| |
Dagens sikkerhetsutfordringer er av en helt annen natur og omfang enn tidligere. Vi står ikke lenger overfor en konkret og identifiserbar fiende som kan avskrekkes i tradisjonell forstand. Terrorisme og faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen respekterer ingen grenser. NATOs toppmøte i Praha i november 2002 bekreftet at medlemslandene tar de nye sikkerhetsutfordringene på alvor. Utvidelsen vil bidra til å sikre at NATO forblir det viktigste sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidsorgan på begge sider av Atlanteren.
Dessuten er utvidelsene av NATO og EU viktige bidrag i retning av alleuropeisk samarbeid og stabilitet. Styrkingen av NATOs partnerskapssamarbeid og den stadig sterkere integrering av Russland i euroatlantiske strukturer understreker ytterligere NATOs aktive deltakelse i arbeidet med å skape et Europa uten skillelinjer.
Den kalde krigens slutt førte til en nyorientering i NATO, med vekt på utvikling av et omfattende praktisk og politisk samarbeid med alle land i Sentral- og Øst-Europa.
Da NATOs toppmøte i Madrid i 1997 inviterte Polen, Tsjekkia og Ungarn til å innlede medlemskapsforhandlinger, ble det samtidig understreket at alliansen ville videreføre en « åpen dør »-politikk overfor de øvrige kandidatland. NATOs toppmøte i Washington i 1999 bekreftet dette ved å lansere en egen handlingsplan for medlemskap.
Handlingsplanen er et systematisk program for rådgivning, assistanse og oppfølging overfor kandidatlandene. Handlingsplanen har gitt alliansen et godt praktisk inntak til kandidatlandenes kvalifikasjoner og utfordringer. Samtidig har man hele tiden lagt til grunn at utvidelsesvedtaket i siste instans ville være en politisk beslutning, ut ifra en totalvurdering av konsekvensene for europeisk stabilitet og sikkerhet.
NATOs toppmøte i Praha i november 2002 inviterte Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia til å innlede forhandlinger om tiltredelse til Traktaten.
De nåværende partene til Traktaten undertegnet i Brussel den 26. mars 2003 protokoller om Bulgarias, Estlands, Latvias, Litauens, Romanias, Slovakias og Slovenias tiltredelse til Traktaten.
I henhold til protokollenes artikkel I skal Generalsekretæren i NATO, når protokollene er trådt i kraft, på vegne av medlemslandene invitere de angjeldende regjeringer til å tiltre Traktaten. I henhold til Traktatens artikkel 10 vil landene bli medlemmer av NATO når de har deponert sine tiltredelsesdokumenter hos De forente staters regjering.
I henhold til protokollenes artikkel II trer protokollene i kraft når hver av partene i Traktaten har underrettet De forente staters regjering om at de godkjenner protokollene.
Opptak av nye medlemmer har vært grundig forberedt internt i NATO. Under toppmøtet i Praha ble det lagt frem en samlerapport om utvidelsesprosessen.
NATOs budsjettkomité har konkludert med at de nye ressursbehov som utvidelsen vil medføre, kan håndteres innenfor rammene av eksisterende fireårsplaner. Investeringene vil bli fordelt over minst 10 år. Utvidelsen vil derfor ikke medføre økte bidrag for Norge til NATOs fellesbudsjetter.
Det arbeidet som har vært gjort av kandidatlandene gjennom handlingsplanen for medlemskap bekrefter at de er godt forberedt på medlemskap i alliansen. Opptak av Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia vil styrke sikkerheten og stabiliteten i Europa. Medlemskapet vil også bidra til å befeste og videreutvikle de politiske og økonomiske reformer i disse landene. NATO vil ved utvidelsen bli styrket både politisk og militært.