| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin
Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi
Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra Senterpartiet, lederen Morten
Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen,
viser til statsrådens brev av 15. mai 2001 (vedlagt).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, viser til at ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (1999-2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, understreket et flertall i komiteen behovet for å finne fram til modeller som gir slagkraftig finansiering av fellesgoder og ba Regjeringa bidra til å vurdere og videreutvikle en ordning med « turistskatt » dersom reiselivsnæringene samlet tok et slikt initiativ. Flertallet understreket også at en forutsetning for dette er at ordninga er selvfinansierende og forvaltes av næringa selv.
Flertallet har merket seg at Nærings-
og handelsdepartementet, Reiselivsbedriftenes Landsforening og
Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag har samarbeidet om et
mandat for en utredning av ulike former for « turistskatt », som nå er sendt ut
til relevante utredningsmiljøer.
Et annet flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, er bekymret for den utvikling vi ser
tendenser til innen norsk reiselivsnæring. Norsk reiselivsnæring opplever
en langt lavere vekst enn utviklingen i andre land det er naturlig å
sammenligne seg med. Det er etter dette flertallets oppfatning nødvendig
med en strammere oppfølging av reiselivsmeldingen. Dette betyr at
nødvendige virkemidler må settes inn på de prioriterte områder som
Innst.S.nr.209
(1999-2000) - jf Reiselivsmeldingen la opp til. Det må etter flertallets
oppfatning være et mål på kort sikt å nå et nivå på internasjonal
markedsføring, som minst er på høyde med den satsing som våre naboland
gjennomfører. Den lave veksten innen norsk reiselivsnæring er etter
flertallets oppfatning et resultat av manglende internasjonal markedsføring
kombinert med et høyt norsk kostnads- og avgiftsnivå. Derfor er det etter
flertallets oppfatning nødvendig at satsingen på felles merkebygging av
Norge som reisemål følges opp fra Regjeringens side, slik at behovet for økt
profilering og merkebygging av norske reiselivsprodukter følges opp.
Samtidig må skatte- og avgiftsnivået reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen tror ikke innføringen av en ny turistskatt vil bli noe bidrag til å nå de utfordringer og mål som Reiselivsmeldingen la opp til. All erfaring med denne type særskatter, er at disse kommer i tillegg til eksisterende skatter og avgifter. Disse medlemmer mener derfor at den offentlige innsatsen må konsentreres om å forberede « reiselivets infrastruktur » som felles markedsføring, turistinformasjon, merking av turiststeder og øvrige fellestiltak som kan forbedre rammevilkårene for næringen.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Reiselivsmeldingen, der disse partier gikk imot forslaget om turistskatt.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen vil understreke
betydningen av å forsterke mulighetene for reiselivsbransjen. Disse
medlemmer har lenge fremmet forslag ved de årlige statsbudsjettbehandlinger
om å øke bevilgningene til markedsføring av Norge som turistmål. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for
budsjetterminen 2001, der partiet foreslo en bevilgning med 200 mill. kroner
til turistreklame i utlandet. Disse medlemmer vil også minne om eget
forslag om bevilgninger til internasjonal markedsføring i
B.innst.S.nr.8
(2000-2001).
Komiteen vil understreke reiselivsnæringenes behov for langsiktighet og stabilitet i satsingen på merkevarebygging av Norge som reisemål, og at dette skjer i et nært samspill med næringen selv. Dette er nødvendig for å øke lønnsomheten i reiselivet, og dermed gjøre det mulig for mangfoldet av reiselivsbedrifter over hele landet å tiltrekke seg arbeidskraft og investeringer.
Komiteen mener den næringspolitiske
innsatsen og virkemidler overfor reiselivsnæringen er utformet slik at
verdiskapingen og lønnsomheten skal fremmes. Komiteen vil at
reiselivsnæringen i den sammenheng skal behandles på lik linje med andre
næringer i Norge. Det innebærer at det skal stilles samme krav til
lønnsomhet og verdiskaping for bruk av offentlige midler til reiseliv som
for andre næringer. I denne sammenheng er satsing på markedstilpasset
produktutvikling, tilrettelegging av attraktive arbeidsplasser, profilering
og markedsføring av norsk reiseliv internasjo-nalt, effektiv bruk av
teknologi, satsing på kompetanse og tilgang på arbeidsdkraft sentrale
innsatsområder.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg
gjentatte ganger har kommet med forslag om forverrede rammevilkår for
reiselivsnæringene, og nedskjæringer på bevilgningene til norgesprofilering.
Flertallet viser videre til at alle disse forslagene har blitt avvist av
Stortinget, og at Stortingets næringskomité i
B.innst.S.nr.8
(2000-2001) forutsatte at Reiselivsmeldingens strategi for økt satsing på
norgesprofilering skal følges opp i de kommende budsjettår.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram
en femårig opptrappingsplan for satsingen på merkevarebygging av Norge som
reisemål, i tråd med strategien i
St.meld. nr. 15 (1999-2000) som Stortinget har gitt sin tilslutning.
Opptrappingsplanen legges fram senest sammen med forslaget til statsbudsjett
for 2002. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fastholder også at dersom reiselivsnæringene selv ønsker til å bidra med betydelig økte midler til felles merkevarebygging, for eksempel gjennom en « turistskatt », må staten forplikte seg til å motsvare dette med en minst like stor opptrapping av det offentlige bidraget.