| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at forslagene i Dok.nr.8:41 (2002-2003) har vært forelagt Justisdepartementet til uttalelse, og departementets svar foreligger i brev til komiteen av 24. januar 2003, jf vedlegg.
Etter komiteens oppfatning er bruk av DNA-test et viktig virkemiddel for å oppklare straffesaker. Særlig gjelder dette saker vedrørende ulike typer av legemskrenkelse.
Komiteen er kjent med at straffeprosessloven § 157 gir en vid adgang til å ta DNA-prøver i straffesaker. Prøve kan tas av den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, når dette antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Ved skriftlig samtykke fra den mistenkte, kan DNA-test gjennomføres uavhengig av om det foreligger skjellig grunn til mistanke. Etter komiteens oppfatning er adgangen til å ta DNA-test i straffesaker tilstrekkelig vid, jf straffeprosessloven § 157.
Komiteen er videre kjent med at det er adgang til å registrere DNA-profiler. I identitetsregisteret kan man registrere profiler til personer som er straffedømt for ulike seksuallovbrudd, voldsforbrytelser og allmennfarlige forbrytelser, jf straffeprosessloven § 160a og påtaleinstruksen § 11a-2. Komiteen er også kjent med at en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten har foreslått å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler, og imøteser Justisdepartementets snarlige vurdering av hvorvidt slik utvidelse bør gjennomføres. Komiteen vil avvente departementets vurdering, før det tas endelig stilling til hvorvidt adgangen til å registrere DNA-profiler bør utvides. Komiteen har imidlertid en positiv innstilling til en slik utvidelse.
Komiteen vil fremheve viktigheten av å registrere DNA-profiler i den grad loven tillater det. Et bredt utbygd register over DNA-profiler vil kunne bidra til at flere lovbrytere straffedømmes. Komiteen ber Justisdepartementet påse at politiet følger opp med DNA-registrering i de saker hvor slike prøver skal eller bør tas.
Komiteen vurderer det som positivt at Justisdepartementet vil gjennomgå aktuelle regler i påtaleinstruksen med sikte på utvidet adgang til søk i DNA-registre, slik at en uavhengig av siktedes samtykke kan sjekke vedkommendes DNA-prøve opp mot alle DNA-prøver i sporregisteret (åstedsspor med ukjent gjerningsmann), og ikke bare det eller de DNA-spor i saken de siktede etterforskes i forhold til. Komiteen imøteser en tilbakemelding til Stortinget om Regjeringens konklusjon i denne forbindelse.