Innst.S.nr.264 (2001-2002)
Innstilling fra næringskomiteen om et mindre og bedre statlig eierskap

DEL II - Gjennomgang av statens interesser

7. Komiteens generelle merknader

Statens eierinteresser

       Meldingen går inn for at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Dette gir komiteen sin tilslutning til.

       Meldingen påpeker videre at statens fremtidige direkte eierskap må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter og der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Komiteen vil særlig understreke det faktum at mange strategisk viktige selskaper i landet er hel- eller deleid av staten. Disse selskapene er blant annet finansiert ved hjelp av statens kapitalstyrke og arbeider innen nøkkelvirksomheter som olje og gass, kraftsektoren, IKT, havbruk og finans - områder der norsk næringsliv dessuten har et betydelig vekstpotensial i fremtiden.

       Komiteen vil i den forbindelse peke på at den økende internasjonale konkurransen og tendensene til en filialisering av norsk næringsliv gir grunn til betydelig uro. Meldingen peker selv på at Norge mangler sterke private eiermiljøer. Nedsalg av statens aksjer i Statoil og Telenor førte således til at det meste ble overtatt av utenlandske eiere.

       Komiteen vil presisere at utenlandske eiere i norsk næringsliv kan være nyttig og ønskelig, viktige deler av norsk industri ble i sin tid bygget opp av utenlandsk kapital og kompetanse. Komiteen vil likevel minne om at Norge er et lite land med et lite hjemmemarked, globaliseringen av økonomien innebærer at kapitalen og kompetansen søker mot de største markedene og de viktigste sentrene i verden. Filialiseringen er del av en internasjonal trend. De samlede rammebetingelsene har stor betydning for lokalisering av næringsvirksomhet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, savner en analyse av hvilken strategi Regjeringen vil følge for å sikre nasjonale interesser i forhold til denne utviklingen og konsekvensene av et statlig nedsalg. Flertallet vil særlig peke på to spørsmål som bør besvares:

       Flertallet vil i den forbindelse vise til sine merknader under kap. 3.2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringen i dens forslag som angår de enkeltselskaper staten har eierinteresser i.

Statlig eierskap som næringspolitisk virkemiddel

       Komiteen vil i det følgende peke på nøkkelområder der staten har viktige eierinteresser, og omtale disse spesielt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil - med utgangspunkt i det forestående - vise til at globaliseringen av økonomien og de raske teknologiske endringene er i ferd med å stille statlig eierskap i et nytt lys. På den ene siden krever denne utviklingen økt profesjonalisering av statens eierskap, på den annen side bør staten bruke sitt eierskap som et virkemiddel til å styrke norske næringsinteresser i en økende internasjonal konkurranse. I den nåværende situasjon er flertallet kommet frem til at staten ikke bør selge seg ned med mindre det foreligger gode forretningsmessige og eventuelt politiske begrunnelser.

8. Olje og gass

8.1 Statoil ASA

Sammendrag

       Da Statoil ble opprettet i 1972, ble det vurdert som viktig å ha et heleid statlig selskap for at staten skulle kunne dra mest mulig fordeler av og oppnå den ønskede styring med utviklingen av landets petroleumsressurser. Selskapet har ikke lenger en preferert posisjon i Norge på basis av det statlige eierskapet, men må konkurrere om andeler i utvinningstillatelser på like vilkår med andre. Selskapet har utviklet seg til å bli et internasjonalt oljeselskap som driver virksomhet på lik linje med andre selskaper og innen flere forretningsområder: undersøkelse og produksjon av olje og gass i Norge og internasjonalt, naturgass, foredling og markedsføring.

       Statoil ble børsnotert og delprivatisert den 18. juni 2001. I forkant av privatiseringen solgte staten SDØE-andeler tilsvarende 15 % av SDØE-porteføljens verdi til Statoil. Statoils overordnede mål er å realisere størst mulige verdier for aksjonærene. Som en av de ledende aktørene på norsk kontinentalsokkel spiller Statoil en viktig rolle for utviklingen av det norske petroleumsmiljøet og verdiskapingen i Norge. Staten ønsker av den grunn å sikre et nasjonalt forankret eierskap i selskapet. Statoil er også en del av statens felles eierskapsstrategi for Statoil, Petoro og SDØE. Statoil har ansvar for å avsette statens olje og gass. Stortinget har vedtatt å åpne for private eiere med inntil 1/3 av selskapets verdi. Stortinget har samtidig slått fast at formålet med å beholde statlig medeierskap i Statoil er å sikre at selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke foreslå noen endring i den eksisterende fullmakten.

8.2 Norsk Hydro ASA

8.2.1 Sammendrag

       Norsk Hydro ASA er et ledende energi- og industriselskap med kjernevirksomhet innenfor Landbruk, Olje og Energi, og Lettmetall. Norsk Hydro ASA er Norges største børsnoterte selskap, og er representert i over 100 land. Norsk Hydro ble etablert for å utnytte Norges store vannkraftressurser til industriell produksjon av nitrogenbasert mineralgjødsel. Energi i form av vannkraft, olje og naturgass har vært grunnlaget for Hydros vekst og representerer fellesnevneren for selskapets virksomhet. Gjennom kjøpet av det tyske selskapet VAW Aluminium er Hydro blitt Europas største aluminiumselskap og nummer tre på global basis. Etter en omfattende snuoperasjon de siste par år har Hydro Agri en global lederstilling innen gjødselindustrien.

       Det har vært ansett som viktig for staten å ha en markert aksjepost i Norsk Hydro ASA, som er Norges største industriselskap, både når det gjelder opprettholdelse av kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av betydelige norske naturressurser. Aksjeposten i Norsk Hydro er også blitt begrunnet med betydningen av å beholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Da aksjeandelen ble redusert til 43,82 % i 1999 ble Regjeringen gitt fullmakt til å kjøpe seg tilbake til 51 % av aksjene i Norsk Hydro ASA hvis det skulle være ønskelig. Regjeringen ønsker å opprettholde posisjonen som en stor aksjonær i Norsk Hydro ASA. Disse hensynene kan ivaretas selv om staten skulle redusere sin andel i selskapet noe, dog ikke under 34 %. En fremtidig styrking av egenkapitalen i Hydro bør fortrinnsvis skje ved å hente inn kapital fra norske og utenlandske private finansieringskilder.

