|
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, er blitt bedt om å gi samtykke til at Norge tar del i EØS-komiteens avgjørelse nr. 47/2003 av 16. mai 2003 om at direktiv 2002/65/EF om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere innlemmes i EØS-avtalen, og at nødvendige lovendringer foretas. De to hovedelementene i direktivet er informasjonsplikt før og/eller i forbindelse med at det blir gjort avtaler, og angrerett.
Komiteen registrerer at hovedinnholdet i direktivet innebærer full harmonisering innenfor området finansielle tjenester gjort ved fjernsalg, som til vanlig betyr at en ved gjennomføring i norsk rett må velge den eller de løsningene som direktivet fastsetter. Komiteen er likevel enig med departementet i at det er nødvendig med en samlet gjennomgang av lovverket, og viser til proposisjonen hvor det heter:
| « Ettersom norsk regelverk inneheld til dels detaljerte krav om informasjon til forbrukarane i samband med inngåing av avtaler om finansielle tenester, er det ein føremon at informasjonsføresegnene i direktivet ikkje har karakter av full harmonisering, slik at ein kan halde ved lag dei reglane som gjeld i dag. Men direktivet inneheld òg svært detaljerte informasjonskrav, som då til dels vil kome i tillegg til krav i den gjeldande lovgjevinga. For å unngå at regelverket vert for omfattande og uoversiktleg, vil ein ved gjennomføringa leggje vekt på å få til ein god struktur og samordne regelverket der det er praktisk. Informasjon til brukarane vil òg vere viktig, slik at både forbrukarar og næringsdrivande kan setje seg inn i kva reglar som gjeld for dei ulike situasjonane. » |
Komiteen legger til grunn at en slik samordning ikke i noe tilfelle skal svekke forbrukernes rettigheter i forhold til dagens regelverk.
Komiteen mener at « finansielle
tjenester » er et område som er i stadig utvikling, og at departementet derfor
ikke bør legge til grunn en lovtekst som avgrenser mot nye eller
eksisterende tjenester som burde vært omfattet av loven, men overlate dette
til praksis.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at fjernsalg av
finansiell rådgivning bør inngå i lovforslaget. Flertallet viser i den
anledning til Forbrukerrådets notat av 6. mai 2003 til Barne- og
familiedepartementet hvor det heter at « finansiell rådgivning er (. .) et
område hvor beskyttelseshensynet og behovet for opplysninger fra
tjenesteyter er stort », og at « Forbrukerrådet er av den oppfatning at dette
bør (...) falle inn under lovens virkeområde ».
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti mener Regjeringen bør vurdere om og hvordan ulike
tjenester og deltjenester innenfor finansiell rådgivning kan inngå i et
lovforslag, for å finne løsninger i tråd med direktivet som gir forbrukerne
best mulig vern.
Komiteen ber departementet vurdere bestemmelsene lagt inn i angrerettloven, som i dag som hovedregel ikke omfatter fjernsalg av finansielle tjenester. Komiteen viser til at angrerettloven allerede i dag er kompleks og vanskelig å forstå for forbrukere og næringsdrivende. Loven skiller mellom fjernsalg, salg utenfor fast utsalgssted og telefonsalg på flere punkter, og en del varer og tjenester er unntatt loven i sin helhet mens andre kun er unntatt reglene om angrerett.
Komiteen er derfor av den oppfatning
at departementet i implementeringen og samordningen også vurderer ulike
alternativer, herunder en egen samlet lov som omhandler fjernsalg, inkludert
finansielle tjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at norsk rett pr. i dag ikke er i samsvar med direktivets artikkel 8. Disse medlemmer vil peke på at det i finansavtaleloven fastsettes en egenandel på kr 800 i tilfeller hvor forbrukeren ikke er å laste for kortmisbruk. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som i større grad ivaretar forbrukers interesser, basert på innholdet i harmonisering av direktivet på dette området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
lovendringsforslag vedrørende finansavtalelovens bestemmelse om egenandel på
kr 800 i tilfeller hvor kortbrukeren ikke er å laste for kortmisbruk.
Lovforslaget må i større grad ivareta forbrukers interesser, basert på
innholdet i harmonisering av direktivet på dette området. »
Disse medlemmer viser også til at finansavtalelovens krav om egenandel på kr 8.000 ved grov uaktsomhet neppe kan opprettholdes ved implementering av dette direktivet. Disse medlemmer ber Regjeringen også på dette punkt komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som i større grad ivaretar forbrukers interesser, basert på harmonisering av direktivet på dette området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen, når det
gjelder finansavtalelovens krav om egenandel på kr 8000 ved grov uaktsomhet,
komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som i større grad
ivaretar forbrukers interesser, basert på harmonisering av direktivet på
dette området. »