Innst.S.nr.284 (2002-2003)
Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret 2003

Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) Om retningslinjene for trygdeoppgjøret, og Stortingets vedtak om nye retningslinjer den 28. mai 2003. Komiteen viser til at de nye retningslinjene også skulle legges til grunn ved årets drøftinger med organisasjonene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader i Innst.S.nr.223 (2002-2003) til St.meld. nr. 32 (2002-2003), og vil påpeke at Regjeringens tilbud for etterreguleringen siste to år er sammenfallende med det beregnede etterslepet siste to år slik det framkommer av merknader fra komiteens flertall i Innst.S.nr.223 (2002-2003).

       Disse medlemmer vil påpeke at det i flertallets merknader til forslaget til nye retningslinjer er presisert at:

       Disse medlemmer vil påpeke at forventet lønnsvekst i henhold til Revidert nasjonalbudsjett 2003 er 4,5 prosent, mens Regjeringens tilbud til organisasjonene var 4,0 prosent. Selv om tilbudet korrigeres for « særlege tilhøve », slik de vedtatte retningslinjene åpner for, mener disse medlemmer at et tilbud på 4,0 prosent er så langt fra forventet lønnsvekst at det bryter med Stortingets vedtatte retningslinjer.

       Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i proposisjonen gjengir anslaget for forventa lønnsvekst i Revidert nasjonalbudsjett 2003 på 4,5 prosent, og at en justering for ettervirkningen av lærerpakken gir en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent. Disse medlemmer legger dette tallet til grunn, og mener at grunnbeløpet etter korreksjon for etterregulering siste to år skal økes med 4,4 prosent, slik at pensjonene reguleres minst på linje med forventet lønnsvekst når det er tatt hensyn til særlige forhold, i tråd med Stortingets vedtatte retningslinjer. Dette gir en gjennomsnittlig økning i grunnbeløpet fra 2002 til 2003 på 5,13 prosent, inkludert etterregulering fra 2001 på 0,6 prosent og fra 2002 på 0,5 prosent.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Grunnbeløpet i folketrygda vert sett til kr 56.861 med verknad frå 1. mai 2003.

       På statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i forbindelse med forhandlingene for 2003 la til grunn de vedtatte retningslinjene for trygdeoppgjøret, jf Innst.S.nr.223 (2002-2003). Anslaget for lønnsvekst for lønnstakere i alt i henhold til Revidert nasjonalbudsjett er 4,5 prosent, korrigert for lærerpakke i 2003 (-0,1 prosent) og etterslep for grupper av lønnstakere (-0,2 prosent), gir et anslag for lønnsveksten korrigert for « særlege høve » på 4,2 prosent Statens tilbud i årsreguleringen (eks. etterslepskompensasjon) var på 4,0 prosent pluss sikringsbestemmelser om etterregulering. Til dette må en ta høyde for en overregulering av etterslepet i 2002 på 0,13 prosent og en virkning på inntektsveksten fra 2002 til 2003 av økningen i grunnpensjonen fra 1. mai 2003 på 0,5 prosent. Disse medlemmer viser til at dette innebærer en økning i grunnbeløpet med 2.374 kroner. Dette gir en gjennomsnittlig økning i grunnbeløpet fra 2002 til 2003 på 4,73 prosent, inkludert etterregulering fra 2001 på 0,6 prosent og fra 2002 på 0,5 prosent. For minstepensjonistektepar er økningen på hele 12.984 kroner til 180.192, blant annet som følge av vedtaket om å øke grunnpensjonen til ektefeller og samboere. Dette forslaget vil gjøre pensjonistene til årets inntektsvinnere. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Regjeringen gjennom sitt tilbud til pensjonistenes organisasjoner har fulgt opp retningslinjene for trygdeoppgjøret slik de ble vedtatt 28. mai 2003 og vil dermed fremme følgende forslag i samsvar med proposisjonen:

       Grunnbeløpet i folketrygda vert sett til kr 56.544 med verknad frå 1. mai 2003.

       Det vert gjennomført etterreguleringar av grunnbeløpet i folketrygda i samsvar med reguleringsklausulen i tilbodet frå Regjeringa i drøftingane med pensjonistanes organisasjonar, jamfør punkt 4 a og b.

       På statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) og disse medlemmers merknader i Innst.S.nr.223 (2002-2003) der det redegjøres for disse medlemmers syn på den underregulering grunnbeløpet er blitt utsatt for de siste to årene. Disse medlemmer anser at etterslepet fra 2001 var på 0,6 prosent og etterslepet fra 2002 på 0,7 prosent. Disse medlemmer tar til etterretning at det i forslag til Revidert nasjonalbudsjett legges til grunn en lønnsvekst i 2003 på 4,5 prosent. I tråd med de retningslinjer for reguleringen av grunnbeløpet som Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst.S.nr.223 (2002-2003), vil disse medlemmer foreslå en regulering av G fra 1. mai 2003 med 5,8 prosent.

       Disse medlemmer ønsket at etterslepet fra de to foregående trygdeoppgjør skulle utbetales pensjonistene før trygdeoppgjøret for 2003 ble iverksatt, slik at det ble gitt kompensasjon for noe av den underregulering pensjonistene er blitt utsatt for, og viser til sin merknad sammen med Senterpartiets medlemmer i Innst.S.nr.223 (2002-2003).

       Disse medlemmer vil understreke den stadige underregulering av grunnbeløpet som har foregått de fleste år siden folketrygden ble innført i 1967. Dette har etter disse medlemmers mening ført til at pensjonistenes ytelser i dag er betydelig lavere enn det som var forutsetningen ved innføringen av folketrygden. Ved innføringen i 1967 ble det lagt til grunn at full pensjon, når folketrygdens system var fullt utbygget i 2007, skulle utgjøre ca 2/3 av lønnsinntekten. Med den underregulering som har skjedd, er det etter disse medlemmers mening ikke mulig å oppnå et slikt resultat i 2007. Full opptjening i 2003 kan ikke utgjøre mer enn i overkant av 50 prosent ifølge bl.a. Norsk Pensjonistforbunds brosjyre om folketrygden fra 2002. Disse medlemmer vil også vise til Innst.S.nr.299 (2000-2001) der disse medlemmer i sine merknader peker på at den generelle oppbygging av systemet som ble vedtatt i 1967 og lagt til grunn for utviklingen frem mot full utbygging, står fast og ikke er endret gjennom vedtak i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor igjen hevde at den langsiktige utviklingen må vektlegges i større grad enn det som har vært vanlig ved de årlige trygdeoppgjør. Det historiske etterslepet gjør det ikke lenger mulig å oppnå målet om et nivå på folketrygdens alderspensjon på 2/3 av lønnsinntekt ved full opptjening i 2007. Disse medlemmer vil komme tilbake til denne utviklingen og fremme forslag om en opptrapping for å nå målet om 2/3 av lønnsinntekt ved full opptjening, på et senere tidspunkt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Grunnbeløpet i folketrygda vert sett til kr 57.396 med verknad frå 1. mai 2003.

       På statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.