| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Jørgen Kosmo og Sverre Myrli, fra Høyre,
André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Henrik
Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Holm og lederen Ågot Valle, og
fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at det siden behandlingen
av St.meld. nr. 40 (1980-1981) har vært et viktig utgangspunkt å sikre Den
norske kirke økt frihet og uavhengighet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å påpeke viktigheten av at
Den norske kirke betraktes som et trossamfunn og ikke som et redskap til å
utøve partipolitisk virksomhet. Biskop og prost er sentrale ledere i Den
norske kirke hvis oppgave først og fremst er å være åndelige ledere for
dette trossamfunnet, ikke å være statlige embetsmenn. En forutsetning for
at Den norske kirke fritt skal kunne operere som et trossamfunn, er at det
ikke legges hinder i veien for at den også i spørsmål som strider mot ulike
politiske flertall, fritt skal kunne tilkjennegi sitt syn basert på et
religiøst fundert grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at det fra flere hold har blitt hevdet at utnevnelsesmyndigheten de senere årene synes å ha blitt nyttet som ledd i partipolitisk virksomhet i strid med Kirkens egne råd og avstemminger.
Disse medlemmer er blant annet av
disse grunner av den prinsipielle oppfatning at reformarbeidet med å
overføre større ansvar til Kirken bør fortsette, slik at et skille mellom
stat og kirke blir en realitet så snart det lar seg gjøre og nødvendige
overgangsordninger er utredet. Disse medlemmer viser for øvrig til sine
respektive merknader i tilknytning til grunnlovsforslag nr. 2, jf
Innst.S.nr.56
(2003-2004).
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vil vise til at Den norske kyrkja framleis har ei stor medlemsoppslutning i det norske folk, og banda mellom folk og kyrkje er sterke. Desse medlemene meiner det er viktig at Den norske kyrkja vert ført vidare som ei folkekyrkje. Desse medlemene ynskjer ei opa, landsdekkande, vedkjennande, tenande og misjonerande folkekyrkje, slik som Kyrkja sjølv har formulert det. Menneske i alle aldrar og livssituasjonar skal kunne kjenne tilhøyring til Kyrkja og ta del i Kyrkjas forkynning, opplæring, omsorg og fellesskap.
Desse medlemene meiner at Den norske kyrkja sjølv må ha rett til å bestemme eiga lære og ordningar. Kyrkja må òg få eit større økonomisk handlingsrom i forhold til dei omfattande oppgåver ho skal ta vare på. Desse medlemene ynskjer difor ei nyordning i forhold mellom stat og kyrkje. Nyordninga må sikre Kyrkja sjølvstyre i alle åndelege spørsmål, gje rett til òg å tilsette prostar og biskopar og innrømme Kyrkja friare rammer i økonomiforvaltinga.
Desse medlemene har merka seg at
Regjeringa har sett ned eit offentleg utval for å greie ut om moglege
endringar i tilhøvet mellom stat og kyrkje, men kan ikkje sjå at dette
utvalsarbeidet gjer det naudsynt å vente med å gje Kyrkja ansvaret for å
velje sine eigne leiarar.
Ut frå dette vil medlemen frå
Kristeleg Folkeparti stø framlegget i forslag nr. 4 i Dok.nr.12 (1999-2000)
til endring av Grunnlova § 21 og § 22, subsidiært forslag nr. 5 i det same
dokumentet.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet vil bifalle forslag nr. 5 i Dok.nr.12 (1999-2000) til
endring av Grunnloven § 21 og § 22, subsidiært forslag nr. 4 i samme
dokument.
Hvorvidt ansettelsesprosesser i Den norske kirke skal regnes for å være et indre anliggende, er et av spørsmålene det offentlig nedsatte stat/kirke-utvalget skal vurdere. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener derfor det er nødvendig å avvente konklusjonene til dette utvalget slik at Stortinget kan foreta en samlet og helhetlig vurdering av de fremlagte forslag. Det vises for øvrig til merknader i tilknytning til Dok.nr.12:02 (1999-2000) om statskirkeordningen, jf Innst.S.nr.56 (2003-2004).
På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer ikke de fremlagte endringsforslag til Grunnloven § 21 og § 22.
Hvorvidt ansettelsesprosesser i Den norske kirke skal regnes for å være et indre anliggende som ikke nødvendigvis kan sies å høre naturlig hjemme under Kongen i statsråd i en stadig mer sekularisert stat, er et av spørsmålene det offentlig nedsatte stat/kirke-utvalget skal vurdere. Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor at det er nødvendig å avvente konklusjonene til dette utvalget slik at Stortinget kan ta stilling til en samlet og helhetlig vurdering av de fremlagte forslag slik at en eventuell avvikling av statskirkeordningen kan skje på en hensiktsmessig måte. Det vises for øvrig til merknader i tilknytning til Dok.nr.12:02 (1999-2000) om statskirkeordningen, jf Innst.S.nr.56 (2003-2004).
På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer ikke de fremlagte endringsforslag til Grunnloven § 21 og § 22 på
det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til grunnlovsforslag nr. 2, jf Innst.S.nr.56 (2003-2004), der disse medlemmers prinsipielle syn på forholdet mellom stat og kirke kommer til uttrykk. Disse medlemmer ser en rekke betenkeligheter med at staten skal utnevne sentrale ledere i et trossamfunn. Etter disse medlemmers syn er imidlertid dette en ordning som henger nært sammen med det faktum at vi i dag har en statskirkeordning. Disse medlemmer konstaterer at det ikke synes å være tilstrekkelig støtte i Stortinget for å gjennomføre et skille mellom stat og kirke på det nåværende tidspunkt, og vil derfor subsidiært støtte seg til flertallets tilnærming om at spørsmålene som tas opp i grunnlovsforslag nr. 4 og 5 behandles i sammenheng med en senere avvikling av statskirkeordningen. Disse medlemmer slutter seg derfor til anbefalingen om ikke å bifalle de fremlagte forslagene.