|
Stortingsrepresentantene Anne Helen
Rui, Gunn Karin Gjul og Knut Storberget har den 15. mars 2002 fremsatt
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag til lov om endringer i lov 20. desember 1996 om tomtefeste som
inneholder forbud mot fremtidige festekontrakter og slik at det blir lettere
og billigere å innløse eiendommer som i dag blir leid til bolig eller
fritidsformål etter et bestemt antall år og slik at mulighetene for
avgiftsøkninger blir begrenset slik rettstilstanden var før 1. januar
2002. »
I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a til at regjeringen Brundtland la fram forslag til Stortinget i 1995 om ny lov om tomtefeste, Ot.prp. nr. 28 (1995-1996) . Flertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) gjorde endringer i loven som ga grunneierne adgang til å øke festeavgiftene drastisk. Regjeringen Bondevik I foreslo i 2000 å innføre en begrensning der tomteeierne ikke kan kreve mer enn 9.000 kroner per mål i festeavgift i de tilfellene der leieforholdet er regulert etter tomteverdien. Arbeiderpartiet valgte å støtte dette subsidiært for å begrense skadeomfanget av den nye loven. Tomtefesteloven gir adgang til å regulere tomtefesteleien i tråd med markedsverdien. Forslagsstillerne mener en bør tilbake til en ordning med adgang kun til å regulere i takt med prisstigningen som tidligere.
Regjeringen Stoltenberg sendte i 2001 ut et høringsforslag om å forby inngåelse av nye tomtefesteavtaler. Forslagsstillerne mener at tomtefesteordningen er konfliktskapende, og peker på at i våre naboland Sverige og Danmark er ordningen med tomtefeste svært lite anvendt, og delvis forbudt.
For avtaler som eksisterer i dag bør festeren få et klart rettskrav på innløsning etter et bestemt antall år, slik at festeren kan få løst ut eieren etter en tid. Derfor ønsker forslagsstillerne enklere regler enn de som framgår av tomtefesteloven §§ 32 og 33. I dag gir den nye loven i liten grad rom for innløsning.