8.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at det var en bevisst strategi fra statens side at det ble investert betydelige statlige midler i oppbyggingen av norske oljeselskaper. Dette sikret kontroll over olje- og gassressursene på norsk sokkel, skapte store norske oljeselskaper som i mange år har fungert som motorer i norsk næringsliv, samtidig som Norge ble i stand til å bygge opp betydelig kompetanse innen olje og gass også i internasjonal målestokk.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil videre vise til at selv om det er skjedd en viss privatisering av Statoil, spiller staten en mer konsentrert rolle enn tidligere, som følge av at Saga Petroleums virksomhet er gått inn i Norsk Hydro. De store krav som en internasjonalisering av norsk oljevirksomhet stiller til volum og kapitalstyrke innebærer etter flertallets mening at det er vanskelig å se private norske alternativer til statlig eierskap.

       Etter flertallets vurdering bør staten ikke selge seg ned i Norsk Hydro ASA nå. Flertallet vil understreke at dersom det skulle oppstå en situasjon hvor det aktualiseres en utvanning av statens eierandel i Norsk Hydro ned til 34 % som følge av en industriell løsning med et privat selskap, må dette på en egnet måte forelegges Stortinget som egen sak.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at den fullmakt Stortinget tidligere har gitt i forhold til å kjøpe seg opp til 51,0 % i Norsk Hydro ASA, står fast.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at Statoil ASA langt på vei er å betrakte som et økonomisk og teknologisk lokomotiv i norsk økonomi, og av særlig viktighet å beholde i Norge med tanke på arbeidsplasser, forskning og teknologiske ringvirkninger i resten av økonomien. Disse medlemmer vil peke på at Stortinget tidligere har gitt Regjeringen fullmakter til å selge ut opp til en tredel av Statoil ASA. Dagens statlige andel er på 81,8 %, og disse medlemmer vil be Regjeringen om å ikke selge flere Statoil-aksjer i inneværende periode.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å ikke selge flere aksjer i Statoil ASA. »

9. Kraftsektoren

9.1 Statkraft SF

9.1.1 Sammendrag

       Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. Regjeringen ønsker å legge til rette for en god strategisk utvikling for Statkraft SF, samtidig som en norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre og utvikle kompetansemiljøet. Statkraft var i fjor Norges største landbaserte skatteyter. Også provenymessige betraktninger tilsier derfor at det er attraktivt for staten at Statkraft fortsatt er registrert, lokalisert og styrt fra Norge.

       Statkraft har gjennom industrikraftregimet vært benyttet som et sektorpolitisk instrument. En stor del av selskapets produksjon er bundet til langsiktige industrikontrakter som løper frem til 2010. I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999), jf Innst.S.nr.233 (1998-1999), legges det til grunn at det ikke er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår i fremtiden.

       Strukturutviklingen i kraftnæringen gjør det over tid naturlig å vurdere behovet for industrielle partnere for Statkraft. I tillegg kan Statkraft se behov for ytterligere egenkapital som ledd i fortsatt utvikling av selskapet. Regjeringen legger til grunn at Statkraft fortsatt skal kunne videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen i Norden, men at staten i utgangspunktet ikke skal bidra med mer kapital. Det vil bli tatt initiativ til å omdanne selskapet til aksjeselskap. Regjeringen vil være åpen for industrielle løsninger der Statkraft inngår, og der staten ikke lenger vil være eneeier.

9.1.2 Komiteens merknader

       Med basis i norske naturressurser var kraftsektoren ryggraden i moderniseringen og industrialiseringen av Norge gjennom det forrige århundret. Komiteen vil fremheve at det offentlige har spilt en sentral rolle gjennom betydelige eierinteresser og aktiv politisk støtte.

       Komiteen vil fremheve at det er i ferd med å skje store økonomiske og organisatoriske endringer i europeisk kraftindustri, noe som innebærer en omfattende konsentrasjon og forflytting av virksomheter. Utfordringen for små land som i internasjonal sammenheng har små og svake selskaper er hvordan unngå en omfattende filialisering.

       Oppgaven blir etter flertallets, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti mening å sikre betingelser for lokalisering og utvikling av aktiviteter som har overlevelsesevne og muligheter til å skape verdier i et nytt marked. Staten vil måtte spille en helt sentral rolle fordi Norge mangler private aktører som kan overta.

       Komiteen har merket seg meldingens budskap om at dersom Statkraft SF skal kunne forbli en ledende markedsaktør i Norden, vil selskapet ha behov for å vokse ytterligere. Meldingen slår i tillegg fast at Statkraft fortsatt bør være registrert, lokalisert og styrt fra Norge av kompetansemessige og økonomiske årsaker.

       Komiteen vil gi uttrykk for at Statkraft SF også i fremtiden bør spille en viktig strategisk rolle i norsk næringsliv og forbli en ledende markedsaktør i kraftnæringen i Norden.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at som statsforetak er Statkraft SF også pålagt visse samfunnsmessige oppgaver som - hvis de blir stående - vil komme til å redusere verdsettingen av selskapet ved en børsnotering og bidra til lavere inntjening. Hvis man ønsker å skape et internasjonalt konkurransedyktig norsk kraftselskap er det inkonsekvent å gjøre selskapet mindre konkurransedyktig som følge av endring i selskapsstruktur.

       Flertallet vil peke på at en stor del av Statkrafts produksjon er bundet til langsiktige industrikontrakter som løper frem til 2010 og at det i samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999), jf Innst.S.nr.233 (1998-1999), legges til grunn at det ikke er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår i fremtiden.

       Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette som en egen sak der bl.a også de ovennevnte forhold drøftes før en eventuell omdannelse til aksjeselskap blir vurdert.

       Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ynskjer eit handlekraftig offentleg eigd norsk kraftselskap i den aukande internasjonale konkurransen. Statkraft kan medverka til å sikra at me enno har ein vesentleg offentleg eigarskap i kraftnæringa i Noreg.

       Dette fleirtalet ser at med dei raske endringane som no skjer i kraftnæringa, er finansiell handlefridom ein heilt sentral konkurransefaktor. Dette fleirtalet minnar vidare om at innskot av kapital ikkje er ei løyving, men ei pengeplassering. Alternativet for staten er å plassera desse pengane - gjennom oljefondet - i utanlandske selskap. Dette fleirtalet meiner det er rett å bruka delar av den finansielle handlefridomen Noreg no har, til å utvikla Statkraft og andre norske selskap.

