| |
På 1990-tallet har det skjedd en voldsom monopolisering og internasjonalisering i dagligvaremarkedet. De fire store dagligvarekjedene med om lag 99 % av butikkomsetningen har de senere år økt sin markedsmakt ved å knytte seg sterkere til grossister, utvikle egne grossistfunksjoner og egne firma for produksjon og distribusjon av næringsmidler. Det er uttrykt skepsis til denne maktkonsentrasjonen fra Forbrukerrådet, fra bøndenes organisasjoner, fra fagbevegelsen og fra lokale politiske myndigheter når nærbutikker og viktige arbeidsplasser har vært truet.
Maktforholdene innen kjedene er i de siste år endret ved at flere av avgjørelsene om vareutvalg, innkjøpsbetingelser og innkjøpsavtaler fattes sentralt. Leverandørindustrien preges av at man møter fire store kjøpere som i stadig større grad ønsker landsdekkende innkjøp og kortere tid mellom hver prisforhandling.
Forslagsstillerne viser ved flere eksempler at på flere områder er kjedenes markedsmakt problematisk i forhold til sentrale samfunnsmål. Dette gjelder forhold vedrørende ytringsfrihet, etableringsrett, bosettingsmønstre, verdiskaping, ansatte og landbrukspolitikken.
Matvarekjedene har en enorm innkjøpsmakt, og det handler etter hvert om hvem som skal bestemme hva vi skal spise og kvaliteten på det vi får i oss. Forslag om en egen kartlegging av dagligvarebransjens voksende makt er lansert i Danmark og bør gjennomføres også i Norge.
Fra å være styrt av en håndfull norske eiere, kontrolleres kjedene i stadig større grad av multinasjonale konserner. En egen maktutredning vil gi en bevisstgjøring rundt kjedemakten og gi et større handlingsrom for både forbrukere, politikere og aktører.
Forslagsstillerne fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta
initiativ til en utredning av markedsmakt knyttet til matvarekjedene. »