| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre,
André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik
Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle, og fra
Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til det fremlagte
grunnlovsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forslaget som er gjengitt foran, nesten er identisk med det forslag som er fremsatt som alternativene 3, 6 og 9 i Dok.nr.12:06 (1999-2000) fra Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug om ny § 49 a, alternativt § 82 eller § 85 i Grunnloven, med unntak av ulik lovparagraf, og at tilsvarende forslag ble avvist av Stortinget i både 1988 og 1999.
Disse medlemmer viser til forslagsstillernes argumentasjon om Norges undertegnelse av Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre, og vil understreke at Europarådskonvensjonens tekst kun må tolkes som et ønskemål og ikke som et absolutt krav. Dette blant annet ut i fra at de ulike medlemsland har ulike typer forfatninger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at prinsippet om det kommunale selvstyre har forankring i vår nasjonale lovgivning, og at Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre på den bakgrunn må ansees som oppfylt.
Denne oppfatningen deles også av Kommunelovutvalget ( NOU:1990:13 ) som i tilknytning til Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) om kommuneloven, uttalte vedrørende Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985:
| « Etter utvalgets oppfatning kan det vanskelig sies å være direkte påkrevet med en grunnlovsfesting av det lokale selvstyre i Norge. » |
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne argumenterer for at dersom man får en
grunnlovsbestemmelse, så vil kommunenes selvstyre bli å anse som et
konstitusjonelt prinsipp, og at storting, regjering og det sentrale
embetsverk på den bakgrunn vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor
kommunene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette også vil kunne ha
åpenbare negative konsekvenser i form av at hensiktsmessig handlefrihet og
fleksibilitet i forvaltningen vil kunne reduseres. På ovennevnte bakgrunn
vil derfor disse medlemmer ikke anbefale at det fremsatte forslag bifalles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til artikkel 1 i Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 som Norge gjennom et stortingsvedtak av 6. april 1989 sluttet seg til, hvor det heter: « Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgivning, og i grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre ».
Disse medlemmer mener dette medfører en forpliktelse til å implementere aktuelle bestemmelser i vår lovgivning.
Disse medlemmer mener imidlertid at det vil være behov for mer omfattende utredninger før slike bestemmelser vedtas og slutter seg til Kommunal- og regionaldepartementets vurdering i Ot.prp.nr.45 (2001-2002) om at kommunalt selvstyre er lite utredet, og at det derfor nå vil være vanskelig å presist angi hvilke saksområder grunnlovsfesting bør omfatte.
Disse medlemmer vil derfor ikke
anbefale at de foreliggende forslag bifalles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det lokale selvstyret i lang tid har vært ett av de bærende prinsipper i det norske demokratiet. Disse medlemmer vil dessuten vise til at et flertall i Valglovutvalget gikk inn for en grunnlovsfesting av det lokale selvstyret, begrunnet med at dette vil kunne ha en verdifull symbolfunksjon, og at det vil kunne bringe bedre samsvar mellom de statsrettslige og folkerettslige grunnsetningene som det norske styringssystemet hviler på. Disse medlemmer slutter seg til dette resonnementet, og mener på denne bakgrunn at tiden nå er moden for å grunnlovsfeste det lokale selvstyret.
Etter disse medlemmers oppfatning kan det i visse situasjoner være gode grunner for nasjonal « overstyring » av kommuner eller fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til at det er tatt høyde for dette ved at det i grunnlovsbestemmelsen er slått fast at nærmere bestemmelser om det lokale selvstyret fastsettes ved lov, og kan ikke se at forslaget innebærer noen vesentlig reduksjon av Stortingets handlefrihet, verken når det gjelder statens mulighet til å løse viktige nasjonale oppgaver eller til å videreutvikle det lokale selvstyret.
Disse medlemmer vil derfor anbefale at dette forslaget bifalles.