjon og at det er et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter kan videreforedle lokalt råstoff. Flertallet er derfor enig i at den offentlige politikken må fremme og ikke hindre denne type produksjon. Videre er flertallet enig i betydningen av samarbeid mellom forsknings- og utviklingsinstitusjonene og landbrukets egne bedrifter.
I likhet med forslagsstillerne og departementet ser flertallet at en samordning av ressursene til de ulike aktørene vil gi positive synergieffekter. Flertallet har merket seg at dette er et av de områdene som ifølge departementet vil bli vurdert kontinuerlig i forbindelse med den videre utviklingen av en mer konkurransedyktig norsk matproduksjon.
Flertallet viser til ovenstående og
kan på denne bakgrunn ikke se det som hensiktsmessig å be Regjeringen fremme
forslag for Stortinget i samsvar med forslagsstillernes ønske. Flertallet
vil imidlertid be om at Regjeringen informerer Stortinget på en
hensiktsmessig måte om framdriften av dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Venstre Leif Helge Kongshaug viser til innstillingen til St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, der en enstemmig komité uttaler:
| « Komiteen ønsker å videreføre et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur som alternativ til en mer industribasert næring. » |
Dette medlem viser til at forslagene i Dok.nr.8:96 (2000-2001) innebærer virkemidler for å sikre denne målsetningen. Samordning av programmer og ressurser, styrket samarbeid om forskning og utvikling, økt lokal nisjeproduksjon, forenkling i næringsmiddellovgivning, utvikling av kvalitetsmat i småskalaproduksjon m.v. er alle tiltak som bygger opp om et desentralisert småskalalandbruk.
Dette medlem fastholder at industrialiseringen av norsk landbruksproduksjon over tid har ført til for stort fokus på stort volum og lav pris, og at dette på flere områder har gått på bekostning av fokus på kvalitet. Et eksempel på denne utviklingen, er det faktum at hovedtyngden av norske bearbeidede kjøttvarer i dag er tilsatt 10-15 % vann, uten at dette er gjort kjent for forbrukerne gjennom varedeklarasjoner.
Dette medlem vil understreke at denne utviklingen snarere har skjedd på tross av enn på grunn av holdninger hos den enkelte bonde, og vil understreke at landbrukets organisasjoner gir tydelig uttrykk for at de ønsker et større fokus på kvalitet og varemangfold enn det som er tilfelle i dag. Dette medlem vil også peke på at St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon gir klare signaler om at norsk landbruk bør utvikles i den retning forslagsstillerne ønsker.
Dette medlem viser til at komiteen slutter seg til forslagsstillerne på sentrale punkter, og at komiteen ber Regjeringen informere Stortinget på en hensiktsmessig måte om framdriften av dette arbeidet. Dette medlem anser at komiteen med dette ivaretar forslagsstillernes intensjon og foreslår at Dok.nr.8:96 (2000-2001) vedlegges protokollen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«
Dok.nr.8:96
(2000-2001) vedlegges protokollen. »