       Dette fleirtalet vil vise til St.prp. nr. 1 (2000-2001) (OED) der utbytte frå Statkraft SF vart foreslått til 50 % av konsernet sitt årsresultat etter skatt.

       Sjølv om utbyttet vart langt høgare i år, reknar dette fleirtalet med at den vedtekne utbyttepolitikken på 50 % av overskotet står ved lag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konstaterer at meldingen åpner for at Statkraft SF kan inngå strategiske allianser, noe som kan gi selskapet en bredere industriell plattform. Størrelse og økonomisk styrke er avgjørende faktorer for å møte den internasjonale konkurransen i energisektoren.

       Disse medlemmer registrerer at ESA oppfatter ordningen for statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, som er unntatt fra hjemfallsretten, konkurransevridende, og følgelig i strid med EØS-avtalen. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hjemfallreglene. Disse medlemmer avventer Regjeringens vurdering av disse forholdene og tar til etterretning at Regjeringen vil foreslå å fjerne garantibestemmelsene i statsforetaksloven.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at strukturutviklingen i kraftnæringen over tid gjør det naturlig å vurdere behovet for industrielle partnere for Statkraft. Disse medlemmer ser i tillegg at Statkraft kan se behov for ytterligere egenkapital som ledd i fortsatt utvikling av selskapet. Disse medlemmer legger til grunn at Statkraft skal kunne videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen i Norden, men at staten i utgangspunktet ikke skal bidra med mer kapital. Disse medlemmer støtter Regjeringens syn om at staten skal være åpen for industrielle løsninger der Statkraft inngår, og der staten ikke lenger er eneeier.

       Disse medlemmer viser til at spørsmålet om hjemfallsretten er et spørsmål om rammebetingelser for kraftsektoren, og hører inn under OED. Spørsmålet om eierskap i Statkraft hører derimot inn under eierskapsmeldingen og NHD. Nettopp for å unngå en blanding av de rollene og hensynene som myndighetene skal ivareta er spørsmålet om hjemfallsretten ikke tatt opp i meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en vurdering av Statkrafts negative nåverdi av industrikontraktene. Etter Disse medlemmers vurdering kan et alternativ til egenkapitaltilførsel til foretak være at Statkraft, samtidig med en overgang til aksjeselskap, får tilført en kapital som minst tilsvarer verdien av industrikontraktene og som gir Statkraft en rating på linje med konkurrerende selskaper det er naturlig å sammenligne seg med.

       Disse medlemmer mener det er naturlig å drøfte Statkraft SFs fremtidige organisering i sammenheng med en rekke andre forhold på energimarkedet, herunder den internasjonale konkurransen, industrikontrakter, overførings- og nettkapasitet og de varslede endringer i hjemfallsinstituttet. Disse medlemmer vil hevde at det først bør vurderes å fjerne hjemfallsinstituttet og andre særordninger tilknyttet Statkraft og så direkte omdanne foretaket til et børsnotert selskap med innslag av private eiere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer Regjeringens forslag om å omdanne Statkraft SF til aksjeselskap. Disse medlemmer mener at det finnes ingen regnskapsmessig, kompetansemessig eller annen begrunnelse for en slik omdannelse, utover det at selskapet i neste omgang står friere til å få inn private eiere. Sett i sammenheng med at Regjeringen ved revidert Nasjonalbudsjett våren 2002 tar ut ekstraordinært utbytte fra selskapet på 950 mill. kroner, mener disse medlemmer at Regjeringen legger opp til en snarlig innhenting av privat kapital til selskapet. Disse medlemmer er meget skeptiske til en slik utvikling. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at representanter fra Regjeringen så sent som i fjor i Stortinget uttalte om Statkraft SF at:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at eierskap innen kraftsektoren er av stor strategisk betydning for et land som Norge som besitter en stor andel av de vannkraftressurser man finner i Europa. Historisk sett har statens eierskap vært av stor betydning for å sikre nasjonal kontroll og utvikling av en industriell virksomhet knyttet til produksjon, utstyr og teknologi innen vannkraftsektoren. Dette medlem er av den oppfatning at dette vil være en strategisk viktig sektor også i framtidens elektrisitets- og energimarked. Dette medlem vil peke på at Statkraft i dag forvalter de langsiktige industrikontraktene til norsk industri og at bedriften er hjemfallsinstitutt på vegne av staten. De nærmeste ti årene må det påregnes at om lag 1 TWh hjemfaller til staten som følge av industrikonsesjonsloven. Dette medlem anser Statkrafts rolle i denne sammenheng som viktig og kan ikke se at det norske samfunnet skulle være tjent med at bedriftens rolle i forhold til dette endres. Dette medlem vil understreke at Statkraft sine produksjonsanlegg i stor grad er nedbetalte anlegg som produserer elektrisitet fra fornybar energi. Det medfører derfor liten risiko for staten å sitte som eier av anleggene, samtidig som det vil være en meget vanskelig oppgave å få en god verdifastsettelse av anlegg ved et eventuelt salg eller en industriell allianse. Dette medlem har vanskelig for å forstå de begrunnelser som gis for å omdanne foretaket til A/S. Det medfører for øvrig ingen endringer i den daglige forretningsmessige drift å være heleid statlig A/S i forhold til statsforetak. Videre kan det neppe tenkes tilfelle hvor det vil være aktuelt å åpne for industrielle allianser uten at dette samtidig medfører en utvanning av den statlige eierandelen. Det vil i så fall bety en delvis privatisering av selskapet. Dette medlem har merket seg at det vil bli foreslått å fjerne garantibestemmelsene i statsforetakloven. Dette medlem stiller seg uforstående til et slikt forslag og mener dette er bestemmelser som har fungert godt og som bør videreføres. Dette medlem er av den oppfatning at Statkraft bør bestå som statsforetak, men mener samtidig at denne saken er for omfattende til å vurderes uavhengig av spørsmål som hjemfallsrett, industrikontrakter og energimarkedets utvikling. Dette medlem vil derfor støtte et forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

10. IKT-sektoren

10.1 Telenor ASA

10.1.1 Sammendrag

       Telenors virksomhet er basert på formidling av tale, informasjon, kunnskap og underholdning til sluttbrukere gjennom et spekter av kommunikasjonstjenester. Tjenestene baserer seg både på trådløse kommunikasjonsplattformer som mobil-, satellitt- og kringkastingsnett, og faste plattformer, som telefoni-, IP- (Internett-protokollbaserte) og kabelnett.

