Innst.S.nr.245 (2002-2003)
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene
Eirin Faldet, Karita Bekkemellem Orheim og Knut Storberget om flere effektive
tiltak for å forhindre barnebortføring og gjøre det lettere å bringe barnet
tilbake til rette omsorgsperson
Sammendrag
Stortingsrepresentantene Eirin Faldet,
Karita Bekkemellem Orheim og Knut Storberget har den 2. april 2003 fremsatt
følgende forslag:
| « Stortinget
ber Regjeringen fremlegge forslag som i barnebortføringssaker vil: |
| 1. | Øke
innsatsen for å få flere land til å slutte seg til Haagkonvensjonen. |
| 2. | Utvide
rettshjelpstilbudet i Norge og i utlandet. |
| 3. | Øke
samordning og oppretting av arbeidsgruppe i Norge for slike saker bestående av
politi, utenrikstjenesten og øvrige relevante myndigheter som kan reagere raskt
og effektivt. |
| 4. | Utvide
pågripelseadgang overfor barnebortfører ved tilbakekomst til Norge. |
| 5. | Øke
mulighetene for å beslaglegge barnebortførers formue i Norge. |
| 6. | Øke
mulighetene for å stanse økonomiske ytelser til barnebortfører fra Norge. |
| 7. | Gi
offentlig bistand til å etablere norsk støtteorganisasjon for ofre for barnebortføring.
|
| 8. | Vurdere
å gjøre barnebortføring til umiddelbar skilsmissegrunn. |
| 9. | Vurdere
etablering av egen telefonrådgivningslinje (« hot-line »). |
| 10. | Gjennomgå
straffebestemmelsen i straffeloven § 216 med sikte på klargjøring. »
|
I begrunnelsen for forslaget vises det
til at barnebortføring til eller tilbakeholdelse av et barn i et annet land
enn det landet hvor barnet vanligvis er bosatt, i strid med reglene om
foreldreansvaret, har i Norge vist en økende tendens. Det henger sammen med
at antall barnefamilier med flernasjonal bakgrunn stiger, og det gir økt
risiko for at en av foreldrene ved et samlivsbrudd kan ønske å ta med seg
barna til sitt opprinnelige hjemland.
Barnebortføringer kan reise en rekke
alvorlige problemstillinger for de involverte parter og for samfunnet, både
av privatrettslig/familierettslig art og av strafferettslig karakter, siden
kidnapping er straffbart både i Norge og i de fleste andre land. Etter
forslagsstillernes mening er situasjonen nå slik at virkemidlene bør styrkes
og gjøres mer effektive. Forslagsstillerne mener rettshjelpstilbudet og
støtteapparatet bør bedres for denne gruppen. Norsk regelverk må klargjøres
og mangler dessuten fyldestgjørende regler for å reagere straffeprosessuelt
ved pågripelse, beslag av formue eller stans av økonomiske utbetalinger
overfor barnebortfører. I tillegg må innsatsen internasjonalt økes på dette
området.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon