|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre,
André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik
Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle, og fra
Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, deler forslagsstillernes oppfatning om
at det kommunale selvstyret er et viktig og dypt forankret prinsipp. Det
kommunale selvstyret har vært forankret i norsk lov i over 160 år og har
uten tvil bidratt til en positiv utvikling av vårt politiske og demokratiske
system.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har registrert at forslagsstillerne er av den oppfatning at grunnlovsfesting vil bidra til en ivaretakelse og videreutvikling av prinsippet om det kommunale selvstyret.
I den forbindelse ønsker disse medlemmer å understreke at det kommunale selvstyrets rolle og funksjon i Norge har fungert tilfredsstillende selv om dette prinsipp ikke har vært forankret i Grunnloven. Det har heller ikke vært påvist at det har vært noen ulempe at Grunnloven ikke har bestemmelser om ordningen. Heller ikke når det gjelder fylkeskommunene har det vært påvist praktiske ulemper som følge av at ordningen ikke er omtalt i Grunnloven.
Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det ikke kan påregnes at man vil oppnå en videreutvikling av det kommunale selvstyret ved en forankring i Grunnloven. En for detaljert forankring i Grunnloven kan snarere tvert imot føre til at Regjeringens og Stortingets handlefrihet blir vesentlig redusert, noe som igjen kan føre til hindringer for å videreutvikle ordningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke er ønskelig.
Disse medlemmer viser til forslagsstillernes argumentasjon om Norges undertegnelse av Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre, og vil understreke at Europarådskonvensjonens tekst kun må tolkes som et ønskemål og ikke som et absolutt krav. Dette bl.a ut ifra at de ulike medlemsland har ulike typer forfatninger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at prinsippet om det kommunale selvstyre har forankring i vår nasjonale lovgivning, og at Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre på den bakgrunn må ansees som oppfylt. Denne oppfatningen deles også av Kommunelovutvalget ( NOU 1990:13 ) som i tilknytning til Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) om kommuneloven uttalte vedrørende Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985:
| « Etter utvalgets oppfatning kan det vanskelig sies å være direkte påkrevet med en grunnlovsfesting av det lokale selvstyre i Norge. » |
På ovennevnte bakgrunn vil disse
medlemmer ikke anbefale at det fremsatte forslag bifalles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det foreligger to forslag til grunnlovsendringer om innføring av kommunalt/lokalt selvstyre. Foruten det foreliggende, er det forslag nr. 18 fra Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa om forslag om ny § 110 d i Grunnloven.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i forbindelse med behandlingen av dette forslaget, jf
Innst.S.nr.215
(2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at alternativene 3, 6 og 9 er nesten likelydende med grunnlovsforslag nr. 18, som disse medlemmer anbefaler Stortinget å bifalle, og viser til sine merknader under dette forslaget, jf Innst.S.nr.215 (2002-2003).