| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Anita Orlund og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, har merket seg at Regjeringens hovedformål med den foreslåtte endringen av aksjestrukturen i SAS er å gi selskapet like gode rammebetingelser som andre flyselskaper. Komiteen deler denne målsettingen.
Komiteen har merket seg at den norske stat vil eie samme antall aksjer i det nye holdingselskapet som den i dag eier i SAS Norge ASA, og at omstruktureringen ikke innebærer noen endring av de tre statenes samlede eierskap i SAS. Omstruktureringen ventes å gi lavere kapitalkostnader og dermed en mer effektiv virksomhet, med styrket konkurranseevne som resultat.
Komiteen har merket seg at det vil kreves O flertall for å endre vedtektene i det nye holdingselskapet. Dette innebærer at ingen stat alene kan blokkere vedtektsendringer.
Komiteen legger til grunn at de
berørte norske arbeidstakere sikres styrerepresentasjon i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det ikke er en statlig oppgave å eie andeler i flyselskap. Et slikt statlig eierskap kan føre til at det oppstår rollekonflikter mellom staten som eier i et flyselskap, og staten som regulatør og eier av de fleste flyplassene.
Disse medlemmer mener derfor at den
norske stat på sikt skal selge seg helt ut av SAS.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonens pkt. 3.2 vedr. at
| « Kravet
om O flertall innebærer samtidig at statene hver for seg ikke vil kunne blokkere
beslutninger i holdingsselskapet. » |
Dette medlem vil peke på at dette innebærer en reduksjon av den innflytelse som statlig eierskap i dagens morselskap SAS-Norge kan innebære.
Dette medlem viser til svar fra departementet hvor det understrekes at det bare legges forretningsmessige vilkår til grunn for utøvelsen av statlig eierskap. Dette medlem ser på dette svar som en svært ensidig fokusering og er av den oppfatning at våre eierinteresser bør ha flere perspektiver, bl.a å hindre at vi blir lillebror i selskapet. Det er grunn til anse at vi ofte blir taper i arbeidet med å lokalisere aktiviteter i selskapet. Dette medlem sitter med det inntrykk at statlig eierskap utøves mer aktivt i Sverige og Danmark. Staten som eier bør også ha en holdning til hvilke aktiviteter som skal holdes innenfor selskapet og hva som settes ut til andre aktører.