| |
Departementet foreslår i meldingen enkelte unntak fra den nye gradsstrukturen i høyere utdanning som Stortinget sluttet seg til 12. juni 2001, jf Innst.S.nr.337 (2000-2001) og St.meld. nr. 27 (2000-2001) om Kvalitetsreformen. Stortinget fattet i den forbindelse også følgende vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanninger som psykologi og teologi ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur. » |
Lærerutdanning blir behandlet i en egen melding ( St.meld. nr. 16 (2001-2002)). Det samme gjelder kunst- og musikkutdanningene og deres gradsstruktur ( St.meld. nr. 18 (2001-2002)).
Departementet legger til grunn at flest mulig utdanninger ved de høyere utdanningsinstitusjonene skal inngå i den nye gradsstrukturen, med 3-årig lavere grad (BA) og toårig høyere grad (MA), totalt maksimum 5 år. Departementet går imidlertid inn for at de kliniske studier får beholde lengre studietid og nåværende gradsbetegnelse. Begrunnelsen er disse studienes særlige krav til omfattende teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og høy funksjonsdyktighet. Øvrige lengre studier foreslås redusert til 5 år. Nedkorting og justeringer (inkludert ny betegnelse) for disse studiene skal normalt innføres senest høsten 2004.
Departementet går videre inn for at alle 5-årige studier skal betegnes master selv om studiet ikke blir delt opp i lavere og høyere grad. Studier som bare endrer gradsbetegnelse, skal innføre dette senest høsten 2003.
Departementet legger til grunn at en del studier kan være integrert. Det vil da være opp til utdanningsinstitusjonen om studiet skal deles i lavere og høyere grad. For et fåtall kostnadskrevende utdanninger hvor lavere grad normalt ikke vil gi yrkeskompetanse, kan studiet ikke stykkes opp uten departementets godkjenning.
Departementets forslag til gradsstruktur og gradsbetegnelse for de enkelte studier er som følger:
For medisin opprettholdes graden cand. med. og dagens integrerte studium på 6 år, som er minimumsgrensen for leger i EØS-området. For psykologi skal det profesjonsrettede studiet fortsatt være 6 år og graden cand. psychol. Dagens hovedfag som ikke gir autorisasjon til yrkesutøvelse som psykolog, vil inngå i hovedmodellen med 3+2 år fra høsten 2003. For dagens integrerte studium i veterinærmedisin, opprettholdes 5,5 til 6 år og graden cand. med.
For graden sivilarkitekt, cand. theol. og cand. jur. skal graden være master (MA). Studiet i arkitektur er i dag på 5 år i Trondheim og Bergen, 5,5 år i Oslo. Studiet skal fortsatt være integrert, men med en lik studietid på 5 år ved alle institusjonene. Dette er minimumsgrensen for arkitekter i EØS-området.
For teologi foreslås et 5-årig masterstudium. Studietid ved praktisk-teologisk seminar kommer i tillegg. Organiseringen av praktisk-teologisk seminar vil være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon. Dersom deler av seminaret integreres i masterstudiet, kan studietiden forlenges tilsvarende. Utdanningsinstitusjonene kan selv avgjøre om de vil tildele bachelorgrad (BA).
Dagens 6-årige integrerte studium i juridiske fag foreslås redusert til 5 års mastergradsstudium. Institusjonene står fritt til å tildele BA for deler av utdanningen. Universitetene i Bergen og Tromsø skal innføre den nye gradsstrukturen senest høsten 2004. For Universitetet i Oslo blir tidspunktet senest høsten 2007 ettersom man her nettopp har gjennomført en omfattende studiereform der de første kandidatene etter ny ordning blir uteksaminert våren 2002.
For studiet i odontologi (cand. odont.) og farmasi (cand. pharm.) foreslås mastergrad og som i dag 5 års integrert studium.
Når det gjelder studiet til graden sivilingeniør, foreslås gradsbetegnelsen endret til master. Studietiden skal fortsatt være 5 år, som integrert studium, men med fortsatt opptaksmulighet til 4. studieår, eller etter en 2+2-modell.
For fiskerifag (Fiskerikandidat) foreslås gradsbetegnelsen endret til master. Studiet er 5-årig og kan fortsatt være integrert. For det 5-årige integrerte studiet i landbruksfag (cand. agric.) ved Norges landbrukshøgskole foreslås mastergrad etter 3+2-modell. Unntatt er retningen landskapsarkitektur som fortsatt skal være et integrert 5-årig studium.
Studiet i fiskehelse og i informatikk har i dag en lavere grad på 3,5 år og en høyere grad på 1,5 år (cand. scient.). Departementet foreslår i begge tilfellene 5-årig mastergrad. Det integrerte studiet til graden sivilindustridesigner ved Arkitekthøgskolen i Oslo foreslås utvidet med et halvt år til et 5-årig mastergradsstudium. Alle tre studier kan være integrert.
Departementet foreslår å opprettholde gradsbetegnelsen og dagens omfang av siviløkonomutdanningen på 4 år (4 års helhetlig løp eller 2+2-modell), og av høyere revisoreksamen på 4,5 år (3+1,5). Dette er i tråd med Norges handelshøyskoles ønsker. Handelshøyskolen BI ønsker å utvide siviløkonomutdanningen til en 3+2-modell. Dagens 5-årige studium i bedriftsøkonomiske fag (3+2 år) med graden cand. merc. skal inn i hovedmodellen som mastergrad.
Samlet foreslår departementet å redusere studietiden for jus-, arkitekt- og teologistudiet og å øke studietiden for industridesign. Forslagene om endret studielengde forutsettes gjennomført innenfor departementets budsjettmessige rammer, ved at effekten av redusert studietid kan knyttes til økt kvalitet og videre utvikling av studietilbudene. Departementet viser til at det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble vedtatt særskilte midler til oppfølging av kvalitetsreformen, og vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettene.