| |
Bobestyreren i Anders Jahres dødsbo inngikk 3. oktober 2001 avtale om et forlik med to av boets utenlandske motparter, Lazard Bank og Lord Kindersley. Avtalen er betinget av etterfølgende godkjennelser; på norsk side av Sandefjord skifterett og av Stortinget, for så vidt som avtalen forutsetter at boet gir en skadesløserklæring overfor de to motpartene som staten skal garantere for.
Vesentlige sider av sakskomplekset som er knyttet til Anders Jahres utenlandsformue vil fortsatt være uløst og vil måtte finne sin løsning gjennom søksmål eller nye forlik.
I proposisjonen pkt. 2 redegjøres det for Jahre-sakens bakgrunn og i pkt. 3 for finansieringen av boarbeidet. Det fremgår bl.a at staten siden 1994-1995 har gitt garanti for å dekke utgiftene og eventuelt ansvar i forbindelse med bobehandlingen. De akkumulerte utgiftene til Anders Jahres dødsbo under kapittel 475 post 21 fra 1994 frem til 5. november 2001 utgjør ca 136 mill. kroner. I tillegg er det påløpt en renteforpliktelse for boet som pr. 15 oktober 2001 utgjorde ca 31 mill kr.
Boet har siden 1996 sondert forliksmulighetene med de sentrale utenlandske motpartene. Det har hele tiden vært klart at et forlik med bare én eller noen av dem ville forutsette at boet påtok seg å holde forliksmotparten skadesløs dersom det ble reist krav mot vedkommende fra parter som stod utenfor forliket. Da forhandlingene dro ut våren 2001 fant boet det nødvendig å sette en frist for et forhandlingsresultat. Mellom boet og Lazard Bank og Lord Kindersley fant det innen fristen sted en avklaring som boet anså som tilfredsstillende. I forhold til de to andre motpartene, Compass Trust og All Foundation, var det ikke kommet til noen forståelse da boet 4. september 2001 fremsatte et avsluttende tilbud med følgende hovedpunkter:
| 1. | Et forlik med alle parter med en samlet ramme på 100 mill. USD |
| 2. | Et forlik med Lazard Bank og Lord Kindersley alene med en samlet innbetaling til boet på 41,5 mill. USD |
| 3. | I begge tilfeller: Tilbaketransport av aksjeposten i Bulls Tankrederi AS. |
Resultatet av forhandlingene ble at boet 3. oktober 2001 inngikk forlik med Lazard Bank og Lord Kindersley alene, men med en åpning for en senere tilslutning fra Compass Trust og forvalteren i Aall Foundation.
Som motytelse skal boet oppgi alle krav mot forlikspartene, kjente som ukjente. Videre skal boet holde motpartene skadesløse ved krav fra personer eller foretak som er eller har vært parter i de søksmål boet er/har vært involvert i. Staten må garantere for denne forpliktelsen. Denne garantien er uavhengig av om boet fortsatt eksisterer når krav fremsettes, ubegrenset i beløp og uavhengig av den dekning staten får for sine krav i boet. Garantien skal løpe uten tidsbegrensning, men alminnelige foreldelsesregler vil sette en grense for hvor lenge garantiansvaret vil kunne være reelt.
Lazard Bank har forpliktet seg til å gi boet kopier fra sitt arkiv av dokumenter som har tilknytning til utenlandsformuen, og erkjenner de faktiske forhold som har kommet frem gjennom boets bevisførsel.
På bakgrunn av at skadesløserklæringen er så omfattende, har departementet bedt bobestyreren om en betenkning om den reelle risikoen som er knyttet til erklæringene.
Bobestyrer peker bl.a på at boets skadesløsforpliktelse bare omfatter fremtidige og i dag ukjente krav, og har gått gjennom mulige krav som kan tenkes fremmet av hver enkelt aktør i Jahre-komplekset. I proposisjonen omtales forholdet til Bjørn Bettum og Eikeland A/S særskilt. Etter forliket skal boet begrense sitt krav mot Bettum slik at han ikke blir idømt et større erstatningsansvar enn det han etter det underliggende forhold med Lazard Bank og Lord Kindersley selv skal bære. Tapspotensialet ved mulige krav fra Eikeland mot Lazard Bank vurderer bobestyrer som begrenset til saksomkostninger for å få prøvet spørsmål om foreldelse.
Når det gjelder øvrige mulige parter konkluderer bobestyreren med at det enten ikke er mulig å se grunnlag for noe krav, eller at et eventuelt krav selv ut fra en verste-utfallsbetraktning vil ligge godt innenfor rammen av det beløp boet mottar ved forliket. Ut fra en helhetsvurdering mener bobestyrer at det vil være forsvarlig for staten å påta seg garanti for boets skadeløsforpliktelse.
Både forliksavtalen og garantien er regulert av norsk rett, og tvister skal løses ved norsk domstol. Garantiens punkt 1 og 2 innebærer at Lazard Bank og Lord Kindersley kan kreve staten umiddelbart hvis boet ikke oppfyller sin forpliktelse. Krav fra Bjørn Bettum mot Lord Kindersley er unntatt fra garantien. Garantiavtalens punkt 3 fratar staten muligheten til å foreta motregning med krav den måtte ha mot Lazard Bank eller Lord Kindersley.
Sandefjord skifterett besluttet 13. november 2001 at boet godkjenner forliksavtalen. Loddeieren stemte imot forliksavtalen. Dersom loddeieren påkjærer beslutningen, blir forlikssummen stående på den nåværende sperrede kontoen inntil spørsmålet om boet skal inngå forliket er rettskraftig avgjort av høyere rettsinstans. Hvis skifterettens godkjennelse av forliket blir opphevet, vil forliket falle bort og dermed også statens ansvar etter garantien.
Dersom forlik heller ikke denne gangen kommer i stand, må en regne med flere års kamp ved domstolene i Norge og på Cayman Islands før det igjen kan innledes forliksforhandlinger. Vurdert isolert ut fra boets rettslige posisjoner vil ikke en slik strategi være uforsvarlig, men boet har akkumulert en betydelig gjeld til staten. Departementet legger vekt på at forliket skal gjøre boet i stand til å tilbakebetale hele det statlige bidraget til bobehandlingen med renter og likevel ha en solid egenkapital til å føre sakene videre, samt til å møte krav som måtte bli gjort gjeldende i henhold til skadesløserklæringene. Departementet legger også vekt på at de erkjennelsene fra Lazard Bank og Lord Kindersley som er inntatt i avtalen, bidrar til å underbygge boets fremstilling av de faktiske forhold i saken.
I samråd med Finansdepartementet tilrår Justisdepartementet derfor at Stortinget samtykker i at Justisdepartementet gir en slik statsgaranti som nevnt i bilag 5 i forliksavtalen.