| |
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, merker seg at Regjeringen i sitt forslag til gradsstrukturer har hatt som utgangspunkt at flest mulig av studiene skal inngå i hovedmodellen for fem år for høyere grad/mastergrad. I Innst.S.nr.337 (2000-2001) om Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, sa en enstemmig komité at man
| « ... sluttar seg til departementet sitt framlegg til endringar i gradsstrukturen der det vert innført ein lågare grad på tre år og ein høgare grad på to år, og der den organiserte forskarutdanninga skal vere som i dag med ei tidslengd på tre år. » |
Komiteen viste også til at en del studier krever spesiell oppmerksomhet når gradssystemet blir lagt om. Her pekte komiteen blant annet på teologistudiet, psykologistudiet og sivilingeniørstudiet. Meldingen tar opp disse spesielle studiene i sitt fremlegg til endring av gradsstukturene.
Når det gjelder gradsbenevnelser, slutter komiteen seg til at benevnelsen på lavere grad (3 år) skal være « bachelor », mens benevnelsen på høyere grad (2 år) skal være « master ». Nivåbetegnelsen « bachelor » og « master » fastsettes sentralt, mens institusjonene selv kan gjøre tilføyelser og presiseringer, også yrkestitler som i dag er omtalt i forskrift.
Når det gjelder siviløkonomutdanningen, har Regjeringen valgt å fravike hovedmodellen med 5 år for høyere grad/mastergrad. Regjeringens forslag innebærer at siviløkonomutdanningen fortsetter å være fireårig, og ikke tilpasses den nye gradsstrukturen.
Komiteen vil påpeke at det er viktig at den norske siviløkonomutdanningen er tilpasset det internasjonale utdanningssystem. For at den norske utdanningen skal bli likeverdig med internasjonale mastergrader innen økonomisk-administrative fag, går komiteen inn for at siviløkonomutdanningen tilpasses den nye gradsstrukturen med 3-årig bachelorgrad og 2-årig mastergrad. Denne 3 + 2-modellen er tilpasset et internasjonalt arbeids- og utdanningsmarked. Videre vil komiteen understreke at også økonomiutdanningen har behov for faglig fleksibilitet og muligheter for å fange opp og integrere nye fag som f.eks. IKT og etikk. En 3 + 2-modell vil gi større fleksibilitet enn det nåværende studieløpet. Institusjonene skal innføre den nye gradsstrukturen senest høsten 2004.
I sin gjennomgang av gradssystemet for høyere revisorutdanning foreslår departementet en videreføring av dagens ordning der studietiden skal være et og et halvt år utover treårig revisorutdanning og at graden skal være høyere revisoreksamen. Utdanningen tilbys på Norges Handelshøyskole. Komiteen er gjort kjent med at utdanningen også tilbys ved Handelshøyskolen BI.
Komiteen vil vise til at et overordnet mål med kvalitetsreformen er å innføre en felles gradsstruktur. Komiteen kan på denne bakgrunn ikke se at det er grunnlag for å holde den høyere revisorutdanningen utenfor gradsstrukturen. Komiteen er klar over at dette vil forlenge studietiden med et semester, men ser dette som en mulighet til å få faglig bredde på viktige samfunnsområder, for eksempel etikk og miljø.
Komiteen går inn for at den høyere revisorutdanningen utvides til en 3+2-modell med master som høyere grad.
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at studietiden for cand. theol. skal være fem år. Det praktisk-teologiske seminar kommer i tillegg til dette.
Komiteen peker på at det de siste årene har vært en klar utvikling i retning av langt sterkere integrasjon mellom de teoretiske og praktiske sidene ved presteutdanningen. Komiteen merker seg dette og går inn for at graden fortsatt skal være cand.theol. og at det skal være et 6-årig studium med en ettårig praktisk-teologisk utdanning integrert. Institusjonene selv er kommet med ønsker om dette. Organiseringen av praktisk-teologisk seminar (PTS) er opp til de enkelte utdanningsinstitusjoner. Ved Det teologiske fakultet innebærer forslaget ingen endring av PTS » institusjonelle selvstendighet.
Komiteen mener at det 6-årige studiet kan organiseres slik at studentene kan avslutte med lavere grad etter tre år. Den lavere graden kan danne grunnlag for andre kirkelige utdanninger.
Komiteen mener at det også skal være mulighet for mastergrad i kristendom og teologi, der utdanningsinstitusjonene selv avgjør om studentene kan avslutte etter 3 år med lavere grad.
Komiteen støtter departementets forslag om at graden for fullført studium i arkitektur skal være master med 5-årig utdanning, men at Arkitekthøgskolen i Oslo får beholde 5,5 års arkitektutdanning.
Komiteen slutter seg for øvrig til
departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at juridikum har vært gjenstand for omlegginger også nylig. Av denne grunn kan en endring av gradsstrukturen, tilpasset en hovedmodell med en reduksjon av normert studietid på ett år, være noe knapp selv om studieåret som sådan økes i lengde.
Disse medlemmer har videre merket seg at det hevdes at studier ved de juridiske fakulteter har et for lite fokus på praktisk tilnærming til faget.
På denne bakgrunn bør det innføres et praktisk-juridisk seminar som en integrert del av masterstudiet. Dette vil medføre en forlengelse av hovedmodellen fra 5 år. Disse medlemmer forutsetter en tilsvarende modell som for det teologiske studium.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen
tilrettelegge det juridiske studium slik at et praktisk-juridisk seminar
legges inn som en integrert del av masterstudiet med en utvidelse av
studietiden til 6 år. »