| |
Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av Karin Andersen, tar sikte på å gi en ny § 110 d i Grunnloven om retten til bolig.
Forslagsstilleren peker på at det påhviler staten ulike plikter som skal legge til rette for at den enkelte borger får tilgang til fundamentale rettigheter slik som stemmerett, ytringsfrihet, næringsfrihet, rettssikkerhet, rett til arbeid og til et rent miljø. Grunnloven innskrenker også myndighetenes rett til å gripe inn i enkeltmenneskers liv, og pålegger myndighetene å respektere menneskerettighetene.
Det vises i forslaget til at ivaretakelse av de menneskelige behov står i sentrum for samfunnsbygging og er verdivalg som nedfelles i Grunnloven. De områdene som er nevnt i Grunnloven, er de som anses avgjørende for å ivareta samfunnets og enkeltmenneskers interesser.
Forslagsstilleren peker på at bolig er et nødvendig gode for å sikre at alle får del i demokratiske rettigheter, skole, helsestell og privatliv. Klimaet i Norge er så strengt at behovet for en bolig er udiskutabelt. Det understrekes at trygghet og likeverdighet for alle borgere i samfunnet er avhengig av tilgang til en bolig av rimelig og nøktern kvalitet for alle og at boligmangel vil øke forskjellene i samfunnet.
Det er vist til at det i mange år har vært flere tusen bostedsløse i Norge og at stadig flere verken har råd til å kjøpe eller leie bolig. Forslagsstilleren peker på at det er et alvorlig problem og uverdig at mennesker i et av verdens rikeste og kaldeste land må bo på gata eller på hospits. Nød og uverdige levekår er uttrykk for økende forskjeller og mangel på elementære goder og innebærer at menneskelige ressurser ikke blir utnyttet.
Det vises til at boligsektoren er en av de viktigste infrastrukturene i samfunnet og at den er bestemmende for livskvalitet og levekår. Markedet avspeiler ikke den reelle etterspørsel etter boliger, og krav til lønnsomhet gjør at det ikke fremskaffes nok rimelige boliger. Myndighetene må forpliktes til en sosial boligpolitikk som sikrer bolig til alle.
Forslagsstilleren viser til at bolig er et grunnleggende og helt uunnværlig gode i Norge, og at retten til bolig må nedfelles i et nytt punkt i Grunnloven § 110. Det foreslås at enhver borger som har lovlig opphold, arbeids- og bosettingstillatelse i Norge, skal være omfattet. Det pekes på at siden bolig er en materiell ting, er det mulig for staten å sikre denne retten. Ingen tungtveiende praktiske grunner taler mot forslaget.
En grunnlovsfesting av retten til bolig vil bidra til å bygge ut og forsterke det norske velferdssamfunnet og gi enkeltmennesker et vern mot å bli bostedsløse. Ulike boligløsninger kan være aktuelle. Begrepet « bolig » skal defineres på samme måte som i regelverket om bostøtte.
Det fremmes to alternative forslag til
endring av Grunnloven, alternativ A og B. Begge alternativene har samme
intensjon, den at staten gjennom lovgivning må sikre retten til bolig.
Alternativ A:
« Ny § 110 d skal lyde:
Enhver Borger har Ret til en Bolig.
Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af denne Grundsætning fastsættes ved
Lov. »
Alternativ B:
« Ny § 110 d skal lyde:
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette saaledes at enhver Borger har Ret til en Bolig.
Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov. »