| |
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å ettergi 3,6 mrd. kroner som er gitt som lån til Oslo Lufthavn AS,
Gardermoen. »
Som bakgrunn for forslaget vises til at opprettelsen av Oslo Lufthavn som et statsaksjeselskap var en del av Regjeringens innstilling til Stortinget. Dette ble gjort blant annet fordi utbyggingen skulle være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering, som i sin helhet finansieres gjennom brukerbetaling. Finansiering av hovedflyplassen skal skje gjennom lån som tilbakebetales gjennom avgifter og billettinntekter. Finansieringen vil derfor ikke belaste statsbudsjettet. Lånene tilbakebetales gjennom ordinære luftfartsavgifter og forretningsinntekter. Totale investeringer utgjorde 11,4 mrd. kroner (1992-kroner) inkludert anslagsvis 1,7 mrd. kroner til grunnerverv og erstatninger, blant annet til Forsvaret.
Dersom Stortinget velger å legge selvkostprinsippet til grunn, burde verdiene fra Fornebu i sin helhet vært benyttet til egenkapital ved utbygging av lufthavnen på Gardermoen. Av de opprinnelig tiltenkte 2,3 mrd. kroner har bare 700 mill. kroner gått til OSL Gardermoen som egenkapital. De resterende 1,6 mrd. kroner har ikke blitt overført til OSL Gardermoen i tråd med intensjonene.
I rapport fra Luftfartsverket som forelå den 15. april 1986, konkluderes det med at samfunnsøkonomiske kostnader for perioden 1987-2014, neddiskontert til 1987 (1995-kroner) vil være 6,7 mrd. kroner høyere ved valg av Gardermoen fremfor alternativet Delt trafikk II.
Dette beløpet vil det naturligvis knytte seg store usikkerheter ved. Likevel burde deler av merkostnadene ved lokaliseringen på Gardermoen løftes av passasjerenes skuldre. Skjønnsmessig foreslås en gjeldssanering på 2 mrd. kroner som følge av merkostnadene ved lokalisering på Gardermoen. Totalt foreslås det dermed at Oslo Lufthavn AS gis gjeldssanering med 3,6 mrd. kroner.
For forslagsstillerne er en reduksjon i luftfartsavgiftene viktig, både for å oppnå en direkte reduksjon i billettprisene, men også for å oppnå lavere priser gjennom konkurranse i luftfarten.
Tatt i betraktning de vanskelige tider luftfarten nå er inne i, er det viktig at gjeldssaneringen iverksettes snarest mulig. Forslagsstillerne legger til grunn at gjeldssaneringen i sin helhet skal komme passasjerne til gode i form av reduserte brukeravgifter.