| |
Gjennomføringen av merverdiavgiftsreformen medførte at legemidler fortsatt har full merverdiavgift, mens matvarer har fått halv sats. Blant matvarer regnes dessuten legemiddelnære produkter som naturmidler og kosttilskudd, som er klassifisert som næringsmidler. Flere helsetjenester er dessuten unntatt merverdiavgift. Merverdiavgiftsreformen innebar også en økning i merverdiavgiften fra 23 % til 24 %. Dette medførte at pasientenes egenbetaling for legemidler økte med drøyt 4 %
Differensiert merverdiavgift er vanlig også ellers i Europa. Tabellen i dokumentet viser prosentsatser for merverdiavgift i de viktigste europeiske land. Av tabellen fremkommer det at hele 13 av 16 land har en eller annen form for differensiering av merverdiavgift på legemidler.
En begrunnelse for å innføre lavere merverdiavgift for matvarer var ønsket om å redusere grensehandelen. I økende grad rapporteres det om grensehandel også for legemidler. For legemidler på resept er forskjellen i merverdiavgift enda større enn den noen gang har vært for mat, 24 % i Norge mot 0 % i Sverige.
For varer og tjenester som har fått lavere sats for merverdiavgift har det tidligere vist seg vanskelig å foreta en god avgrensning. For legemidlers vedkommende vil det ikke være noen avgrensningsproblemer, da legemidler er entydig definert i norsk lov.
Det offentlige dekket 68,3 % av legemiddelsalget i 1998. Dette innebærer at størstedelen av merverdiavgiften betales av staten til staten. Statens nettoprovenytap ved å innføre halv merverdiavgift på alle legemidler (legemidler på blå- og hvit resept samt reseptfrie legemidler) har vi beregnet til ca 350 mill. kroner. Positive effekter som redusert grensehandel er ikke tatt med i beregningene.
Totalsalget av legemidler fra apotek er av Norsk Medisinaldepot beregnet til å være på 11.400 mill. kroner i 2000. Av dette utgjorde 2.132 mill. kroner merverdiavgift. Hvis satsene hadde vært 24 % i 2000, hadde momsen vært 2.187 mill. kroner. I de videre beregningene brukes tallet for 24 %
I dokumentet er det gitt en oversikt over legemiddelsalget i 2000 fordelt på hvert enkelt ledd. Trekker vi fra det « staten betaler til staten » (Rikstrygdeverkets andel og sykehus), står vi igjen med 735 mill. kroner.
Vi gjør oppmerksom at dette er beregninger på basis av et oppgitt legemiddelsalg på 11,4 mrd. kroner i 2000 (mer eksakt angivelse foreligger ikke) på tidligere års fordeling av salget. Den faktiske fordelingen for inneværende år kan derfor være litt annerledes. Det må derfor tas høyde for mindre feilmarginer i beregningene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede
effektene av å innføre redusert merverdiavgift på legemidler. »