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (1999-2000) Om Telenor AS, jf Innst.S.nr.242 (1999-2000), fikk Regjeringen fullmakt til å selge statens aksjer i selskapet gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg, men da slik at statens eierandel skulle utgjøre minst 51 %. Delprivatiseringen av Telenor ASA ble gjennomført 4. desember 2000. Selskapet er børsnotert i Norge og USA. Ved behandlingen av St.prp. nr. 95 (2000-2001) Statens eierandel i Telenor ASA, jf Innst.S.nr.348 (2000-2001), fikk Regjeringen fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA videre ned mot 34 % gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg av statens aksjer. Telenor har stor betydning for norsk næringsliv innen IKT-sektoren, og spiller slik en viktig rolle for øvrig næringsutvikling og verdiskaping. Regjeringen ønsker av den grunn å sikre et norsk forankret eierskap til selskapet. Dette kan imidlertid sikres ved at staten beholder en kontrollerende minoritetsandel i selskapet. Regjeringen vil derfor ikke foreslå noen endringer i de fullmakter Stortinget har gitt når det gjelder statens eierandel i Telenor ASA.

10.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at i forhold til våre naboland Sverige og Finland har Norge ingen ledende internasjonale aktører innen IKT. Selv om denne sektoren er inne i et internasjonalt tilbakeslag nå, er det etter komiteens vurdering ingen tvil om at IKT også i fremtiden vil være en av driverne i internasjonal økonomi og næringsvirksomhet.

       Komiteen vil imidlertid fremheve at Norge gjennom mange år har ligget langt fremme i utviklingen av nye mobiltelefonløsninger. Det norske markedet er et av verdens mest avanserte og interessante for internasjonale selskaper som ønsker å teste ut nye løsninger. For å omsette dette til ny verdiskaping bør Norge ha selskaper med tilstrekkelig kompetanse og finansiell styrke.

       Komiteen erkjenner at Telenor ASAs fremtid vil være betinget av at det lykkes å inngå strategiske allianser med selskaper fra andre land, at det må ha økonomisk og organisatorisk styrke for å overleve i den internasjonale konkurransen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil likevel understreke betydningen av at Telenor ASA forblir et norsk selskap med hovedkontor i Norge og der de viktigste forsknings- og utviklingsfunksjonene ligger i Norge. I mangel av tunge private norske eiere er det viktig at staten fortsetter som en betydelig eier, samtidig som ledelsen gis den nødvendige handlefrihet til å utvikle Telenor ASA til et internasjonalt konkurransedyktig IKT-selskap med hovedkontor i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51,0 %. »

       Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til St.prp. nr. 95 (2000-2001) og Innst.S.nr.348 (2000-2001) der Regjeringa fekk fullmakt til å redusera staten sin eigardel i Telenor ASA ned mot 34 %. Denne fullmakta vart gjeven i ein spesiell situasjon, der Telenor var i konkrete forhandlingar om overtaking av eit anna selskap. Fullmakta vart gitt for å gi selskapet og Regjeringa høve til å inngå forpliktande avtalar utan å måtta gå via Stortinget for endeleg godkjenning.

       Motivasjonen for fullmakta var ikkje eit storstila nedsalg i selskapet. Siktemålet med fullmakta var å kunna nytta aksjane i samband med eit oppkjøp eller ein fusjon og at ein slik handel kunne føra til at staten sin del av selskapet gjekk ned utan at aksjar vart selt, For desse medlemene er det viktig at denne fullmakta ikkje vert nytta til å selja seg heilt ned til 34 %, men til å gi selskapet den handlefridomen som var tenkt.

       Sjølv om dei konkrete forhandlingane som vart ført våren 2001 ikkje førte fram, kan det enno vera aktuelt med fusjonar eller oppkjøp som reduserer staten sin del i selskapet. Fullmakta kan difor enno bli nytta slik den var tenkt.

       Desse medlemene ser likevel behovet for å presisera den fullmakta som er gitt. Desse medlemene vil difor støtta forslaget om at fullmakta til å selja seg ned i Telenor ASA vert sett til 50,1 %.

       Men, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Fremskrittspartiet vil også gi Regjeringa fullmakt til å godkjenne eventuelle strategiske løysingar der staten sin del vert redusert til 34 % ved oppkjøp eller fusjon. Desse medlemene vil difor fremme dette forslaget:

       « Stortinget gir Regjeringa fullmakt til å godkjenne oppkjøp eller fusjonar der Telenor ASA sine aksjar vert nytta som byttemiddel i transaksjonen. Staten sin del av selskapet skal etter ein slik transaksjon vera på minst 34 %. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeiderpartiet i Innst.S.nr.348 (2000-2001) sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet sikret flertall for å utvide Regjeringens fullmakt om å kunne redusere eierandelene i Telenor, til 34 %, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg ( St.prp. nr. 95 (2000-2001)). I proposisjonen heter det:

       Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at partiene gikk inn for denne fullmakten var å presisere at Telenor er et selskap som opererer i et svært dynamisk marked der muligheten for raske omstillinger er svært viktig. Disse medlemmer vil peke på at utviklingen etter dette har bekreftet konsolideringstrenden i telekomnæringen internasjonalt, og at det derfor ikke skulle være noen grunn for å endre på denne fullmakten. Disse medlemmer vil peke på at et forslag om å redusere regjeringens fullmakt vil svekke Telenors industrielle og strategiske muligheter, og kan svekke statens og private aksjonærers verdier i selskapet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning at Telenor ASA langt på vei er å betrakte som et økonomisk og teknologisk lokomotiv i norsk økonomi, og av særlig viktighet å beholde i Norge med tanke på arbeidsplasser, forskning og teknologiske ringvirkninger i resten av økonomien. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget tidligere har gitt Regjeringen en fullmakt til å selge ut opp til to tredeler av Telenor ASA. Dagens statlige andel er på 77,68 %, og disse medlemmer vil be Regjeringen om å ikke selge flere Telenor-aksjer i inneværende periode.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å ikke selge flere aksjer i Telenor ASA. »

11. Biomarin sektor

11.1 Cermaq ASA (Fjord Cermaq ASA/Cernova AS)

11.1.1 Sammendrag

       Statkorn Holding AS (nå Cermaq ASA) ble stiftet som morselskap for statens virksomheter i korn-, mel- og kraftfôrsektoren da statens kornmonopol opphørte. Statkorn-gruppen har siden omstilt og utviklet seg betydelig, med nåværende hovedvirksomheter innen kornhandel (Statkorn/Unikorn), fiskefôr (NorAqua og EWOS), mølleindustri (Norgesmøllene) samt fiskeoppdrett (Mainstream, AquaScott og PNA).

