| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra
Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra
Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra
Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, har merket seg at
forliksforhandlinger har pågått i flere år. Det forliket som nå ble inngått
3 oktober d.å. ble fremforhandlet under regjeringen Stoltenberg, og støttes
i proposisjonen av regjeringen Bondevik II.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at forliket vil gi staten dekning for alle utgifter som har gått med til bobehandlingen, og at boet fortsatt vil ha midler til å forfølge saken videre i forhold til de parter som ikke er med i forliket. Flertallet er enig i at den betydelige gjeld til staten som er opparbeidet som følge av bobehandlingen er et tungtveiende argument for at man nå inngår et forlik som kan medføre tilbakebetaling. Flertallet har videre merket seg at både bobestyrer, Justisdepartementet og Finansdepartementet anbefaler at staten gir den aktuelle garantien til tross for erklæringens meget omfattende karakter. Flertallet konstaterer at selv om garantien i prinsippet er omfattende, vurderes muligheten for at den vil påføre staten utgifter i praksis som meget begrenset.
Flertallet vil understreke at statens engasjement i saken har vært avgjørende for muligheten til å avdekke forholdene rundt Jahres utenlandsformue. Dette har etter flertallets syn en verdifull allmennpreventiv effekt, og viser at myndighetene har både evne og vilje til også å følge opp svært omfattende og kompliserte saker om unndragelse av offentlige midler. Dette gjelder ikke minst i en tid med økte muligheter til internasjonale finansielle transaksjoner og økt internasjonalt samarbeid for å motarbeide den svarte økonomien. Forliket viser også at slik innsats gir resultater. Flertallet er således tilfreds med at forliket langt på vei innebærer en erkjennelse av boets oppfatning om de faktiske forhold, og mener at dette kan ha en positiv effekt også i forhold til de øvrige motparter.
Flertallet støtter etter dette
Regjeringens vurderinger, og anbefaler Stortinget å gi samtykke til
garantierklæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det fremlagte forslag om delforlik i saken om Anders Jahres dødsbo. Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiets prinsipielle holdning i denne saken har vært at staten ikke skulle stille garantier i forbindelse med bobehandlingen.
Disse medlemmer ser at statens garantiansvar ved forslag til delforlik er av en slik art og slikt omfang at det kan utgjøre en ikke ubetydelig risiko for den norske stat på noe lengre sikt.
Disse medlemmer vil derfor stemme mot
forslaget om at Stortinget godkjenner at det stilles garanti som forutsatt i
den fremlagte avtalen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at partene var nær et forlik med alle parter, noe som etter dette medlems mening ville vært en langt bedre løsning enn forlik med bare to av partene.
Dette medlem registrerer den vekt boets finansielle stilling har blitt tillagt i vurderingen av forliket. Forliket burde etter dette medlems mening utelukkende vært vurdert ut fra juridiske, praktiske og taktiske hensyn.
Dette medlem er av den oppfatning at flere av statens motparter aktivt har forsøkt å hale ut behandlingen av denne saken. Dette har de gjort i håp om at flertallet på Stortinget til slutt ikke ville fortsette å tilføre Anders Jahres dødsbo nok midler til å kunne sluttføre saken. Dette medlem registrerer at Fremskrittspartiet har stemt imot å tilføre boet midler for å forfølge saken hele veien. Også Høyre har vært kritisk til å bevilge midler til bobehandlingen, og gikk i B.innst.S.nr.4 (1999-2000) mot ytterligere fullmakter og bevilgninger til dette formålet. Dette medlem har også registrert at representanter fra Kristelig Folkeparti gjennom media har gitt uttrykk for at man er skeptiske til videre bevilgninger. Dette medlem registrerer for sin del at boet de siste årene er kommet adskillig nærmere en god løsning for staten som boets største kreditor. Dette medlem viser i denne forbindelse til B.innst.S.nr.4 (2000-2001) der både Fremskrittspartiet og Høyre uttaler seg svært kritisk til bevilgningen til Jahre-boets arbeid. Dette medlem merker seg at argumentasjonen baserer seg på den oppfatning som er forsøkt spredd av boets motparter. Dette medlem registrerer at boet og flertallet i Stortinget hele tiden har lagt til grunn at det har vært svært gode sjanser for at boet ville innbringe summer langt utover det Stortinget så langt har bevilget.
Dette medlem er av den oppfatning at den nye politiske situasjonen ytterligere har aktualisert problemet rundt motpartenes påvirkningsmuligheter. Dette medlem ser ikke bort fra at den politiske sammensetningen av Stortinget kan ha vært et vesentlig moment for bobestyrer til å anbefale et delforlik fremfor et totalforlik. Dette medlem mener det er uheldig dersom det politiske bildet har hatt vesentlig innflytelse på tilrådingen fra bobestyrers side.
Dette medlem vil derfor understreke at det er en vurdering av bobestyrerens gjennomgang av de praktiske sidene i saken som er avgjørende når dette medlem anbefaler forliket som er inngått. Dette medlem ville vært innstilt på ytterligere bevilgninger til boets arbeid hvis Justisdepartementet og bobestyreren hadde anbefalt dette framfor et forlik.