| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn
Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra
Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at meldingen gjelder
statsregnskapet medregnet folketrygden for 2003, og at det i meldingen
dessuten er gitt en orientering av resultatregnskapet for Petroleumsfondet
for 2003. Komiteen tar meldingen til orientering. Komiteen viser til at
dokument fra Riksrevisjonen vil behandle konstitusjonelle antegnelser fra
Riksrevisjonen med svar og forslag til desisjon av statsregnskapet for 2003.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det på en rekke områder, både
på inntekts- og utgiftssiden, er til dels betydelige avvik mellom
statsbudsjettet og statsregnskapet for 2003. Dette viser etter disse
medlemmers oppfatning at budsjettpolitikken ikke er godt egnet til å jevne
ut svingninger i økonomien, eller detalj- eller finstyre den. Disse
medlemmer vil påpeke at dette viser at Regjeringens frykt for mindre
justeringer i statsbudsjettets utgifts- og inntektsside er betydelig
overdrevet, og at den økonomiske handlefriheten er betydelig større enn det
Regjeringen hevder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statsregnskapet viser et betydelig avvik fra det vedtatte statsbudsjettet, også i 2003. I Nasjonalbudsjettet for 2003 ble det sentrale målet for den økonomiske politikken - nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet - anslått til 30,7 mrd. kroner. I revidert budsjett ble dette oppjustert til 37,6 mrd. kroner. I nysalderingen ble anslaget for 2003 videre oppjustert til 44,4 mrd. kroner. Endelig statsregnskap for 2003 viser et underskudd på 48,1 mrd. kroner - 17,4 mrd. kroner høyere enn opprinnelig vedtatt. Disse medlemmer påpeker at dette betyr at det sterke fokuset fra Regjeringen på å holde et eksakt nivå på statsbudsjettets underskudd, i lys av dette synes underlig. Lærdommen av dette bør etter disse medlemmers oppfatning være at styring av finanspolitikken etter en bokstavtro tolkning av den såkalte handlingsregelen, er lite meningsfylt. I stedet bør fokus være på en aktivitetskorrigering i tråd med temperaturen i økonomien, med handlingsregelen som en veiledning i forhold til den langsiktige innfasingen av oljepenger i norsk økonomi.
Disse medlemmer har registrert at
Regjeringen har lagt om sin tolkning av handlingsregelen i denne retning.
Disse medlemmer vil bemerke at dette for landet er en gledelig utvikling.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Stortinget hausten 2002 vedtok eit statsbudsjett for 2003 der det strukturelle, oljekorrigerte underskotet utgjorde 30,7 mrd. kroner. Statsrekneskapen for 2003 viser eit faktisk strukturelt, oljekorrigert underskot på om lag 48,1 mrd. kroner. Den reelle bruken av oljepengar, målt ved det oljekorrigerte underskotet, auka gjennom året med 31,4 mrd. til 66,2 mrd. kroner.
Denne medlemen meiner at dette dels viser at finanspolitikken fungerer slik han skal: underskotet auka gjennom året grunna fallande skatteinntekter som fylgje av laber økonomisk vekst og aukande arbeidsløyse. Såleis bidrog finanspolitikken med automatisk stabilisering av norsk økonomi all den tid nedgangen hadde blitt sterkare dersom fallande offentlege inntekter hadde blitt dekt inn krone for krone gjennom redusert offentleg konsum og investeringar. Fjorårets utvikling viser også at handlingsregelen verken kan eller bør tolkast mekanisk: I nedgangstider er det rasjonelt å la finanspolitikken virke ved å opne for (mellombelse) større offentlege underskot.
Denne medlemen tykkjer likevel at finanspolitikken i større grad burde ha vore framsynt og førevis. Ein meir målretta næringspolitikk - medvite satsing på næringar der Noreg har ressurs- og kompetanserelaterte føremøner - hadde kunna stimulert til auka verdiskaping og betre offentleg økonomi. Underskotet på statsbudsjettet hadde også vore lågare dersom finanspolitikken i større grad tok heilskapsomsyn gjennom førebygging av helseskadar og helserelaterte offentlege utgifter.