       Den 5. oktober 2001 ble det vedtatt å fisjonere Cermaq ASA i ett havbrukskonsern og ett landbrukskonsern etter likedelingsprinsippet. Det nye navnet på morselskapet i landbrukskonsernet, som foreløpig er organisert som et heieid datterselskap til Cermaq ASA er Cernova AS.

       Styrene i Cermaq ASA, Fjord Seafood ASA, og Domstein ASA offentliggjorde den 20. mars 2002 en intensjonsavtale om å fusjonere havbruksaktivitetene i de tre selskapene. Fjord Seafood ASA vil være det overtakende selskap som sikrer at det sammenslåtte selskapet automatisk vil bli børsnotert ved Oslo Børs, da Fjord Seafood i dag er et notert selskap.

       Dersom fusjonen gjennomføres, legges det opp til en emisjon for å øke egenkapitalen i det nye selskapet. Departementet har lagt til grunn at staten ikke skal tegne seg i en slik ny emisjon. Staten vil da vanne ut sin eierposisjon fra 79,38 % i Cermaq ASA til mellom 35 og 40 % i det sammenslåtte selskapet.

11.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at biomarin sektor omfattende fiskeri, havbruk og bioteknologi er regnet som en av de næringssektorer der Norge har de fremste vekstmuligheter i fremtiden. Dette bekreftes av den imponerende utviklingen som er skjedd i den norske havbruksnæringen de siste ti årene.

       Komiteen vil samtidig peke på at det siste årets tilbakeslag på de internasjonale markedene viser hvor sårbar næringen er både finansielt og for utenlandske oppkjøp. Dette er også en utfordring med tanke på behovet for å sikre norske eierinteresser i en næring som må innta globale posisjoner for å kunne utvikle seg.

       Komiteen har registrert at den foreslåtte fusjonen mellom Cermaq ASA, Fjord Seafood ASA og Domstein AS ikke har oppnådd tilstrekkelig støtte blant aksjonærene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har videre merket seg at denne virksomheten er meget sårbar for konkurranse fra utlandet og at risikoen for at deler av denne virksomheten selges ut til en meget lav pris er betydelig. Denne situasjonen forsterker behovet for at norske myndigheter utarbeider en plan for hvordan staten i samarbeid med private kan sikre nasjonale interesser i en norsk fremtidsnæring, jf flertallets generelle merknader om en profesjonalisering av statens eierskap og forslag til tiltak for å utnytte statens kapitalstyrke som et konkurransefortrinn. Flertallet viser til at det foreligger flere uavklarte forhold knyttet til Cermaq ASA. Flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med budsjettet for 2003.

12. Entra Eiendom AS

12.1 Sammendrag

       Entra Eiendom AS ble stiftet i forbindelse med gjennomføring av ny strategi for Statsbygg. Bygg hvor det eksisterer et velfungerende marked ble overført fra staten v/Statsbygg til Entra Eiendom AS. Statens formål med eierskapet i Entra Eiendom AS har vært å skaffe staten kontorlokaler i det konkurranseutsatte markedet. Entra Eiendom AS skal ikke ivareta spesielle sektorpolitiske hensyn. Regjeringen mener derfor at staten ikke bør være en langsiktig eier av virksomheten. Det vil bli vurdert om staten kan redusere sin eierandel.

12.2 Komiteens merknader

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil gå mot nedsalg i dette selskapet. Ei privatisering vil føra til eit massivt sal av offentleg eigedom, som til dømes politikammer, sorenskrivarkontor og Statens Hus. Denne privatiseringa vil føra til at staten må leiga hos private i staden for å eiga sjølv.

       Statens formål med eierskapet i Entra Eiendom AS har ifølge meldingen vært å skaffe staten kontorlokaler i et konkurranseutsatt marked, samt bidra til forretningsmessig drift og markedsmessig avkastning.

       Det er etter komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis vurdering ingen viktig statlig oppgave å være eiendomsbesitter, verken ut fra en sektorpolitisk eller næringspolitisk vurdering. Disse medlemmer vil derfor gi sin tilslutning til meldingens anbefaling om at staten bør vurdere å redusere sin eierandel.

       Disse medlemmer støtter Regjeringen i at staten ikke bør være en langsiktig eier av virksomheten, da selskapet ikke ivaretar viktige sektorpolitiske hensyn.

13. Nammo AS

13.1 Sammendrag

       Høsten 1998 inngikk bl.a ammunisjonsvirksomheten til Raufoss i det nyetablerte selskapet Nammo AS. Ved stortingsvedtak den 13. april 2000 ble det bevilget 340 mill. kroner til statlig kjøp av Raufoss ASAs eierandel på 45 % i Nammo AS. Bakgrunnen var behovet for en refinansiering av Raufoss-konsernet. Den norske eier har gitt uttrykk for at staten kan være innstilt på å gå ned i eierandel, dersom dette kan skje til fornuftige vilkår, og det er ledd i en restrukturering innen bransjen. Det er en felles oppfatning hos alle eierne at selskapet trenger tilknytning til en stor internasjonal aktør, fortrinnsvis på eiersiden. Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å justere statens eierandel i Nammo AS i intervallet 34-51 %. Det er liten grunn til at staten skulle øke sin eierandel i Nammo til 51 %. Aksjonæravtalen krever enighet mellom eierne i alle vesentlige spørsmål. Dermed gir ikke en aksjemajoritet på 51 % reell kontroll. Det er en trend i den omstruktureringsprosess som pågår i europeisk forsvarsindustri at statlig eierskap i forsvarsindustrien reduseres. Det foreligger heller ikke lenger tunge forsvarspolitiske eller andre hensyn som tilsier at staten bør forbli langsiktig eier i Nammo. Derfor bør statens eierandel på sikt kunne reduseres helt. Dette bør imidlertid skje på en måte som bidrar til å styrke selskapet industrielt.

13.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener staten foreløpig bør opprettholde sin eierposisjon på 45 %. Dersom man finner fram til en god langsiktig eierløsning for Nammo, som innebærer at det kan være aktuelt for staten å redusere sin eierposisjon, må dette framlegges som egen sak for Stortinget.

       Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går mot ytterlegare nedsal i Nammo. Dette fleirtalet syner til at Nammo AS vart etablert på bakgrunn av restruktureringa av forsvarsindustrien i Europa for å tena ein nordisk heimemarknad, samt for å auka konkurranseevna i den internasjonale marknaden. Dette fleirtalet syner til at mens Sverige og Finland berre la ein mindre del av ammunisjonsproduksjonen sin inn i Nammo når dette vart oppretta i 1998, la Noreg inn heile produksjonen sin. Dette fleirtalet er uroleg for at eit eventuelt nedsal i Nammo kan medføra ei oppsplitting av selskapet, med nedlegging eller utflytting av arbeidsplassar som resultat. Dette fleirtalet meiner difor at Nammo AS best kan førast vidare ved eit framleis sterkt statleg eigarskap.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.154 (1999-2000) der Fremskrittspartiet skrev følgende:

       Disse medlemmer gjør også oppmerksom på at Arbeiderpartiet i Innst.S.nr.154 (1999-2000) skrev følgende:

       Disse medlemmer mener det ikke lenger foreligger tunge forsvarspolitiske eller andre hensyn som tilsier at staten bør forbli langsiktig eier i Nammo.

14. Kongsberg Gruppen ASA

14.1 Sammendrag

       Kongsberg Gruppen er et internasjonalt teknologikonsern. Konsernet, som omfatter i alt 13 heleide datterselskaper, er etablert i mer enn 20 land og med mer enn 30 lokasjoner. Konsernet har to hovedforretningsområder: Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace. Kongsberg Maritime er verdensledende på en rekke områder innen maritim informasjonsteknologi. Kongsberg Defence & Aerospace, som er Norges ledende produsent av forsvarsmateriell, er en nisjeleverandør med hovedvekt på sjømålsmissiler, kommando- og kontrollsystemer og kommunikasjon.

       Det er forutsatt at staten skal opprettholde en aksjemajoritet i selskapet, jf Innst.S.nr.233 (1991-1992). Det foreligger ingen fullmakter fra Stortinget om salg av aksjer i Kongsberg Gruppen ASA. Formålet med statens eierskap er å sikre kontroll i et selskap som er en viktig leverandør av forsvarsmateriell til det norske forsvaret. Selskapet vil etter hvert ha et behov for å styrke egenkapitalen for å finansiere fortsatt vekst. Som leverandør til fremmede lands forsvar er også selskapet interessert i å ha staten som en stor aksjonær. Regjeringen mener at staten bør åpne for å redusere sin eierandel ned mot 34 %. Hvordan dette eventuelt skal skje blir en forretningsmessig vurdering. Industrielle løsninger som både sikrer selskapets utvikling og statens verdier kan føre til en ny vurdering av statens eierandel.

14.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at den nåværende statlige eierandelen i Kongsberg-gruppen bør opprettholdes. Flertallet vil understreke at dersom det skulle oppstå en situasjon hvor det aktualiseres en utvanning av statens eierandel i Kongsberg-gruppen, må Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringen i at det bør åpnes for å redusere statens eierandel i Kongsberggruppen ned mot 34 %. Disse medlemmer viser til at dette både kan skje ved at staten selger aksjer eller unnlater å tegne seg ved eventuelle fremtidige kapitalutvidelser, men det må bli en forretningsmessig vurdering.

15. Kommunalbanken

15.1 Sammendrag

       Selskapets formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og lignende som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti, eller annen betryggende sikkerhet. Dette er særlig viktig overfor små og mellomstore kommuner, som ikke oppnår like gode rentevilkår i markedet som større kommuner og fylkeskommuner. Omdanningen av Norges Kommunalbank til aksjeselskap i 1999 innebærer større handlefrihet for banken. En viktig oppgave for banken er å bidra til konkurranse om utlån til kommuner/fylkeskommuner. I 2000 solgte staten 20 % av aksjene til KLP, med et mål om ytterligere kommunalt eierskap. Regjeringen vil vurdere ulike måter å følge opp dette på.

15.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kommunalbankens oppgave er å sikre norske kommuner gode lånevilkår. Det er nettopp bankens posisjon som statlig selskap som gir den en rating som igjen gir mulighet til å oppnå gunstige lånevilkår på det internasjonale lånemarkedet. En svekkelse av bankens posisjon som offentlig eid selskap vil derfor svekke bankens forretningsidé og mulighet til å bidra som mal for rentenivået i hele kommunal sektor. Flertallet vil se en slik utvikling som svært uheldig. Flertallet ser det som fullt ut legitimt at staten benytter sin gode kredittverdighet til å senke kostnadsnivået i offentlig sektor. Flertallet viser til at banken er veldrevet med god avkastning på kapitalen og at den har lavere driftskostnader enn de fleste private banker. Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot endringer i eierforholdene i Kommunalbanken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget om et statlig nedsalg i Kommunalbanken. Disse medlemmer vil gå inn for at Regjeringen vurderer ulike modeller for avvikling av det statlige eierskapet i Kommunalbanken. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på det ønskelige i strukturelle løsninger som kan styrke norsk finansnærings evne til å gi kommunene de beste lånevilkår.

16. Raufoss ASA

16.1 Sammendrag

       Raufosskonsernet har de senere år vært igjennom en omfattende restruktureringsprosess. Konsernet omfatter forretningsområdene Chassis Technology og Fluid Technology. Chassis Technology består av hjulopphengkomponenter i aluminium med produksjonsvirksomhet på Raufoss og en fabrikk under etablering i Montreal, Canada. Fluid Technology omfatter bremserørskoblinger, vann- og gasskoblinger, og systemer for alternative drivstoff. Raufoss Industrial Tools (RIT) utvikler, produserer og vedlikeholder produksjonsverktøy og utgjør en sentral del av selskapets kjerneteknologi.

       Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å redusere statens eierandel i Raufoss ned til 34 %. Selskapet har i dag ikke produksjon for militære formål. Den opprinnelige begrunnelsen for å opprettholde en statlig eierandel i selskapet er derfor falt bort. Raufoss har de siste årene vært gjennom en krevende omstillingsprosess. Bedriften har behov for et stabilt eierelement. Styret arbeider med å utforme en langsiktig vekststrategi for selskapet, og mener at en endring i statlige eierskap bør sees i sammenheng med den strategiske utviklingen av bedriften. På denne bakgrunn mener Regjeringen at staten bør kunne redusere sin eierandel ned til null i selskapet.

16.2 Komiteens merknader

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at staten sitt industriengasjement sidan 1896 har bygget opp industrimiljøet på Raufoss, og at synergieffekt og spin-off frå forsvarsmiljøet har gjort Raufoss til eit høgteknologisk kraftsenter for industrien både regionalt og nasjonalt. Fleirtalet meiner at produktspekteret ved Raufoss ASA kan gjera selskapet utsett for slakting, og er av den oppfatning at denne kompetansen er viktig for norsk industri. Fleirtalet meiner difor at staten bør halda fast på ein eigardel på minst 34 %, og vil gå imot forslag om ytterlegare fullmakter til nedsal.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens standpunkt om en reduksjon av statens eierandel ned til null i selskapet.

17. Stor-Oslo Lokaltrafikk AS

17.1 Sammendrag

       Stor-Oslo Lokaltrafikk AS er et aksjeselskap hvor staten v/Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hver har 1/3 av aksjene. Selskapets formål er å forestå takst- og rutesamordning av kollektiv rutetransport i Oslo og Akershus. Statens begrunnelse for deltakelse i selskapet i 1974 var et ønske om aktivt å medvirke til å utvikle kollektive kommunikasjoner som kunne gi et godt transporttilbud i Oslo og Akershus med bakgrunn i de helt spesielle nærtrafikkproblemene en hadde i Oslo-området sammenlignet med byområdene ellers i landet. Det finnes i dag verken forretningsmessige eller sektorpolitiske hensyn som tilsier at staten fortsatt skal ha aksjeinteresser i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS. Regjeringen vil derfor legge til rette for at statens aksjer i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS selges.

17.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens standpunkt om en tilrettelegging for at statens aksjer i selskapet selges.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, skriver at Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til å opprette et samordningsorgan for kollektivtransporten i det sentrale Østlandsområdet, med deltakelse fra aktører som disponerer lokale og statlige midler på transportområdet.

       Disse medlemmer mener Regjeringen bør vurdere om det nye samordningsorganet for Østlandsområdet bør få overta statens andel i Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) gratis.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bakgrunnen for at staten gikk inn med aksjer i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS var å sikre en nødvendig samordning av kollektivtilbudet i regionen. En slik samordning har ikke latt seg gjennomføre. Dette medlem er av den oppfatning at det bør opprettes en felles administrasjon av kollektivtrafikken i regionen for å virkeliggjøre et samordnet, rasjonelt og enhetlig kollektivtilbud. Dette medlem foreslår at statens aksjer i SL overføres Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vederlagsfritt og inngår som aksjekapital i et felles administrasjonsselskap.

18. SND invest as

18.1 Sammendrag

       Selskapet er eiet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Selskapets formål er å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig. SND Invest AS har bygget opp et miljø med bred investeringsfaglig og bransjemessig kompetanse og et aktivt eierskapsmiljø. Ved utgangen av 2000 hadde selskapet investert i 140 bedrifter, med et betydelig engasjement i bedrifter i distriktene og særlig i de tre nordnorske fylkene. Stortinget vedtok 6. desember 2001 å gi Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å lage et opplegg for å gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS, jf St.prp. nr. 1 Tl.04 (2001-2002). Som et ledd i denne prosessen er det lagt opp til at aksjene i SND Invest AS overføres fra SND til Nærings- og handelsdepartementet.

18.2 Komiteens merknader

       Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil visa til B.innst.S.nr.8 (2001-2002), der desse medlemene gjekk mot å gi fullmakt til sal av SND Invest AS.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Stortinget allerede har sagt ja til nedsalg eller omdannelser i en rekke selskaper som omtales i meldingen, inkludert SND Invest AS. Disse medlemmer vil vise til egne merknader i forbindelse med behandlingen av SND Invest i forbindelse med Statsbudsjettet 2002, der Sosialistisk Venstreparti foreslo å bruke midlene fra salget av SND Invest til et nytt distriktsfond.

19. Komiteens kommentarer til øvrige virksomheter omtalt i meldingen

       Komiteen gir sin tilslutning til Regjeringens intensjoner og forslag til utsalg/nedsalg hva gjelder følgende selskaper:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har for øvrig ingen kommentarer til porteføljen av øvrige virksomheter inntatt i meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen i en rekke selskaper ikke ber om Stortingets fullmakter til å endre eierskapet. Dette gjelder bedrifter som Bjørnøen AS, Gassco AS, Kings Bay AS, Eksportfinans ASA, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Norsk rikskringkasting AS, Norsk Tipping AS, Petoro AS, AS Vinmonopolet, Enova SF, Statnett SF, Statskog SF og SAS AB. Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurderinger rundt disse selskapene.

       Regjeringen er i ferd med å foreta en gjennomgang av det distrikts- og næringspolitiske virkemiddelapparatet (Effekt-utvalget), deriblant SND, SIVA og Argentum Fondsinvesteringer AS. I eierskapsmeldingen skriver Regjeringen at de vil avvente resultatene fra Effekt-utvalget før de foretar noen vesentlige endringer i hhv. SND, SIVA og Argentum Fondsinvesteringer AS. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen fortløpende vurderer hensiktsmessigheten i det næringspolitiske virkemiddelapparatet, men disse medlemmer vil likevel understreke viktigheten av at slike gjennomganger og evalueringer av offentlige tjenester blir brukt til det som er intensjonen bak evalueringer, nemlig å forbedre og utvikle, og ikke bruke resultater av slike gjennomganger som vikarierende argumentasjon for å ukritisk redusere det offentlige tilbudet. Disse medlemmer vil i den anledning minne om at en omfattende og i hovedsak positiv evaluering av SNDs resultater innen distrikts- og næringsutvikling ble etterfulgt av kutt av Regjeringen på en halv mrd. kroner.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med egen sak om fullmakter til endring eller privatisering for selskapet Electronic Chart Centre AS.

