|
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, viser til Innst.S.nr.333 (2000-2001). Regjeringen har nedsatt et konkurranselovutvalg som avgir sin innstilling våren 2003. Forslagene skal deretter gjennomarbeides og eventuelt sendes ut på høring, før Regjeringen etter planen kommer tilbake med et helhetlig forslag til ny konkurranselov som skal virke fra 1. januar 2004.
Flertallet viser også til St.prp. nr. 70 (2001-2002), kapittel 4, hvor Arbeids- og administrasjonsdepartementet redegjør for oppfølgingen av Stortingets vedtak i ovennevnte sak. Det er ikke hensiktsmessig å gjennomføre endringer i konkurranseloven før Konkurranselovutvalget legger frem sin innstilling, og før Regjeringen legger frem sin proposisjon om ny konkurranselov i 2003.
Flertallet viser også til brev av 14. november 2002 til komiteen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (vedlegg). Departementet anfører at Konkurransetilsynet følger utviklingen i dagligvaremarkedet nøye, og har tidligere uttrykt skepsis mot ytterligere konsentrasjon i dette markedet. Konkurransemyndighetenes samlede vurdering er likevel at utviklingen har medført en effektivisering i dagligvaremarkedet som har kommet forbrukerne til gode gjennom gunstige priser og vareutvalg.
Flertallet er av den oppfatning at større makt til dagligvarekjedene isolert sett har den positive virkning at kjedene kan danne en betydelig motkraft til store internasjonale produsenter, og derved styrke muligheten for alternative norske leverandører til å komme inn på dagligvaremarkedet. Flertallet merker seg videre at kjedene utvider sitt vareutvalg, noe som også styrker spesialiserte norske produsenters markedstilgang.
Flertallet mener en utredning av matvarekjedenes markedsmakt ikke er et egnet tiltak for å skape mer konkurranse, og derigjennom bedre forhold for forbrukerne, og kan heller ikke se at en slik utredning bør prioriteres foran andre tiltak for å styrke konkurransen og forbrukernes kår generelt.
Flertallet vil derfor sette frem
følgende forslag til vedtak:
«
Dok.nr.8:148
(2001-2002) - om en utredning av markedsmakt knyttet til matvarekjedene -
bifalles ikke. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen og komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T Heggem, ser at det kan være nyttig å få en ny gjennomgang av markedsmakt knyttet til matvarekjedene. Etter disse medlemmers syn vil det være særlig interessant å se på forholdet mellom forretningskontrakter og ytringsfrihet, de mindre leverandørbedriftenes stilling, arbeidstakernes stilling, etableringsmuligheter for leverandører og virkninger for bosettingsmønsteret. Det har vært en politikk i mange av de store kjedene å ikke ta inn nye produkter fra lokale produsenter av matvarer. Forklaringen som oppgis er at volumet er for lite til at alle butikker kan tilby den samme varen, innenfor kjeden. Dette vanskeliggjør mulighetene til å stimulere til lokal produksjon av nisjeprodukter, og forbrukerne blir skadelidende fordi tilgang og variasjon begrenses.
Disse medlemmer mener det blir særlig viktig å ha fokus på forbrukernes interesser og rettigheter i utredningen. Disse medlemmer gir sin tilslutning til forslaget i dokumentet.