Innst.S.nr.250 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004

1. Innledning

1.1 Generelt om denne innstillingen

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at St.prp. nr. 63 (2003-3004) behandles under kapittel 1-19 i foreliggende innstilling.

       Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen eller i B.innst.S.nr.II (2003-3004) Revidert nasjonalbudsjett 2004, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under denne innstillings kapittel 22 Komiteens tilrådning, eller under kapittel 21 Forslag fra mindretall.

       Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 63 (2003-2004) er samlet under kapittel 20 i denne innstillingen.

       Når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2004, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i B.innst.S.nr.II (2003-2004), jf St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2003-2004) og St.prp. nr. 63 (2003-2004) er fremsatt i Ot.prp.nr.68 (2003-2004), og komiteen viser til Innst.O.nr.98 (2003-2004) når det gjelder disse.

       Komiteen har avgitt innstillingen på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 63 (2003-2004), samt Finansdepartementets rettebrev til denne av 21. mai og 8. juni 2004.

1.2 St.prp. nr. 63 (2003-2004)

       Statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 50,7 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og den økonomiske utviklingen viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets inntekter og utgifter.

       Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 48,1 mrd. kroner. Det er knappe 8 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Om lag halvparten av denne budsjettsvekkelsen i 2003 har sammenheng med lavere skatte- og avgiftsinngang. I tillegg er det økte utgifter, blant annet under folketrygden.

       Regnskapsinformasjonen for 2003 trekker i retning av at også skatte- og avgiftsanslagene for 2004 justeres ned. Sammenliknet med saldert budsjett bidrar nye anslag for skatter, avgifter, dagpenger og renter til å øke statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd med 4 1/2 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med at lav prisvekst i inneværende år bl.a bidrar til å bremse veksten i momsinnbetalingene. Lavere lønnsvekst enn tidligere anslått trekker også i retning av at skatteinngangen blir noe lavere enn tidligere forutsatt.

       Regjeringens forslag til bevilgningsendringer for 2004 innebærer at anslagsendringer knyttet til skatteinntekter, dagpenger og renter ikke dekkes inn ved budsjettiltak. Andre anslagsendringer og forslag til økte utgifter og reduserte inntekter er derimot dekket inn. Forslagene innebærer dermed et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 55,2 mrd. kroner, som er en økning på rundt 5,75 mrd. 2004-kroner fra 2003. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,2 %. Samlet sett virker den foreslåtte budsjettpolitikken for 2004 om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, og støtter opp under en balansert utvikling i norsk økonomi framover.

       I forbindelse med denne proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om netto økte utgifter på 1,4 mrd. kroner, mens forslagene på inntektssiden innebærer om lag tilsvarende økte inntekter. Bevilgningsendringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er da holdt utenom.

       Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2,25 % sammenliknet med regnskap for 2003. I ( St.prp. nr. 1 (2003-2004)) Gul bok for 2004-budsjettet ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 %.

       I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.

       Det er i pkt. 1.2 i proposisjonen redegjort for endringer på statsbudsjettet siden budsjettet ble saldert høsten 2003.

       Videre er det under pkt. 1.3 redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen.

       Det er under pkt. 1.4 i proposisjonen redegjort for fordeling av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2004. Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 75 mill. kroner. Innsparingen i statsforvaltningen fordelt på kapittel og post, fremgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i « fra-beløpet » som inngår i forslag til vedtak som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

1.3 Avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om Revidert nasjonalbudsjett for 2004

       Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt « avtalepartene ») er enige om en helhetlig avtale om Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

       Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2004, med følgende endringer:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet tar til etterretning at det er inngått forlik om Revidert nasjonalbudsjett for 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

       Disse medlemmer vil peke på at noen av de endringer som er fremforhandlet, er riktige og nødvendige forbedringer i forhold til Regjeringens forslag, men langt fra tilstrekkelig verken for å rette opp den sosiale profilen, bedre grunnlaget for økt sysselsetting, løse utfordringen for landets sykehus osv.

       Disse medlemmer konstaterer at det fremforhandlede opplegg innebærer en økning i bruk av oljepenger med 700 mill. kroner. Med tanke på at både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gang på gang understreker nødvendigheten av stramme budsjetter og budsjettbalanse, fremstår dette nå i et svært kunstig lys. Handlingsregelen fremstår nå mer og mer som en regel som defineres av hva Arbeiderpartiet og regjeringspartiene til enhver tid måtte bli enige om.

       For disse medlemmer er det bare å slå fast at regjeringspartiene, og da særlig Høyre, og Arbeiderpartiet som søker å fremstille seg som hovedmotstandere i norsk politikk, har gjort opp statsbudsjettet for 2004 sammen to ganger og dermed er enige om det alt vesentligste i norsk politikk.

       Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet gjennom hele vinteren har anklaget Regjeringen for å ikke satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledigheten. Disse medlemmer er enig at Regjeringen ikke har foretatt seg tilstrekkelig, men registrerer at et forlik på 1,3 mrd. kroner, hvorav om lag 600 mill. kroner går til arbeidsmarkedstiltak og nærings- og distriktspolitikk, er det som utgjør den store forskjellen for Arbeiderpartiet. Etter disse medlemmers oppfatning ligger budsjettforliket langt unna å gi tilfredsstillende løsninger på de utfordringer landets arbeidsledige står overfor.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forliket mellom Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er glad for den retning forliket fikk, men konstaterer at det i all hovedsak dreide seg om å rette opp usosiale kutt fra Regjeringa, og at omfanget av forliket er meget begrenset.

       Disse medlemmer konstaterer videre at på tross av et meget beskjedent omfang klarte ikke forlikspartiene å dekke inn mer enn ca 600 mill. kroner av et forlik på bare 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer er forbauset over at det, etter særlig Regjeringspartiet Høyres retorikk om at det ikke må brukes mer oljepenger. Disse 700 mill. kroner kommer i tillegg til de 4,5 mrd. kroner som Regjeringa ikke dekket inn i fremlegget til revidert og de 16,5 mrd. kroner som Regjeringen ikke dekket inn i det ordinære budsjettet. Regjeringen har med andre ord brukt 21,7 mrd. mer enn den såkalte handlingsregelen anbefaler. Etter disse medlemmers mening er en fleksibel forståelse av bruk av oljepenger fornuftig, og i tråd med det Sosialistisk Venstreparti har sagt siden regelen ble innført. Det spesielle er at de partier som har snakket høyest om uansvarlig bruk av oljepenger, og behovet for en handlingsregel for innfasing oljepenger, er de første som bryter den. Og det paradoksale er at det ikke er situasjonen i økonomien som er avgjørende for bruken av ekstra oljepenger, men vanskeligheter med å få budsjettet i balanse.

       Disse medlemmer kan ikke forstå dette på noen annen måte at handlingsregelen ikke lenger er annet enn en løs anbefaling fra Regjeringens side, og at den kan tøyes slik Regjeringen finner det behagelig.

       Disse medlemmer fastholder at det i dagens økonomiske virkelighet, er det viktigste å få ledige hender i arbeid, og å redusere forskjellsutviklingen i samfunnet vårt. Det gjør man best ved omprioriteringer, ikke ved skattelettelser og økt pengebruk.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil støtte de merknader som inngår i budsjettavtalen. Dette medlem vil foreslå et høgere beløp til helseforetakene.