       Disse medlemmer støtter Regjeringen der Regjeringen foreslår å bevare eierskapet slik det er i dag. Når det gjelder de øvrige selskapene går disse medlemmer imot nedsalg der dette er foreslått.

20. Avsluttende merknader

Statlige fond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil endelig henvise til at et så omfattende nedsalg vil innbringe betydelige inntekter til staten. Dette er inntekter som i utgangspunktet vil bli vurdert på linje med oljeinntektene. Salgsinntektene vil således ikke styrke mulighetene for å bruke mer penger til drift eller investeringer for staten i og med at staten har tilstrekkelig med penger som er plassert i aksjer/innskudd og obligasjoner i utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener forvaltningen av statens formue bør gjøres med tanke på kommende generasjoner. Disse medlemmer vil påpeke at debatten om bruk av statens formue ikke er en diskusjon om man skal bruke disse midlene, men når og hvordan. Disse medlemmer mener derfor statens formue må forvaltes profesjonelt og plasseres der de gir størst avkastning, innenfor Norges menneskerettslige og folkerettslige forpliktelser. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til den pågående utredning om fondering av Folketrygden, og at meldingen omtaler at en skisse fra dette utvalget vil bli presentert i Nasjonalbudsjettet for 2003.

       Disse medlemmer vil vise til at tanken om flere nye statlige fond, som Fremskrittspartiet fremmer forslag om, synes å ha som utgangspunkt at en ønsket utvikling av næringsstrukturen i Norge sikres best gjennom statlige midler. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at erfaringene fra store statlige industrisatsinger har vært svært varierende. Disse medlemmer vil videre vise til målet om å redusere omfanget av det statlige eierskapet i Norge. Disse medlemmer vil understreke behovet for å stimulere til økt privat eierskap, og vil i denne sammenheng særlig peke på behovet for å redusere formuesskatten. Det vises i denne sammenheng til Skattekommisjonen som ble nedsatt av Regjeringen i januar.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på behovet for å finne en løsning som både sikrer et nasjonalt eierskap av strategisk viktige selskaper, reduserer det direkte statlige eierskapet og styrker kapitaltilgangen til norsk næringsliv. En slik løsning kan etter disse medlemmers mening være å overføre statlige aksjer til forvaltning i ulike enheter som Folketrygdfondet, Argentum eller et nytt strukturfond. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme forslag til en slik løsning i virkemiddelmeldingen. I tillegg bør det åpnes for at statlig kapital også kan benyttes til kjøp av andeler i aksjefond, venturefond etc. Gjennom vedtektene for de forskjellige fond vil det kunne reguleres hvor stor andel av midlene som kan plasseres i norske, nordiske eller utenlandske aksjer eller tilsvarende.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det på det nåværende tidspunkt ikke bør gis noen fullmakt til nedsalg av statlige eierandeler. Flertallet mener at før eventuelle nedsalg blir vurdert må Regjeringen ha en plan for å styrke det private eierskapet, dels gjennom rammevilkår, dels gjennom samarbeidsløsninger mellom staten og private. Flertallet viser her til forslagene som er fremmet om såkornfond, Argentum, strukturfond og regionale fond.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at hensynet til fremtidig avkastning er viktig. Disse medlemmer mener at nettopp derfor bør Regjeringen søke å utvikle lønnsomheten i statseide selskaper fremfor å selge ut statsaksjer, enten i bytte mot skattereduksjon til de rikeste, eller som investeringer i utenlandske bedrifter.

       Disse medlemmer mener at en privatisering av aksjer til norske eiere ikke innebærer noen garanti for at aksjene ikke videreselges til utenlandske eiere i neste omgang. Disse medlemmer mener at det eneste som sikrer langsiktig, norsk eierskap og kontroll er et sterkt statlig eierskap.

21. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om å utvide Folketrygdfondets plasseringsmuligheter til også å omfatte plasseringer i unoterte aksjer.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan SNDs virkemidler for å bedre kapitaltilgangen til norsk næringsliv kan styrkes.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med Stortingsmeldingen om virkemiddelbruk i næringspolitikken, å fremme forslag til hvordan SND sine virkemidler for å bedre kapitaltilgangen til norsk næringsliv kan styrkes.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen om å ikke selge flere aksjer i Telenor ASA.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2003 om skatteendringer for å styrke tilgangen på risikokapital til næringslivet og å bedre forholdene for nyskaping, jf merknadene i Innst.S.nr.264 (2001-2002).

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen om:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 8

       Regjeringens melding om eierskap, St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap, sendes tilbake til Regjeringen.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen om å ikke selge flere aksjer i Statoil ASA.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 10

       Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om fritak for formuesskatt på næringsaktiva.

22. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede virkemiddelmeldingen eller i forbindelse med statsbudsjettet 2003 fremme forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om å øke bevilgningen til Argentum fondsinvesteringer som et virkemiddel for å øke tilgangen på risikokapital for norsk næringsliv.

       Stortinget ber Regjeringen om å utrede behovet for og organiseringen av regionale fond av betydelig størrelse knyttet til hver landsdel som kan bidra til økt kapitaltilgang for private bedrifter i distriktene og i næringssvake områder. Saken bes lagt fram for Stortinget innen 1. februar 2003.

       Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for og organiseringen av et statlig strukturfond av betydelig størrelse som på kommersielle vilkår kan bidra når norske bedrifter trenger økt kapitalstyrke, jf komiteens merknader i Innst.S.nr.264 (2001-2002). Utredningen bes lagt fram i forbindelse med den bebudede virkemiddelmeldingen.

       Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med ei eiga sak om ulike modeller for ei meir profesjonell utøving av statens eigarskap.

       St.meld. nr. 22 (2001-2002) - om et mindre og bedre statlig eierskap - vedlegges protokollen.

---

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon