| |
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, har merka seg at føremålet med direktiv 2001/86/EF er å regulere påverknaden til arbeidstakarane i det europeiske selskapet. Komiteen viser til at desse reglane skal sikre bedriftsdemokratiske rettar på arbeidsplassen slik at arbeidstakarane får høve til å påverke viktige avgjerder som vert tekne i samband med forvaltninga av selskapet.
Komiteen er merksam på at avtala ikkje skal innebere dårlegare ordningar for påverknad i eit europeisk selskap enn det dei tilsette i dei deltakande selskapa hadde før skipinga av det europeiske selskapet, med mindre eit kvalifisert fleirtal av dei tilsette er samde i dette. Vidare har komiteen merka seg at avtala skal regulere retten dei tilsette har til informasjon, konsultasjon og medpåverknad i selskapet.
Komiteen er elles kjent med at det i norsk rett ikkje er føresegner som sikrar medpåverknaden til arbeidstakarane i eit europeisk selskap slik det er gjort greie for i direktivet, og at gjennomføringa av direktivet vil krevje ei lovendring. Etter komiteen si vurdering er det naturleg å vente på det resultat ekspertgruppa oppnemnd av Kommisjonen kjem fram til vedkomande gjennomføringa av direktivet, samt å sjå på korleis dette vert gjort i andre land.
Komiteen er merksam på at
gjennomføringa av direktivet ikkje fører med seg administrative og
økonomiske konsekvensar for næringslivet, men at det offentlege vil verte
påført visse kontrolloppgåver med omsyn til registreringa av eit europeisk
selskap. Komiteen har merka seg at det ikkje vil innebere auke i offentlege
utgifter som følgje av gjennomføringa.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de bedriftsdemokratiske rettigheter arbeidstakere i Norge og andre skandinaviske land har. Disse rettighetene framholdes som positive både for arbeidstakerne og for næringslivet.
Flertallet merker seg at det framgår av proposisjonen at « avtale skal ikkje innebere dårlegare ordningar for medinnverknad i eit europeisk selskap enn det dei tilsette i dei deltakande selskapa hadde før skipinga av det europeiske selskapet, med mindre eit kvalifisert fleirtal av dei tilsette er samde i dette ».
Flertallet vil vise til at Nord-Europa, og i særlig grad Skandinavia, har et helt annet regelverk og andre tradisjoner for dette, enn det en kjenner fra Sør-Europa.
Flertallet viser til standardforslaget for medvirkning i det europeiske selskapet og vil påpeke at dette gir vesentlig svakere medarbeidermedvirkning enn det som sikrer arbeidstakere i norske aksjeselskaper.
Flertallet mener dette er beklagelig og viser de store forskjellene i holdning til medarbeidermedvirkning i forskjellige europeiske land. Det er ingen tvil om at arbeidstakere i norske datterselskaper til europeiske selskaper kan oppleve en svekket arbeidstakeremedvirkning som en følge av et slikt regelverk, særlig i tilfeller der andelen norsk arbeidstakere er lav. Det samme gjelder norske selskaper som fusjonerer med selskaper fra land med en dårligere kultur for arbeidstakermedvirkning.
Flertallet ber derfor om at det ved implementering av direktivet legges til rette for både overvåkning av utviklingen og konfliktløsningsorganer som arbeider for at norske arbeidstakeres medvirkningsmuligheter sikres på et norsk nivå.
Flertallet forutsetter at Regjeringen i den videre prosessen vil arbeide for at arbeidstakermedvirkningen i europeiske selskaper skal komme på samme høye nivå som partene i Norge er blitt enige om.