Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.220 (2001-2002)
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Sandberg, Lodve Solholm og Øyvind Vaksdal om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap

oversikt første" forrige

Vedlegg. Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 2. mai 2002

Dok.nr.8:94 (2001-2002), forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Sandberg, Lodve Solholm og Øyvind Vaksdal om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap

       Det vises til Deres brev av 11. april 2002 vedrørende forslag om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap.

       Nærings- og handelsdepartementet har med virkning fra 3. september 2001 gitt ut veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak. De veiledende retningslinjene er tatt inn i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Nærings- og handelsdepartementet i vedlegg 1. Kopi av retningslinjene følger vedlagt.

       En forutsetning for å innføre retningslinjer for lederes ansettelsesvilkår var at de skulle være veiledende. De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene. De skal ikke rokke ved at det etter gjeldende lover er styret som fastsetter administrerende direktørs lønn og øvrige vilkår. Jeg viser til at også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) eller Arbeidsgiverforeningen NAVO (NAVO) har henholdsvis i januar og juni 2001 utarbeidet egne veiledningshefter med hovedmomenter og sjekklister til styrene om avtaler om godtgjørelse til toppledere. De fleste selskapene under departementets forvaltning er medlemmer av NHO og NAVO og får bistand fra sine respektive bransjeforeninger i lønns- og forhandlingssaker.

       I dok nr. 8: 94 vises det til eksempel fra Sverige. Sverige har siden 1996 hatt retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i heleide statlige selskaper. Gjeldende retningslinjer er fra juni 1998. De spesifikke retningslinjene gjelder for »statliga bolag » dvs. heleide selskaper. Andre retningslinjer, for eksempel om incitamentsprogram og økonomisk rapportering bør tilpasses så langt det er mulig for deleide selskaper etter en dialog med de øvrige aksjeeierne.

       De gjeldende retningslinjene for heleide selskaper i Norge har en signaleffekt også overfor selskaper der staten er medeier. Nærings- og handelsdepartementet kan ikke se at det i tillegg er behov for å ha egne retningslinjer for selskaper der staten er medeier. Jeg vil derimot vurdere om det kan være hensiktsmessig å styrke signaleffekten, slik at gjeldende retningslinjer for heleide selskaper i likhet med i Sverige, så langt som mulig bør legges til grunn også der staten er deleier etter en dialog med de øvrige aksjeeierne.

Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak

       Staten er betydelig eier i norsk næringsliv. Lederes ansettelsesvilkår påvirker lønnsutviklingen; så vel generelt som innen det enkelte selskap. Regjeringen mener at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men at de ikke bør være lønnsledende innenfor sine bransjer.

       På denne bakgrunn har Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet disse veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak (statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper). De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene.

       Det vises også til et veiledningshefte utarbeidet av Næringslivets Hovedorganisasjon; « Godtgjørelse til toppledere ». Arbeidsgiverforeningen NAVO har lagt en tilsvarende veiledning til grunn.

1. ANSVARSFORHOLD

-Administrerende direktør tilsettes av styret, som også fastsetter dennes lønn og øvrige vilkår.
-Ved inngåelse av avtale om lønn og andre tilsettingsvilkår har hele styret et felles ansvar for å gjøre seg kjent med de veiledende retningslinjene.
-Styret har et tilsvarende ansvar ved tilsetting av andre arbeidstakere i ledende eller likestilt stilling.
-Godtgjørelse bør fremstå som saklig begrunnet.

2. PERSONKRETS

-Med arbeidstaker i ledende eller likestilt stilling, menes konsernsjef, administrerende direktør og øverste leder i et heleid datterselskap.

3. LØNN OG ANDRE YTELSER

-Lønn og andre betingelser til lederen skal være konkurransedyktige.
-Lønnen for ledere i statseide selskaper skal ikke være lønnsledende, sammenlignet med tilsvarende private foretak.
-Styret bør følge ovennevnte prinsipper når det tar stilling til de samlede tilsettingsvilkårene for administrerende direktør med flere, inklusiv pensjonsavtale og øvrige ytelser.
-Styret vurdere om personer i ledelsen skal ha godtgjørelse for styreverv i andre selskap i samme konsern.

4. PENSJONSYTELSER

-Pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede ansettelsesvilkår, herunder lønn og øvrige vilkår.
-Pensjonsavtalen bør omfatte uførepensjon og ytelser til gjenlevende som fremgår av selskapets vanlige pensjonsplan.
-I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, bør pensjonsalderen ikke settes lavere enn 62 år.
-Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 prosent av lønn.
-Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen.

5. SLUTTVEDERLAG - ETTERLØNN

-Ved oppsigelse fra selskapets side kan det avtales et sluttvederlag.
-Sluttvederlaget bør normalt ikke overstige lønn i 12 måneder, i tillegg til lønnen i oppsigelsestiden. Sluttvederlaget bør utbetales måned for måned. Det skal ikke svares feriepenger av sluttvederlaget.
-Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.
-Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.
-Ved opphør av tjeneste bør overtagelse av hus, bil, båt eller kunstverk eller lignende, settes til markedspris.

6. VOLDGIFT

-Avtalen bør inneholde en bestemmelse om at tvister om ansettelsesavtalen herunder opphør av arbeidsforholdet, avgjøres ved voldgift.

oversikt første" forrige

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon