| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Elisabeth Røbekk Nørve
og Inger Lise Aarrestad, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og
Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og
Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne
Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til at forslag om
endring av forskrift om kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter ble
sendt på høring 24. juni 2002 med høringsfrist 10. september 2002. I
høringsnotatet om forskriftsendring ble det tatt sikte på iverksetting 1.
oktober 2002. Blant annet på bakgrunn av høringsuttalelsene ble
iverksettingen utsatt til 1. januar 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
videre til at i forhold til høringsforslaget foretok departementet flere
justeringer av endringene av forskriften i favør av kommunene.
Komiteen viser til at erfaringen med sykehusreformen så langt er at liggetiden for ulike pasientkategorier er betydelig redusert, noe som vil føre til et større press på omsorgsapparatet i primærkommunene.
Kortere liggetid ved sykehusene
medfører imidlertid etter komiteens mening at de utskrivningsklare
pasientene i større grad enn tidligere trenger mer intensiv behandling,
pleie og rehabilitering som mange kommuner har problemer med å følge opp,
særlig på grunn av manglende sykehjemsdekning.
Slik komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, ser det, vil dette problemet bare øke i årene
fremover, og det må derfor etter flertallets mening generelt vurderes
hvorvidt en bør etablere en såkalt halvannenlinjetjeneste for å ivareta
pasientenes tarv ved kort liggetid i sykehusene for relativt kompliserte
lidelser som trenger massiv etterbehandling på et lavere behandlingsnivå.
Komiteen forventer at den bebudede oppfølging av den kvalitative siden ved eldreplanen og oppfølging av NOU 2003:1 vil inneholde forslag til forbedringer i så måte.
Komiteen viser til Sosial- og
helsedepartementets rapport « Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens
pleie- og omsorgstjenester » fra 1999 og legger til grunn at videre oppfølging
av denne vil klargjøre oppgaver og utfordringer for sykehjemmene. Komiteen
viser til at rapporten understreker at det vil være behov for å styrke både
legetjenesten og den sykepleiefaglige kompetansen på en del områder, bl.a
smertebehandling, aldersdemens, psykiatri og geriatri. Sykehjemmene bør bli
en arena for utvidet samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å kunne
avlaste sykehusene. Komiteen er enig i at slike endringer vil føre til mer
behandling nær bruker og gjøre sykehjemmene til en mer attraktiv
arbeidsplass for helsepersonell, noe som vil bidra til å bedre kvaliteten i
sykehjemstjenestene. Komiteen viser til at dette vil bli behandlet i den
varslede Stortingsmeldingen om kvalitet i eldreomsorgen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg
enig i at kommunens betaling for overliggende pasienter som er
utskrivningsklare i sykehusene, økes i takt med kostnadsveksten i perioden
1999-2003. Skal « døgnmulkten » ha noen effekt, mener flertallet det er riktig
at kostnadene ved ikke å ta imot utskrivningsklare pasienter bør ligge
nærmere det som er kostnadene ved å ha pasientene liggende i sykehuset.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser imidlertid til at det står kommunene fritt å
forhandle med det enkelte helseforetak om å inngå avtaler i forbindelse med
mottak av utskrivningsklare pasienter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at nyordningen allerede er iverksatt, og finner derfor ingen grunn til å reversere dette.
Flertallet avviser forslaget i
Dok.nr.8:37
(2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må være et mål for norsk helsevesen at pasientene får sin behandling på riktig nivå. Dette forutsetter både en godt utbygd og velfungerende primærhelsetjeneste og en spesialisthelsetjeneste av god kvalitet; videre er samspillet mellom disse nivåene av stor betydning.
Det er, slik disse medlemmer ser det, både god samfunnsøkonomi og til beste for den enkelte pasient at pasienter som trenger sykehusbehandling, ikke blir liggende på sykehus lenger enn det som er nødvendig av hensyn til behandlinga. Det vil både være ressursbesparende og bira til å redusere ventelistene ved norske sykehus.
Dagens situasjon er, etter disse medlemmers mening, i for stor grad prega av at liggetida ved norske sykehus er redusert, men uten at kapasiteten og behandlingskompetansen i kommunene samtidig er heva tilsvarende. Dette gir et for dårlig tilbud til mange pasienter. Hovedgrepet for å rette opp dette misforholdet må, slik disse medlemmer ser det, være å sørge for å ruste opp primærhelsetjenesten og eldreomsorgen i kommunene både når det gjelder kapasitet og fagkompetanse. Dette vil kreve en betydelig økning av de økonomiske ressursene til kommunesektoren, men vil samtidig være fornuftig samfunnsøkonomi på lengre sikt.
Disse medlemmer vil påpeke at en enda sterkere utskrivingspraksis av pasienter enn det man til nå har hatt i mange tilfeller, kan være uforsvarlig ut fra pasientens situasjon. Det er en uverdig behandling av enkeltmennesket og skaper forhold som det norske helsevesen ikke burde være bekjent av. « Svingdørspasienter » på grunn av for tidlig utskriving må så langt det er mulig unngås.
Disse medlemmer mener at forholdet kan rettes opp gjennom ulike grep innenfor sykebehandling og ressursfordeling. Det ene grepet er at man får finansieringsordninger som sikrer pasienter med ekstra behov for oppfølging, ro og medisinskfaglig behandling, lengre liggetid ved sykehusene. Det andre hovedgrepet er en oppbygging av sterkere medisinskfaglige og behandlingsmessige ressurser i primærhelsetjenesten. Dette må skje ved at det plassmessig og teknisk legges til rette for det gjennom etablering av bedre tilrettelagte sykestuesenger i den enkelte kommune, eller der flere kommuner eventuelt går sammen om felles løsninger innenfor den såkalte halvannenlinjetjenesten. Samarbeidet med helseforetakene og det enkelte sykehus må uansett være nært og sikre riktig og forsvarlig pasientbehandling.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har iverksatt nye forskrifter vedrørende utskriving av pasienter på tross av bl.a protester fra kommunesektoren og anbefalingene i dette dokumentforslaget.
Disse medlemmer mener at forholdet til pasientsikkerheten og en verdig menneskebehandling tilsier at Regjeringen snarest avklarer ansvarsforholdet ved pasientutskrivingen på en bedre måte når det gjelder både ressursgrunnlaget og det medisinskfaglige behovet for en forsvarlig helsetjeneste. Disse medlemmer foreslår derfor at Regjeringen, ved helseministeren på vegne av helseforetakene, sammen med Kommunenes Sentralforbund, på vegne av landets kommuner, snarest gjennomgår situasjonen på en grundig måte og kommer fram til fordeling av ansvar og ressurser som ivaretar pasientenes behov og sikkerhet. Det betyr bl.a at kommunene må få tilført tilstrekkelig med økonomiske og faglige ressurser, og at man får tid til å etablere et tilstrekkelig tilbud både når det gjelder behandling og pleie. Denne avklaringen må komme raskt, og konkrete tiltak må legges fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i mai.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennom
samråd og samhandling med Kommunenes Sentralforbund avklare ansvarsfordeling
og ressursbehov i forbindelse med utskriving av pasienter fra
spesialisthelsetjenesten. Regjeringen må fremme tiltak til en forsvarlig
ordning og praktisering av pasientutskrivingen i Revidert nasjonalbudsjett
2003, der bl.a kommunenes økonomiske og faglige ressurser blir tilstrekkelig
styrket for å kunne ivareta pasientenes behov og sikkerhet. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti har ved flere anledninger - seinest ved behandlinga av
statsbudsjettet for 2003 - tatt til orde for å utvikle en såkalt
halvannenlinjetjeneste, der aktuelle kommuner og helseforetak sammen
utvikler gode behandlingstilbud for pasienter som er utskrivningsklare fra
sykehus, men som fortsatt trenger betydelig grad av behandling, pleie og
rehabilitering. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de planene som
foreligger for et prøveprosjekt i Horten kommune i Vestfold, og som disse
medlemmer foreslo å yte statlig økonomisk bidrag til i forbindelse med
behandlinga av statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer ber departementet
sørge for at de regionale helseforetakene både er aktive i utviklinga av
forsøk med denne type tjeneste, og sørger for at det blir stilt økonomiske
midler til disposisjon slik at norsk helsevesen kan vinne nødvendige
erfaringer for å kunne løse dette problemet på den mest hensiktsmessige
måten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at hovedproblemet i denne saka dreier seg om kommunenes manglende økonomiske evne til å utvikle et godt nok tilbud til pasienter som utskrives fra sykehus. Dette problemet løses ikke ved å innføre dagmulkter for kommunene, men må settes inn i en større sammenheng der bedring av kommuneøkonomien er det primære og viktigste tiltaket.