| |
Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av Carl I Hagen, innebærer at en stortingsrepresentant trer ut av Stortinget når partimedlemskapet eller medlemskapet i partiets stortingsgruppe opphører.
Forslagsstilleren viser til at det i moderne tid er flere tilfeller av partioverganger og utganger av partimedlemmer fra folkevalgte grupper i kommunestyrer, fylkesting og Stortinget. Dette kan ifølge forslagsstilleren skape betydelige styringsproblemer og frustrasjon fra velgere som hevder at de har stemt på et parti og ikke de enkelte folkevalgte som av en eller annen grunn ikke lenger er medlem av den partigruppe de ble innvalgt for.
De senere år er valgsystemet med valglister utgått fra rikspolitiske partier med et felles program og selvstendige vedtekter det vanlige. Dette er understreket ved at det i Grunnloven er innført utjevningsmandater som tildeles et parti basert på den landsomfattende oppslutning om partiet. Forslagsstilleren viser til at når velgere stemmer på et parti eller en partiliste ved et valg regner velgerne med at de personer som blir innvalgt er forpliktet til å følge partiets program, samt rette seg etter partiets egne vedtekter for beslutningsprosessen innad i den valgte partigruppe. Forslagsstilleren viser videre til at det kan hevdes at det velgerne stemmer på når de benytter et partis valgliste til Stortinget i realiteten er en treenighet, partiets program, beslutningssystemet for parti og stortingsgruppe og de personer som står på de første listeplasser. Det er imidlertid partiene som utpeker hvem som skal stå på hvilken plass og velgeren baserer seg på at kandidatene er bundet av partiprogram og partivedtekter med mindre de på forhånd har reservert seg på enkelte punkter.
Partigruppenes vedtektsfestede beslutningssystem blir ansett for å være velgerens garanti for at alle de innvalgte i en partigruppe vil følge partiets politikk fastlagt av partiprogrammet og partiets styrende organer som landsmøte, landsstyre og stortingsgruppe. Når det er partiene som velger personer til å representere partiet og velgerne stemmer på partilister, blir det partiene som blir tyngdepunktet.
Hvis en person er innvalgt på en partiliste, bør velgerne etter forslagsstillerens mening ha trygghet for at vedkommende følger partiets politikk og respekterer det vedtektsfestede beslutningssystem, men slik er det ifølge forslagsstilleren ikke i Norge i dag. Det vises til at når partisystemet tross alt er innført, burde det være slik at en folkevalgt person innvalgt på en partiliste og forpliktet av et partimessig beslutningssystem, trer ut av sitt folkevalgte verv hvis partigruppemedlemskapet opphører.
Når det i nyere tid er eksempler på at personer innvalgt for et parti melder seg ut av gruppen og over i andre partier, viser det ifølge forslagsstilleren, systemets svakhet. De velgere som har stemt på et parti opplever at i praksis blir stemmen i realiteten gitt til et konkurrerende parti uten at velgeren kan gjøre noe med det.
Forslagsstilleren viser til at dette forslaget tar sikte på å skape et logisk og sammenhengende system ved at alle folkevalgte som er innvalgt på en partipolitisk liste, mister sitt folkevalgte verv hvis medlemskapet i partiet opphører. Hvis vedkommende melder seg ut av partiet eller blir ekskludert fordi vedkommende nekter å følge det demokratiske beslutningssystem for partiet og partigruppen, mister vedkommende sitt folkevalgte verv. Da vil velgerne være garantert at hvis et politisk parti får innvalgt en person som følge av velgernes oppslutning om partilisten, så vil vedkommende parti beholde dette folkevalgte verv for hele valgperioden og man risikerer ikke at vervet går til en politisk konkurrent av det parti velgerne ga sin stemme.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Grunnloven § 71 skal lyde:
Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar, dog slik at Medlem indvalgt paa en Liste udgaaet af et politisk Parti trer ud af Storthinget naar Medlemskabet i dette Parti eller dette Partis Storthingsgruppe bringes til ophør. »