| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og representanten Vidar Kleppe, viser til særskilt melding fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) om praktiseringen av offentlighetsloven i Lillehammer og Trondheim kommuner.
Komiteen viser videre til at undersøkelsen i hovedsak har vært konsentrert om tre forhold: journalføringen, saksbehandlingen ved konkrete innsynsbegjæringer, og kommunenes anvendelse av offentlighetslovens regler om unntak fra offentlighet.
Komiteen har merket seg at når det gjelder journalføringen er ombudsmannens generelle inntrykk fra de to kommunene at denne stort sett har vært i samsvar med regelverket. Komiteen vil imidlertid påpeke at dette inntrykket ikke er entydig. Blant annet er det i begge kommuner benyttet utelatelser/overstrykninger i journalen som går ut over det som følger av regelverket.
Når det gjelder saksbehandlingen ved konkrete innsynsbegjæringer, konstaterer komiteen at ombudsmannen overfor de to kommuner har sett det som nødvendig å understreke betydningen av at regelverket følges. Komiteen har merket seg at ombudsmannen blant annet minner om at saker om dokumentinnsyn skal avgjøres så raskt som mulig, dvs. vanligvis samme dag eller i alle fall i løpet av en til tre virkedager. Videre har han minnet særskilt om den ubetingede plikten forvaltningen har til å opplyse om klageadgang og klagefrist ved avslag på innsynsbegjæringer.
Komiteen konstaterer at resultatet av Sivilombudsmannens undersøkelser viser at kommunenes praktisering av offentlighetslovens unntaksbestemmelser i mange tilfeller ikke er tilfredsstillende. Komiteen har lagt merke til at av 53 undersøkte forhåndsklassifiseringer i Lillehammer kommune fant han grunnlag for kritiske merknader i 52 tilfeller. I Trondheim kommune fant ombudsmannen grunnlag for kritikk i 31 tilfeller av de 35 sakene han undersøkte. Komiteen er enig i Sivilombudsmannens kritikk av kommunene i disse sakene.
Komiteen legger til grunn at
Lillehammer og Trondheim kommuner endrer sin praksis for å rette på de
kritikkverdige forhold som Sivilombudsmannen har avdekket i sin
undersøkelse.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet og representanten Vidar Kleppe er av den oppfatning at
det er oppsiktsvekkende opplysninger som fremkommer av Sivilombudsmannens
undersøkelse av praktiseringen av offentlighetsloven i Lillehammer og
Trondheim kommuner, og at denne undersøkelsen med stor sannsynlighet er et
signal om hvordan offentlighetsloven praktiseres i norske kommuner. Disse
medlemmer vil påpeke den viktige betydningen som offentlighetsprinsippet i
forvaltningen har i Norge og disse medlemmer vil i den anledning understreke
at offentlighetsloven er innbyggernes viktigste redskap til å føre kontroll
med og å få innsyn i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer viser til
at offentlighetsloven nå er ca 30 år gammel og er et meget viktig redskap i
et samfunn som vil være fritt for korrupsjon, samt for en tilstrebing av lik
behandling av like saker. Etter disse medlemmers oppfatning vil offentlig
innsikt i saksbehandlingen virke preventivt mot vilkårlig behandling og
skape grunnlag for stor forsiktighet overfor lettvintheter og feil i
forvaltningsapparatet. Disse medlemmer tror at når saksbehandlere vet at
offentligheten har rett til innsyn i det de skriver og de avgjørelser med de
begrunnelser som fattes, vil de ha et sterkt incitament for å gjennomføre en
forsvarlig saksbehandling. Disse medlemmer mener at det er en uakseptabel
praktisering av offentlighetsloven når Sivilombudsmannen finner det riktig å
påpeke mangler i nesten samtlige av de saker som er undersøkt i de to
kommunene som har vært gjenstand for undersøkelsen. Disse medlemmer vil
påpeke betydningen av at de som ber om innsyn i offentlige dokumenter får
innsyn raskt, slik at verdifull tid ikke går til spille. Disse medlemmer
mener derfor at det er behov for en betydelig innskjerping av praktiseringen
av offentlighetsloven i kommunene, slik at innbyggerne får det innsyn som de
har krav på. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag :
« Stortinget ber Regjeringen om å
innskjerpe praktiseringen av offentlighetsloven i kommunene, slik at
innbyggerne får det innsyn som de har krav på etter loven ».
Disse medlemmer er videre av den
oppfatning at det som har fremkommet i denne saken viser at det er behov for
kontrollordninger i forhold til praktiseringen av offentlighetsloven. Disse
medlemmer viser til sitt forslag,
Dok.nr.8:15
(1995-1996), om etablering av et offentlighetsombud og et offentlighetsråd.
Disse medlemmer vil påpeke at det er uakseptabelt at offentlighetsloven blir
praktisert på den måten som det er avdekket i denne undersøkelsen, og at
Stortinget derfor må foreta seg noe, slik at allmennhetens rett til krav på
offentlighet blir ivaretatt. Etter disse medlemmers oppfatning kan
Stortinget, som lovgivende organ, ikke akseptere at offentlighetslovens
intensjoner og formål ikke blir ivaretatt. Disse medlemmer er derfor av den
oppfatning at de opplysninger som fremkommer i denne saken viser at det er
behov for at det utnevnes et offentlighetsombud som kan føre kontroll med om
offentlige organer respekterer den offentlighet som allmennheten har etter
reglene i offentlighetsloven. Etter disse medlemmers oppfatning vil
opprettelsen av et offentlighetsombud bidra til å sikre at det er en
forsvarlig saksbehandling i det offentlige. Disse medlemmer vil derfor
fremme forslag om at det opprettes et offentlighetsombud etter mønster av
Forbrukerombudet, og et offentlighetsråd etter mønster av Markedsrådet.
Alle gis rett til å klage til offentlighetsombudet. Dersom et
forvaltningsorgan ikke bøyer seg for pålegg fra ombudet, skal ombudet kunne
reise sak for offentlighetsrådet. Vedtak i rådet bør være bindende for
forvaltningsorganet med mindre saken bringes inn for domstolene. I tillegg
til å behandle klagesaker, skal offentlighetsombudet sikres rett til å
foreta undersøkelser i forvaltningen om journalføring og oppfølging av
offentlighetsloven. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag :
« Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovforslag for å etablere et Offentlighetsombud og et
Offentlighetsråd som skal føre tilsyn og kontroll med at offentlighetsloven
etterleves etter bestemmelser og intensjoner ».