| |
Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa, innebærer at det lokale selvstyret blir grunnlovsfestet.
Forslagsstillerne viser til at folkestyret har verdi i seg selv for å avveie motstridende interesser og løse konflikter i viktige samfunnsspørsmål. Brede demokratiske prosesser bidrar til oppslutning om avgjørelsene. Beslutningsprosessen kan ta tid, men avgjørelsene som treffes på denne måten, får en legitimitet som er vanskelig å oppnå på annen måte.
Det vises til at selv om det kommunale selvstyret står sterkt i vårt land, er det under stadig press. Lav interesse for å delta i folkevalgte organ, kompliserte interne styringsforhold, økende byråkratisering og sterkere statlig styring bidrar til å svekke det kommunale selvstyret.
Det vises videre til at det lokale selvstyret er grunnlovsfestet både i Sverige og Danmark.
Forslagsstillerne viser til at det i stortingssesjonen 1983-1984 ble fremsatt forslag om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret, men at forslaget ble avvist i Stortinget 25. februar 1988.
Begrunnelsen var i hovedsak at det kommunale selvstyret i Norge hadde en så sterk konstitusjonell stilling at det derfor ikke var behov for spesiell grunnlovsfesting. Dessuten ble det bl.a hevdet at det er usikkert om formuleringene « vil kunne påberopes som grunnlag for krav fra fylker og kommuner overfor Storting og Regjering ». I debatten ble det også pekt på at fylkeskommunenes stilling er under debatt og at det derfor ville være uheldig å grunnlovsfeste fylkeskommunen.
Stortinget ratifiserte året etter Europarådets konvensjon om lokalt selvstyre, hvor det i artikkel 1 heter som følger:
| « Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgivning, og i Grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre. » |
Forslagsstillerne viser til at til tross for at Stortinget hadde ratifisert Europarådets konvensjon om lokalt selvstyre, hevdet staten under behandling av Sak nr. 84/4395 A-75 Forhandlingsrett vedr. Undervisningspersonale i Oslo byrett, våren 1995, at kommunenes selvstyre ikke uten videre kan betraktes som noe konstitusjonelt prinsipp. Dette fikk rettens medhold, og viser at Norge i virkeligheten ikke tilfredsstiller konvensjonens krav.
Forslagsstillerne viser videre til at det i stortingsperioden 1993-1997 ble fremmet to forslag om å grunnlovsfeste det lokale selvstyret. Også disse forslagene ble avvist i Stortinget da de var oppe til behandling 27. april 1999. Denne gangen var begrunnelsen at det lokale selvstyret har vært et dypt forankret prinsipp i over 160 år og at en grunnlovsfesting ikke ville gjøre det lokale styresettet mer effektivt eller rasjonelt. Videre var Stortinget redd for at en slik grunnlovsfesting ville svekke og skape uklarheter om mulighetene til å gjennomføre en nasjonal fordelingspolitikk.
Forslagsstillerne anfører at selv om Europarådskonvensjonens artikkel 1 ikke stiller et absolutt krav om grunnlovsfesting av prinsippet om lokalt selvstyre, så er det likevel en relativ sterk oppfordring i formuleringen « hvor det lar seg gjennomføre ». At prinsippet er nedfelt i loven, kan etter forslagsstillernes syn markere en holdning fra statens/sentrale myndigheters side som på sikt kan bidra til å styrke kommunenes posisjon, og derved kunne bidra til å prioritere arbeidet med å opprettholde og utvikle et aktivt folkestyre på dette nivå.
Forslagsstillerne viser til at ved at vi får en grunnlovsbestemmelse, vil kommunenes selvstyre måtte betraktes som et konstitusjonelt prinsipp. Det vil føre til at storting, regjering og det sentrale embetsverk vil måtte bli mindre detaljstyrende. Dette vil også innebære at Stortinget ikke vil kunne oppheve det kommunale selvstyret ved lovendringer, noe mange mener Stortinget nå kan. Grunnlovsendring må i så fall til.
En grunnlovsfesting av det lokale selvstyret vil etter forslagsstillernes syn bidra til et sterkere gjennomslag for lokaldemokratiet i praktisk politikk. Det vil bli mer utfordrende og attraktivt å påta seg folkevalgte verv, og den demokratiske vitaliteten kan bli større.
Det fremmes derfor følgende forslag:
| « Ny § 110 d skal lyde: |
| Stedlig Selvstyrelse udøves ved folkevalgte Organer. Nærmere Bestemmelser herom fastsættes ved Lov. » |