| |
De ovennevnte grunnlovsforslag gjelder endring av Grunnloven § 21 og § 22 om geistlige embetsmenn, det vil si biskoper og proster i Den norske kirke.
Forslagene går ut på å fjerne Kongens rett til utnevnelser og avskjedigelser av geistlige embetsmenn i Grunnloven § 21 og § 22. Forslagene tar videre sikte på å gi Den norske kirke større frihet og selvstendighet i ansettelsessaker.
De fremsatte forslag gjelder endring av samme grunnlovsbestemmelser og har i det vesentlige samme motivasjon og begrunnelse. Komiteen velger derfor å behandle forslagene i samme innstilling, jf også Stortingets forretningsorden § 18 tredje ledd, hvor det heter at saker som hører sammen, skal tas opp i samme innstilling, så langt råd er.
Forslagene må sees i sammenheng med forslaget til endring av Grunnloven § 21 og § 22 i Dok.nr.12:02 (1999-2000) om opphevelse av statskirkeordningen. Det vises til Innst.S.nr.56 (2003-2004).
Dok.nr.12:04 (1999-2000) er forslag fra Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik om endringer av Grunnloven § 21 og § 22 som innebærer at ordet « geistlige » strykes fra bestemmelsene om Kongens rett til å beskikke og avskjedige embetsmenn.
Forslagsstillerne viser til at det i løpet av de siste ti år har vært flere reformer i Den norske kirke og at Kirken må betraktes som et trossamfunn. Stortinget har gjentatte ganger understreket at Kirken må ha større frihet og selvstendighet, og med kirkeloven av 1996 skal ansettelse av sogneprester og enkelte andre prestestillinger foretas av bispedømmerådene. De kirkelige organer har gjennom sin praksis vist at de ivaretar dette ansvar på en betryggende og god måte.
Videre er det påpekt at Stortinget har vist tillit til de kirkelige organer når det gjelder avgjørelse av læremessig karakter. Biskoper og proster har sentrale stillinger i Den norske kirke, og kan ha innflytelse på læremessige avgjørelser i Kirken. Deres oppgave er ikke først og fremst å være statlige embetsmenn, men å være Kirkens åndelige ledere. Slike ansettelser må derfor sies å høre inn under et trossamfunns indre anliggender. Reformarbeidet de siste årene har gitt Kirken organer til å gjennomføre en slik ansettelsesprosess. Overføring av ansettelsesmyndighet av biskop og prost til kirkelige organ vil ifølge forslagsstillerne være et viktig og naturlig steg i retning av Kirkens selvstendighet og vil være med på å understreke at Den norske kirke først og fremst er et trossamfunn.
Det foreslås at « geistlige » strykes i Grunnloven § 21 og § 22 slik at det ikke lenger er Kongen i statsråd som utnevner biskoper og proster, og at denne heller ikke kan avskjedige personer i slike stillinger. Grunnlovsendringene vil medføre behov for endringer i eller i medhold av kirkeloven. Det vil etter forslagsstillernes mening også være naturlig å vurdere om praksis i tilsettingsprosedyren av proster justeres slik at det gjennom denne tydelig kommer fram at prostens arbeidsområde er knyttet til en større region enn det sogn hvor vedkommende er prest.
Endringsforslaget av Grunnloven vil ikke føre til oppløsning av statskirkeordningen som sådan.
Dok.nr.12:05 (1999-2000) er forslag fra Carl I Hagen om endringer av Grunnloven § 21 og § 22 om fjerning av regjeringens rett til å utnevne biskoper og øvrige kirkelige embetsmenn.
Det vises i forslaget til at den partipolitiske styring av Den norske kirke er blitt stadig mer fremtredende i de senere år. Regjeringer har ikke fulgt Kirkens egne råd og avstemninger om hvem som bør utnevnes, og det har vært lagt så åpenbare politiske føringer til grunn at selv en tidligere formann i Senterpartiet er utnevnt til biskop på tross av at en annen person var ønsket av Kirken.
Forslagsstilleren peker på at begrepet folkekirke i stadig større grad er erstattet med den « politisk styrte kirke ».
Regjeringens utnevnelser av biskoper og andre såkalte « geistlige » embetsmenn er i dag regulert i Grunnloven § 21 og § 22. Ved at denne grunnlovshjemmel fjernes vil utnevnelse skje i henhold til vanlige lovbestemmelser om Kirkens ordninger, og det blir da mulig å overføre retten og oppgaven med å utnevne biskoper og andre teologiske kirkelige stillinger til Kirkens egne organer, enten nåværende eller nyopprettede.
Dok.nr.12:04 og 12:5 inneholder likelydende forslag. Den eneste forskjellen gjelder Grunnloven § 21, der det i forslag 4 blir benyttet semikolon etter « Troskab » (som i gjeldende bestemmelse), mens det i forslag 5 blir benyttet komma.
Det fremmes følgende forslag til
grunnlovsendringer:
« § 21 skal lyde:
Kongen vælger og beskikker, efter at
have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. Disse skulle,
før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for
Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighet og
Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages
for denne Pligt. De Kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.
§ 22 skal lyde:
Statsministeren og de øvrige Statsraadets Medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet, civile Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saaledes afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres forhen havte Gage.
Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstolene, men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei heller, mod deres Vilje, forflyttes.
Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov fastsat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne udnævnes paa Aaremaal. »