| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn
Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Vidar
Andersen, Gjermund Hagesæter og lederen Siv Jensen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Jørund Leknes, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra
Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at forslaget er forelagt
finansministeren til uttalelse 21. mars 2002. Finansministerens svar av 4.
april 2002 er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk, og at regelverket på dette området derfor bør være mest mulig nøytralt. En differensiering av satsen på ulike varer og tjenester etter hvor nødvendige de anses å være, vil bidra til å svekke merverdiavgiften som en generell skatt på forbruk. Innføring av en lavere sats på ytterligere en gruppe varer vil kunne skape press om et tilsvarende system også på andre områder. Statens bidrag til formål som er ønskelig å støtte bør derfor gis av midler som stilles til rådighet for formålet, og ikke indirekte i form av avgiftsfritak.
Flertallet viser videre til at det allerede i dag skjer en omfattende offentlig finansiering av legemidler, jf ordningen med medikamenter på blå resept under folketrygden. Det er videre etablert en ordning som tar sikte på å skjerme storforbrukere av helsetjenester og kronisk syke, jf reglene om betaling av egenandeler/egenandelstak som også omfatter en del legemidler. En ytterligere støtte til disse gruppene oppnås bedre ved å benytte mer direkte og målrettede støttetiltak, enn ved en reduksjon av merverdiavgiften på alle legemidler.
Flertallet vil på denne bakgrunn ikke
gå inn for en videre utredning av effektene av å innføre redusert
merverdiavgift på legemidler og foreslår at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Finansdepartementets brev av 4. april 2002 hvor de skriver:
| « Regelverket på dette området bør derfor være mest mulig nøytralt. En differensiering av satsen på ulike varer og tjenester etter hvor nødvendige de anses å være vil bidra til å svekke merverdiavgiften som en generell skatt på forbruk. » |
Disse medlemmer mener at dette er en uheldig bruk av lovens prinsipper som argument for ikke å anvende de differensieringsmulighetene som ligger i systemet.
Det er langt bedre å bruke disse mulighetene enn å holde områder utenfor, slik Norge opprettholder i større utstrekning enn andre land.
Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge ikke skal kunne gjøre som andre land som beskatter forbruk av legemidler med en lavere sats, f.eks. Storbritannia med en nullsats. Da det allerede er definert i lov hva som er legemidler, vil det i liten grad oppstå avgrensningsproblemer.
Disse medlemmer viser også til at Finansdepartementet nylig har foreslått å unnta opplysningstjenester som gjelde personbefordring, og mener at avgrensningsproblemene og svekkingen av merverdiavgifts-systemet i dette tilfelle må være verre, og mye dårligere begrunnet.
Disse medlemmer vil hevde at problemet med en høy merverdiavgiftsats gjør systemet degressivt: De som har lite å rutte med betaler uforholdsmessig mye av det de har å rutte med i moms. Dermed er differensiert merverdiavgift sosial omfordelingspolitikk. Når et stortingsflertall går inn for redusert merverdiavgift på matvarer, er det vanskelig å forstå at det samme ikke kan vurderes for legemidler.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer
foreslå følgende vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen utrede
effektene av å innføre redusert merverdiavgift på legemidler. »