Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.148 (2002-2003)
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om endringer i straffeprosessloven for å gi utvidet adgang til bruk av DNA-bevis i straffesaker

oversikt første forrige neste

Sammendrag

       Stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad har den 18. desember 2002 fremmet følgende forslag:

«1.Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til endring i lov og foreta endring i forskrift, slik at man får samme adgang til å ta DNA-prøver som for fingeravtrykk.
2.Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til endringer i lov og foreta endringer i forskrift slik at politiet fullt ut kan sjekke de DNA-profiler de har innhentet opp mot sporregisteret eller identitetsregisteret.
3.Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til regler om registrering av DNA-profiler, som gir politiet best mulighet til å utnytte DNA-registrene.»

       I begrunnelsen for forslagene vises det til at en DNA-test nylig førte til at en flere år gammel voldtekt ble oppklart. Forslagsstillerne spør om vi utnytter den mulighet moderne teknologi og DNA-testing gir til å oppklare kriminelle handlinger. DNA er ett av de sikreste bevismidler man kan presentere i retten i dag. Dette gjelder spesielt i voldtektssaker. Etter forslagsstillernes mening vil det være galt om vi ikke skal utnytte denne muligheten fullt ut.

       Videre fremhever forslagsstillerne at DNA er vår tids fingeravtrykk. Det er liten prinsipiell forskjell på fingeravtrykk og DNA-bevis. Begge deler er spor som legges igjen på åstedet, som med stor sikkerhet knytter en mistenkt til stedet eller den kriminelle handlingen. Både i forhold til DNA-testing og fingeravtrykk er det nødvendig å få en mistenkt inn til politi for å undersøke om man har fingeravtrykk eller DNA som stemmer overens med de på åstedet. Det å hente ut en DNA-test vil ikke være stort mer inngripende enn det å avgi fingeravtrykk. DNA kan for eksempel hentes gjennom hår eller i munnhulen. Det er ikke vesentlig større inngrep enn å måtte legge fingeren på papir for å ta fingeravtrykk. Forslagsstillerne mener at det dermed synes lite naturlig å opprettholde et så bastant og prinsipielt skille mellom fingeravtrykk og DNA. Den saken som de senere dager har versert i media, viser at DNA og muligheten til å kjøre registrene mot hverandre kan være avgjørende for å oppklare saken.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon