| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Ola T Lånke og fra Senterpartiet, Ola T Heggem, viser til at de kulturpolitiske hovedmålene med bokpolitikken er kort oppsummert å sikre en bredde i utgivelser, lik tilgang til litteratur for alle og utgivelser som er kulturelt sett verdifulle, men økonomisk sett lite lønnsomme. Ansvaret for hvilke bøker som skal utgis ligger hos forlagene, men de offentlige tiltakene er ment å skulle bevirke til et positivt samspill mellom alle ledd i verdikjeden; forfattere, utgivere, distributører og publikum. Det har her vært en uuttalt forutsetning at både de private og offentlige aktørene har noenlunde sammenfallende kulturelle målsetninger.
Komiteen er kjent med at det de senere
år har foregått til dels omfattende endringer innen bokbransjen og ser
behovet for en grundig gjennomgang av hele sakskomplekset.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget fra forslagsstillerne i praksis innebærer en opphevelse av bokbransjeavtalen.
Flertallet mener temaets omfang gjør det nødvendig med en grundig analyse og gjennomgang av hele sakskomplekset før Stortinget kan realitetsbehandle spørsmålet.
Flertallet viser til brev fra
kulturministeren datert 4. februar 2003 (vedlegg) der det fremgår at disse
spørsmålene vil bli grundig gjennomgått i forbindelse med den kommende
kulturmeldingen. Flertallet finner det derfor naturlig å avvente
realitetsbehandlingen av disse spørsmålene til meldingen foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at offentlige og private aktører ansees for å ha sammenfallende interesser. Disse medlemmer har alltid trodd at private kommersielle aktører har krav til økonomiske resultater, noe det offentlige aldri har uttalt som del av sin litteraturpolitiske målsetning. De kommersielle aktører kan forventes å ivareta interessene til sine eiere, ansatte og kunder. I den grad det offentlige er en kunde, da det offentlige bidrar med ikke ubetydelig støtte til de private kommersielle aktører, kan det sikkert også sies at disse aktører også ivaretar det offentliges interesser. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det er altfor lettvint å anta at de private og offentlige aktører alltid har sammenfallende målsetninger - den ene part har kommersielle målsetninger som den annen part ikke bør ha, og det kan vanskelig være slik at samfunnet forventer at private aktører skal sette samfunnets interesser foran sine egne der de to ikke er sammenfallende.
Disse medlemmer er bekymret for en del av de mulige konsekvenser som følger av de til dels omfattende endringer bokbransjen har gjennomgått. Den vertikale og horisontale integrasjon som har foregått kan i ikke fjern fremtid føre til en langt forverret pris- og tilbudssituasjon for norsk litteratur. Vi kan anta at når de private kommersielle aktørene ikke lenger gis offentlige bistand og ikke lenger har kommersielle incentiv til å beholde bredden i litteraturen, så vil bredden minske.
Disse medlemmer mener at det ikke nødvendigvis er opprettholdelsen av distriktsbokhandlere som sikrer en lik geografisk tilgang til litteratur. Disse medlemmer vil snarere hevde at opprettholdelsen av dyre distribusjonsnett er en hemsko for effektiv og rasjonell distribusjon av et bredt litteraturtilbud, uten at bøkene blir unødvendig dyre. Disse medlemmer mener at et fritt marked for bokdistribusjon vil kunne holde prisnivået nede, samtidig som det tilgjengelige tilbudet blir bedre.