| |
Stortinget ga i Innst.S.nr.307 (2000-2001) tilslutning til forslaget i St.meld. nr. 31 (2000-2001), om å opprette et rådgivende utvalg for fylkesinndelingen som skulle sikre faglig bistand og samordning av de frivillige sammenslutningsprosessene. Det ble også lagt opp til at utvalget, i samarbeid med berørte fylkeskommuner, skulle kunne ta initiativ til å igangsette utredninger av muligheter for sammenslutninger.
Prosessene i fylkene har kommet relativt langt når det gjelder å utrede fylkessammenslutninger. På bakgrunn av dette mener Regjeringen at det ikke er formålstjenlig å opprette utvalget nå. I den grad det er behov for faglig bistand til og samordning av sammenslutninger, vil dette bli ivaretatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund.
En rekke fylkeskommuner har tatt initiativ til å utrede sammenslutninger på bakgrunn av signalene i St.meld. nr. 31 (2000-2001). I St.meld. nr. 19 (2001-2002) er det redegjort for hvilke prosesser som er igangsatt.
Regjeringen er av den oppfatning at fylkeskommunene på frivillig grunnlag og ut fra de oppgaver de nå skal løse, må vurdere om dagens inndeling er hensiktsmessig. Dette er i tråd med at kommunalt selvstyre og lokal handlefrihet skal ligge til grunn for den statlige styringen av kommunesektoren.
Stortinget ga i Innst.S.nr.307 (2000-2001) sin tilslutning til forslaget i St.meld. nr. 31 (2000-2001), om full kompensasjon av nødvendige engangskostnader ved fylkessammenslutninger, samt dekning av kostnader til eventuelle utredninger og folkehøringer.
Regjeringen mener det ved fylkessammenslutninger må stilles samme type krav til egenandel til dekning av engangskostnader, som det gjøres overfor kommunene ved en kommunesammenslutning. Dette er nødvendig av hensyn til kostnadskontroll.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det legges opp til en statlig kompensasjon som utgjør 40-60 % av nødvendige engangskostnader, i tråd med gjeldende praksis ved de siste kommunesammenslutningene. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår også at fylkeskommuner som ønsker å vurdere sammenslutning får tilskudd til dekning av kostnader til utredninger og folkehøring. Dette vil innebære en likebehandling av kommuner og fylkeskommuner når det gjelder kompensasjonsordninger.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at fylkeskommuner som slutter seg sammen skal få beholde effektivitetsgevinstene de oppnår som følge av sammenslutningen.
Regjeringen mener interfylkeskommunalt samarbeid er et nødvendig supplement til fylkesinndelingen. Fylkeskommunene vil gjennom samarbeidsløsninger på tvers av fylkesgrensene kunne møte felles utfordringer. Regjeringen mener videre at interfylkeskommunalt samarbeid vil kunne være et alternativ for fylkeskommuner som ikke ønsker sammenslutning.
Komiteen viser til at Stortinget i
Innst.S.nr.307
(2000-2001) også ga tilslutning til at det skulle gis full kompensasjon av
kostnader knyttet til utredninger, sammenslutninger og folkehøringer.
Komiteen deler Regjeringens syn på at det ved fylkessammenslutninger stilles
krav til egenandeler, men at fylkeskommuner som slår seg sammen skal få
beholde effektiviseringsgevinsten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i
Innst.S.nr.307
(2000-2001) ga tilslutning til å opprette et rådgivende utvalg for
fylkesinndeling. Målet for utvalget skulle være faglig bistand og
samordning av de frivillige sammenslutningsprosessene og igangsette
utredninger og muligheter for sammenslutninger. Mange fylkeskommuner har
fått midler for å utarbeide ulike samarbeidsformer. Ulike utredninger er nå
ute til høring, mens andre fylker venter på tilrådinger fra arbeidsgrupper
som er nedsatt. Disse medlemmer mener i likhet med Regjeringen at det ikke
er formålstjenlig å opprette dette utvalget nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at store ressurser er brukt og brukes i den enkelte fylkeskommune for å legitimere fylkeskommunen.
Disse medlemmer viser til at mange nå
etterlyser ro omkring fylkeskommunens fremtid, og at mange nå ser det
nødvendig med en felles strategi for fremtidig forvaltning. Disse medlemmer
er enig i dette og mener at en konklusjon på alle utredninger og vurderinger
om ulike former for sammenslutninger bør foreligge innen utgangen av 2002.
En videreføring av slike prosesser fører bare til unyttig bruk av ressurser
og skaper uvisshet om mål og visjoner for fremtidig forvaltning.
Medlemene i komiteen frå
Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på det arbeidet
som går føre seg i fleire fylkeskommunar med tanke på mogleg samanslåing.
Desse medlemene ser dessutan positivt på drøftingane mellom enkelte
fylkeskommunar med tanke på nye samarbeidsrelasjonar og ber Regjeringa
leggje best mogleg til rette for at arbeidet skal bli vellykka.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til
Innst.O.nr.86
(2000-2001) der desse medlemene held fast ved vedtaket om at framtidige
endringar i kommunestrukturen ikkje skal gjennomførast mot kommunane si
vilje. Det same må gjelde eventuelle endringar i forhold til dagens
fylkesgrenser. Desse medlemene registrerer at det i mange fylke er sett i
gang utgreiingar for å sjå på løysingar for fylkessamanslutningar.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til at ifølgje Kommunal Rapport 6. juni 2002 er dei aller fleste av desse prosessane no lagt på vent. Denne medlemen meiner det ligg mykje fornuftig tenking bak dagens fylkesinndeling. For mange er denne kombinert med ei sterk orientering mot ulike former for regionalt samarbeid basert på fylkeskommunane sine eigne strategiar og behov der fylka samarbeider som likeverdige partnarar. Denne medlemen viser til merknader under kap. 1.1 om Senterpartiet si haldning til fylkeskommunen som forvaltningsnivå.